Mitt Romney var guvernør i Massachusetts før han ble republikanernes presidentkandidat i 2012. (Foto: State of Massachusetts)

Guvernørvervene er viktige, ikke bare fordi de har stor makt og innflytelse i de respektive delstatene, men også fordi de ofte er springbrett for senatskarrierer og presidentnominasjoner. I tillegg har de fleste en vetorolle i nytegningen av kongresseter, som vil bli foretatt etter folketellingen i 2020. De fleste som blir valgt i år vil være favoritter til gjenvalg i 2020.

I motsetning til i mellomvalgene for to år siden, er det ganske få guvernørvalg i 2016. I tillegg til de vanlige elleve delstatene med guvernørvalg i presidentvalgår, er det et spesialvalg i Oregon. Det er demokratene som har flest embeter å forsvare, da de leder åtte av de tolv i dag.

Per lørdag 1. oktober tror jeg demokratene vinner netto ett sete, men alt fra to seters gevinst for demokratene til fem seters gevinst for republikanerne er innenfor det jeg anser som fullt mulig. Ved en konservativ bølge kan ytterligere to demokratiske stater være utsatt, men det er ingenting som tyder på en slik utvikling i dag.

En kjapp gjennomgang av de tolv delstatene:

Delaware

Her kan ikke Jack Markell (D) ta gjenvalg. Kongressmann John Carney (D) er tidligere viseguvernør og tapte den demokratiske guvernørnominasjonen til Markell for åtte år siden. Han utfordres av delstatssenator Colin Bonini (R), som er en seriøs kandidat. Dog er denne delstaten for demokratisk, og Carney en for sterk kandidat, til at republikanerne skal ha noen sjanse, med mindre Carney roter det til for seg.

Vurdering: Trolig demokratisk, på grensen til trygg.

Indiana

Guvernør Mike Pence (R) vant knappere enn delstatens politiske grunnlegning skulle tilsi i 2012 og var på forhånd ikke veldig populær da han ble plukket som Donald Trumps visepresidentkandidat. Partistyret oppnevnte viseguvernør og mangeårig partikanin Eric Holcomb til ny kandidat, men han startet racet som ganske ukjent og har slitt for å profilere seg som noe annet enn en grå skygge av Pence. Hans demokratiske konkurrent er mannen som Pence såvidt slo i 2012, advokat og tidligere delstatsrepresentant John Gregg. Indiana er en moderat konservativ delstat, men så langt har ikke Holcomb klart å legge Gregg bak seg.

Vurdering: Svakt republikansk.

Missouri

Guvernør Jay Nixon (D) kan ikke stille til gjenvalg og er dertil ganske upopulær. Demokratene nominerte justisminister Chris Koster, som er en solid, om enn ikke veldig karismatisk kandidat. Republikanerne har i åtte år siklet på guvernørjobben i Missouri, som til tross for at delstaten har gått klart i republikansk favør når det gjelder føderale valg, har tendert til å velge demokrater på lokalplanet. Etter et ganske bittert primærvalg nominerte de veteran og investor Eric Greitens, men han har slitt med å samle partiet og har ligget noen prosent etter på målingene. Jeg har derfor endret min vurdering av hvilket parti som er favoritt her, men jeg vil understreke at dette fortsatt er svært åpent.

Vurdering: Svakt demokratisk.

Montana

Guvernør Steve Bullock (D) er en liberaler i en delstat som, i likhet med Missouri, tenderer mot høyre føderalt, men som fortsetter å velge demokrater lokalt. Han er dertil en av unionens mest populære guvernører ifølge meningsmålingene. Republikanerne nominerte datamilliardæren Greg Gianforte, som er ganske så verdikonservativ, til tross for at han prøver å gjøre økonomi og jobbskaping til hovedsaker i valgkampen. Alt tyder på jevnt race, men Bullocks personlige popularitet gjør at jeg tror han får gjenvalg.

Vurdering: Svakt demokratisk.

New Hampshire

Guvernør Maggie Hassan (D) sikter mot Senatet etter tre perioder (New Hampshire har toårige valgperioder) og demokratene nominerte eksekutivråd Colin Van Ostern til å erstatte henne. Han får republikansk konkurranse fra sin kollega i eksekutivrådet, Chris Sununu, som kommer fra New Hampshires sterkeste konservative familie. Faren var guvernør og deretter stabssjef for George H. W. Bush og broren var senator. Denne delstaten er kanskje den mest åpne, og vurderingen den mest usikre av de 12 statene.

Vurdering: Svakt demokratisk.

North Carolina

Tidligere borgermester i Charlotte, guvernør Pat McCrory (R) har vært utsatt siden han slo den upopulære demokratiske guvernøren Bev Perdue i 2012. Demokratene nominerte den antagelig sterkeste kandidaten de hadde, justisminister Roy Cooper, og delstaten har tradisjonelt valgt demokrater lokalt. McCrory har dertil fått mye pepper fordi delstatsforsamlingen har vedtatt det som er blitt oppfattet som anti-homofile lover og boikotter og trusler om boikotter har florert det siste året. Mange sentrumsvelgere håper at Cooper kan rette opp inntrykket og få delstaten tilbake til «business as usual» og han har da også ledet på de fleste målinger. Dog er det fortsatt jevnt og McCrory skal ikke på noen måte avskrives.

Vurdering: Svakt demokratisk.

North Dakota

Guvernør Jack Dalrymple (R) tar ikke gjenvalg. Republikanerne vraket justisminister Wayne Stenehjem til fordel for datamilliardær og forretningsmann Doug Burgum i nominasjonsvalget. Demokratene nominerte som vanlig et heller ukjent slaktoffer, denne gang landbrukskonsulent og delstatsrepresentant Marvin Nelson. North Dakota er og blir en konservativ stat og Burgum er, til tross for null politisk erfaring, overveldende favoritt i november.

Vurdering: Trygt republikansk.

Oregon

Guvernør John Kitzhaber (D) måtte gå av kort tid inn i sin tredje guvernørperiode pga. samrøre mellom lobbyistkjæresten og diverse saker i delstatsadministrasjonen. Administrasjonsminister Kate Brown (D) rykket opp til guvernørjobben og må på valg i høst for de to siste årene av Kitzhabers embetsperiode. Republikanerne nominerte den velstående legen Bud Pierce, som tidligere var leder for Oregons medisinerforening. Pierce er en seriøs kandidat og har ikke ligget avskrekkende langt bak på de fleste målingene, men Brown har ikke foretatt seg noe som skulle gi velgerne grunn til å gi henne avskjed, og da vinner en demokrat i Oregon.

Vurdering: Trygt demokratisk.

Utah

Guvernør Gary Herbert (R) rykket først opp da guvernør Jon Huntsman (R) ble utnevnt til ambassadør i Kina i 2009. Han ble senere gjenvalgt i et suppleringsvalg i 2010 og det ordinære valget i 2012. Han er en av USAs mest populære guvernører, til tross for at han er relativt moderat i en dypt konservativ stat. Han tapte nominasjonsmøtet, men feide unna all motstand i det følgende primærvalget. Demokratene nominerte Gary Weinholz, en politisk ganske ukjent forretningsmann. Han kommer også til å bli feid av banen.

Vurdering: Trygt republikansk.

Vermont

En av de politisk mest uberegnelige delstater i unionen går klart demokratisk i føderale valg, men velger mer enn gjerne moderate republikanere lokalt. Guvernør Peter Shumlin (D) tar ikke gjenvalg, og er heller ikke særlig populær i egne kretser. Partiet hadde et jevnt nominasjonsvalg og landet på tidligere transportminister Sue Minter. Hun er seriøs og politisk forholdsvis sentrumsorientert, men er ikke veldig godt kjent og heller ikke særlig karismatisk. Republikanerne nominerte viseguvernør Phil Scott, som ble gjenvalgt med stor margin samtidig som delstaten gjenvalgte Bernie Sanders til Senatet sist. På et sted der personlige egenskaper betyr mye og der kandidatene faktisk har en reell sjanse til å møte velgerne personlig, har Scott en langt større sjanse enn partiforholdene skulle tilsi. Minster er fortsatt knapp favoritt i denne liberale staten, men ingen bør sjokkeres om den gir både Hillary Clinton og Phil Scott seire i november.

Vurdering: Svakt demokratisk.

Washington

Denne moderate delstaten i nordvest er den staten som har gått lengst med demokratiske guvernører. Tidligere kongressmann Jay Inslee (D) ble første gang valgt i 2012 og det meste tyder på at han får fire nye år, selv om han ikke akkurat vekker voldsom entusiasme lokalt. Republikanerne nominerte havnekommissær i Seattle, Bill Bryant. Han er ganske så ukjent for de fleste velgerne og vil trolig bli fort glemt etter valget i november. Når jeg allikevel har en flik av tvil om hvor trygt dette er, skyldes det nettopp at velgerne på et eller annet tidspunkt må bli lei av den demokratiske dominansen til toppvervet, særlig når delstatsforsamlingen er svært jevnt sammensatt. Dersom velgerne går lei i år står Inslee lagelig til for hugg, mens Bryant er akkurat passe grå nok til at det vil være ufarlig å velge ham.

Vurdering: Trolig demokratisk.

West Virginia

Guvernør Earl Ray Tomblin (D) kan ikke ta gjenvalg. Demokratene nominerte forretningsmann og milliardær (og ex-republikaner!) Jim Justice til å erstatte ham. Republikanerne nominerte lederen i delstatssenatet, bilforhandler Bill Cole. Republikanerne har fått vind i seilene i denne tradisjonelt demokratiske delstaten og erobret begge kamre i delstatsforsamlingen i 2014. Dog har delstatsvervene vist seg noe seigere å ta og Justice har ledet på alle målinger så langt. West Virginia vil gi Donald Trump en klar seier, men andre republikanere i delstaten kan ikke regne med å surfe på hans støtte.

Vurdering: Svakt demokratisk.