Høstfargene i New Hampshire lokker turister fra hele USA. (By Someone35 – Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15702944)

Det er nominasjonsvalg i New Hampshire i natt. Valglokalene stenger kl. 02:00 i natt, norsk tid og du kan følge opptellingen hos Associated Press. Det knytter seg spenning til hvorvidt velgerne kaster en kongressmann allerede i nominasjonskampen, samt hvem de plukker som partienes guvernørkandidater.

SENATOR

Kelly Ayotte. (Foto: Kongressen)
Renomineres: Kelly Ayotte. (Foto: Kongressen)

Jurist Kelly Ayotte (f.1968) er tidligere justisminister i delstaten og vant sitt første senatsvalg i 2010 med 60%. Hun utfordres internt av tidligere delstatssenator Jim Rubens, tidligere delstatsrepresentant Tom Alciere, taktekker Gerard Beloin og Stanley Emanuel.

Grei renominasjon.

REPRESENTANTER

Frank Guinta. (Foto: Kongressen)
Utsatt: Frank Guinta. (Foto: Kongressen)

Distrikt 1 omfatter sørøstlige deler av staten.

Forsikringsmann og borgermester Frank Guinta (f.1970), ble første gang valgt for republikanerne i 2010, men tapte setet i 2012. Han tok det tilbake i 2014 med knappe 52%.

Han har hatt en del selvpåførte skandaler rundt seg. Den desidert viktigste er en valgkampfinansieringssak der han i realitetet lånte penger av sine foreldre ulovlig og måtte betale tilbake alt.

Rich Ashooh. (Foto: Twitter)
Velstående utfordrer: Rich Ashooh. (Foto: Twitter)

Han utfordres internt av forretningsmann Rich Ashooh, landskapsarkitektene Michael Callis og Jamieson Gradert og Robert Risley.

Ashooh anses som en seriøs motstander og har samlet inn brukbart med både penger og støtteerklæringer og er ikke minst fri fra Guintas skandaler. Republikanerne har trolig en bedre sjanse til å holde dette setet dersom Ashooh slår ut Guinta i natt.

Svak fordel Ashooh.


Distrikt 2 omfatter resten av staten, inkludert byene Concord og Nashua.

Jurist og lobbyist Ann Kuster (f.1956) tok setet på andre forsøk i 2012. Hun tok knappe 55% i 2014.

Jack Flanagan. (Foto: Twitter)
Knapp favoritt: Jack Flanagan. (Foto: Twitter)

For republikanerne stiller delstatsrepresentant Eric Estevez, de tidligere delstatsrepresentantene Jack Flanagan og Jim Lawrence, butikkeier Walter Kelly, advokat Andy Martin, Jay Mercer og elektriker Casey Newell.

Ingen av dem har samlet inn noe særlig med penger og det er ikke offentliggjort noen målinger, men jeg holder en liten knapp på at Flanagan, som tidligere leder av delstatshuset, er kjent nok til å vinne her.

DELSTATSVERV

New Hampshire har 2-årige valgperioder, i likhet med Vermont. Jurist Maggie Hassan (f.1958), som kom fra posten som leder av delstatssenatet, vant sitt første guvernørvalg i 2012 og tok drøye 52% i 2014. Hun stiller til Senatet i 2016 og både nominasjonene og selve valget er pr nå helt åpne.

Demokratene har fem kandidater, hvorav tre er seriøse. De to uten sjanser er forfatter Derek Dextrase og radiovert og libertarianer Ian Freeman.

Steve Marchand. (Foto: Facebook)
Moderat: Steve Marchand. (Foto: Facebook)

Steve Marchand er tidligere borgermester i Portsmouth, en småby med rundt 20.000 innbyggere. Han er partner i et konsulentfirma og har tidligere jobbet for delstatsuniversitetet og for flere demokratiske kongress- og guvernørkampanjer. Politisk er han klart sentrumsorientert og han er bla. leder for delstatsavdelingen av No Labels, en tverrpolitisk organisasjon, stort sett for moderate politikere og næringslivsfolk. Det er ikke nødvendigvis noe pre i et nominasjonvalg, siden partiaktivister tenderer til å avsky No Labels.

Mark Connolly. (Foto: Twitter)
Korrupsjonsjeger: Mark Connolly. (Foto: Twitter)

En annen seriøs kandidat er tidligere delstatsrepresentant, assisterende administrasjonsminister og direktør for delstatens finanstilsyn, Mark Connolly. Han er kjent i New Hampshire for å ha ledet noen saker mot store finansielle institusjoner og for at han trakk seg i protest mot delstatens håndtering av en svindelsak. Han har fått en del støtte fra fagforeninger og har samlet inn greit med cash.

Colin Van Ostern. (Foto: Facebook)
Svak favoritt: Colin Van Ostern. (Foto: Facebook)

Den tredje seriøse kandidaten er eksekutivrådsmedlem Colin Van Ostern. New Hampshire holder seg med et råd på fem folkevalgte medlemmer, som bla. har vetorett over utnevnelser og benådninger og kontrakter verdt over 10.000 dollar. Van Ostern har bakgrunn som forretningsmann og jobber nå for et universitet. Han var tidligst ute av de demokratiske kandidatene, og har samlet inn mest penger og støtteerklæringer.

Jeg regner Van Ostern som svak favoritt i natt.

For republikanerne stiller fem kandidater, hvorav fire er seriøse, mens selger Jon Lavoie er sjanseløs.

Frank Edelblut. (Foto: Twitter)
Velstående: Frank Edelblut. (Foto: Twitter)

Den kandidaten som har mest penger er den velstående delstatsrepresentanten og forretningsmannen Frank Edelblut. Han har ikke vært redd for å finansiere egen valgkamp, men har på den annen side ikke dratt inn så mye fra andre kilder – noe som kan tyde på at han har mer penger enn velgere. Edelblut kommer definitivt fra de mer verdikonservative deler av partiet og disse har historisk sett liten innflytelse i New Hampshire.

Jeanie Forrester. (Foto: Facebook)
Eneste kvinne: Jeanie Forrester. (Foto: Facebook)

Delstatssenator og forretningskvinne Jeanie Forrester har vært rådmann i et par småbyer og rådgiver for tidligere guvernør John Sununu. Også hun kommer fra den mer verdikonservative delen av partiet, men som eneste kvinne har hun muligens bredere appell enn Edelblut og som leder for Senatets finanskomite har hun også en viss troverdighet blant de fiskalkonservative. Hun har også fått støtte fra lokalavisen Union Leader, som er blant de få avisene som fortsatt har en viss betydning.

Ted Gatsas. (Foto: Twitter)
Samlet inn mest: Ted Gatsas. (Foto: Twitter)

Den tredje kandidaten er borgermesteren i Manchester, Ted Gatsas. Han har lenge flørtet med å stille, men tok altså skrittet fullt ut i år. Gatsas har lenge vært ansett som en populær borgermester med en trygg base for den dagen han ønsket å stille, men han ble bare såvidt gjenvalgt i 2015. Han har også erfaring fra delstatssenatet og har et bredt kontaktnett i delstaten, som har tillatt ham å samle inn mest penger. Han appellerer til den mer moderate, pragmatiske delen av partiet som ofte har hatt makten i delstaten.

Chris Sununu. (Foto: Wikipedia)
Kjent etternavn: Chris Sununu. (Foto: Wikipedia)

Den siste seriøse kandidaten er eksekutivrådsmedlem Chris Sununu, som er sønn av en tidligere guvernør og bror av en tidligere senator. Også han hadde nok håpet å ikke få seriøse motkandidater, men her tok han altså feil. I enda større grad enn kollega Van Ostern har han måttet kjempe for nominasjonen og som den mest kjente kandidaten har han fått mesteparten av skytset mot seg fra de andre. I likhet med Gatsas trekker han nok mest velgere fra den moderate fløyen.

Sunununavnet er sterkt i New Hampshire og av den grunn holder jeg en knapp på Chris Sununu, men alle fire har en sjanse.

Ingen kommentarer