DeVos bommet om historisk svarte læresteder

Utdanningsminster Betsy DeVos kalte USAs historisk svarte læresteder «pionerer» innen fritt skolevalg. Det setter sinner i kok i akademia.

Trump-regjeringen forbereder denne uken en presidentordre som angår USAs historisk svarte læresteder — ca. 100 høyskoler og universiteter i USA som ble etablert først og fremst for å utdanne svarte menn og kvinner.

I den anledning inviterte DeVos rektorer og andre ledere ved disse lærestedene (som på engelsk kalles historically black colleges and universities, eller HBCUs) til Det hvite hus. Pressemeldingen om møtet var full av ros for lærestedene.

HBCUs are real pioneers when it comes to school choice. They are living proof that when more options are provided to students, they are afforded greater access and greater quality. Their success has shown that more options help students flourish.

Fritt skolevalg er en konservativ hjertesak i USA, og DeVos har vært en sterk forkjemper for at familier skal kunne velge mellom offentlige og private skoler, og at privatskoler skal få større tilgang til offentlige midler.

De historisk svarte lærestedene var ikke begeistret for å bli brukt som et argument for fritt skolevalg, derimot. HBCUs ble etablert nettopp fordi svarte amerikanere ikke kunne velge seg inn på hvilket som helst universitet. På grunn av raseskillet i USA måtte de rett og slett starte sine egne læresteder.

Akademikere som Marybeth Gasman var raskt ute med å kritisere DeVos.

Uttalelsen gjør lite for å hjelpe DeVos bedre inntrykket av at hun mangler kunnskap om utdanning. Under høringen i Senatet slet hun åpenbart med å skille mellom utdanningsbegreper. I forrige uke sa hun at liberale professorer forteller studenter «what to do, what to say, and more ominously, what to think».

DeVos ble godkjent av Senatet med minst mulig margin, 51-50. For første gang i amerikansk historie måtte visepresidenten, Mike Pence, avgi den avgjørende stemmen for å godkjenne et regjeringsmedlem.