God morgen! Det er mandag 5. september, helgen har vært preget av finlesing av FBIs nye Clinton-dokumenter, og Morgenkaffen er servert.
«For centuries, the African-American church has been the conscience of this country. So true. The African-American faith community has been one of Gods greatest gifts to America and it’s people.»
Donald Trump til en svart menighet i Detroit på lørdag.
NYHETER
Enighet om Paris-avtalen. President Barack Obama møtte lørdag Kinas president Xí Jìnpíng i Hangzhou for G20-toppmøtet som startet søndag. Begge stormaktene har uttrykt at de nå ønsker å ratifisere Paris-avtalen som ble vedtatt 12. desember i fjor. Til sammen er partene ansvarlige for 38% av verdens klima-utslipp.
Den amerikanske presidenten hviler på sin fullmaktsrett, den vi kaller «executive order». Kongressen stiller spørsmål til hvorvidt det er legitimt for presidenten å gå inn for å ratifisere avtalen. Den amerikanske grunnloven gir presidenten makt til å lage traktater med råd og godkjenning med 2/3 flertall i Senatet. Det ville trolig ikke blitt flertall om å ratifisere avtalen i den republikanskstyrte Kongressen hadde godkjennelsen kommet opp for votering, men det er det heller ingen presedens som tilsier at den må. Avtalen trer ikke endelig i kraft før de 55 landene som til sammen står for 55% av verdens klimautslipp har ratifisert den. Les mer.
Anstrengt velkomst på G20-toppmøtet. Den amerikanske presidenten skal ha ankommet Hangzhou noe mindre komfortabelt en øvrige statsledere. Da Air Force One landet ble ikke flyet møtt med trappen dekket av den røde løperen som statsledere i blant annet England, Russland og India steg ned fra, og president Obama ble nødt til å benytte bakdøren på flyet.
I tillegg til trøbbel med trappen skal det ha blitt anstrengt stemning da en kinesisk tjenestemann hindret Obamas sikkerhetsrådgiver Susan Rice å komme seg til bilene som ventet nede på bakken. Samme mann skal ha ropt «dette er vårt land, dette er vår flyplass» da en av presidentens hjelpere dirigerte pressen. Les mer.
#2016SIRKUSET
Det er 21 dager igjen til den første tv-debatten og 64 dager igjen til valgdagen. Noen av de viktigste sakene fra valgkampen i løpet av helgen:
Hillary Clintons e-postproblemer fortsetter. Fredag publiserte FBI notater og dokumenter i forbindelse med intervjuet av Hillary Clinton i starten av juli. Du leser alt her, og vi kommer tilbake med mer i ukas AMPOLCAST. Dokumentene inneholder en rekke detaljer som stiller henne og en rekke av medarbeiderne hennes i et dårlig lys. Et annet problem: Det er snart ett år siden Bernie Sanders sa «The American people are sick and tired of hearing about your damn emails!», men saken ruller altså videre. Les mer.
Bernie Sanders legger ut på valgkampstien for Hillary Clinton. I dag legger Sanders ut for å sanke stemmer for sin tidligere konkurrent, den demokratiske presidentkandidaten Hillary Clinton. NBCs Meet the Press intervjuet senatoren i går. En av gruppene Sanders kan gjøre seg gjeldene for på Clintons vegne er millennials, unge i alderen 18-34. Nyhetsanker Chuck Todd presenterte tall fra august i år til senatoren som til sammen viste høyere oppslutning rundt de to tredjepartikandidatene Jill Stein og Gary Johnson med 29 %, enn for Donald Trump med 28 %. Dette er til kontrast fra velgere i alle aldersgrupper totalt, der Clinton og Trump begge skårer seks prosentpoeng bedre, mens tredjepartikandidatenes totale oppslutning er på 15 %.
Sanders var storfavoritt blant millennials under sin nominasjonskamp, og mye av hans tidligere støtte har nå gått til tredjepartikandidatene fra de grønne og fra libertarianerne. Senatoren fikk spørsmål om hva han ville sagt til tilhengerne sine for å skifte tilhørigheten deres. Sanders oppfordret til å se på sakene som påvirker amerikanerne i dag. Han presiserte at det enten blir Trump eller Clinton som blir den neste amerikanske presidenten, og at det for ham ikke er noen tvil om at Hillary Clinton er den overlegent beste kandidaten.
Todd viser etter Sanders-intervjuet til tall på at Stein og Johnsons oppslutning i mye større grad vil gå ut over Clintons stemmer enn Trumps. Se mer.
Trump møter både motstand og ros etter nytt forsøk på å strekke ut hånden til svarte velgere. Lørdag var Donald Trump i Detroit på kirkebesøk i Great Faith Ministry Church. Som sin første store tale til en i hovedsak svart forsamling, snakket Trump om økonomiske visjoner samt verdien av religion og samhold. Trump uttrykker at han ønsker å lære. Videre sier presidentkandidaten at han innser at urettferdigheten afro-amerikanerne har opplevd fortsatt er gjeldende og at han ønsker å skape et USA som vil fremme alle. Av deltagere på kirkesamlingen fant vi blant annet tidligere presidenthåpefull Dr. Ben Carson, som nå er en uttalt Trump-støttespiller.
Trumps opptreden skapte også protester. Mange hadde møtt opp til demonstrasjon utenfor kirken. Enkelte demonstranter uttrykke at Trumps hensikter ikke lå i afro-amerikanerens interesse, men at det heller dreide seg om opportunisme og stemmesanking.
DEBATTENE:
Den første TV-debatten mellom Clinton og Trump vil finne sted 26. september ved Hofstra University i Hampstead, New York. Debatten modereres av Lester Holt, som er nyhetsanker for NBC Nightly News.
Den éne visepresident-debatten går av stabelen på Longwood University i Farmville, Virginia den 4. oktober. Denne modereres av CBS News’ Elaine Quijano.
Den andre TV-debatten mellom Clinton og Trump er en «town hall»-debatt. Her kommer ABC-korrespondent Martha Raddatz og CNN-anker Anderson Cooper til å lede debatten. Den arrangeres 9. oktober ved Washington University i St. Louis, Missouri.
Den tredje og siste tv-debatten mellom Clinton og Trump sendes live fra Las Vegas, Nevada den 19. oktober. Her vil Fox News-anker Chris Wallace moderere. Les mer.
Hvor mange kandidater vil bli representert? For at kandidatene skal få opptre på TV-debattene må de ha minst 15% oppslutning samt stille til valg i tilstrekkelig mange distrikter, slik at det er teoretisk mulig å få 270 av valgmannstemmene. I tillegg til republikanernes kandidat Donald Trump og demokratenes kandidat Hillary Clinton, har både libertarianernes Gary Johnson og de grønnes Jill Stein en teoretisk mulighet til å bli representert. De må da komme seg over 15%-grensen, en grense som bestemmes av utvalgte målinger. Det ser ikke ut som om verken Johnson eller Stein kommer til å klatre tilstrekkelig på målingene. Les mer.
VALGSNACKS
Servert av Jon Henrik Gilhuus:
Det er et primærvalg i Massachusetts 9. kongressdistrikt torsdag. En egen sak kommer på AmerikanskPolitikk.no på formiddagen.
Louisiana senator: Republikanske Remington har målt og finner finansminister John Kennedy (R) i ledelsen med 27%, mot 16% for tjenestekommissær Foster Campbell (D) på andreplass og 13% for kongressmann Charles Boustany på tredje. I en hypotetisk andre omgang vinner Kennedy 51 – 27 over Campbell.
Missouri senator: Senator Claire McCaskill (D) vil stille til gjenvalg i 2018.
Arizona distrikt 5: Sjokkerende utvikling i dette trygt republikanske distriktet, der delstatssenator Andy Biggs slo advokat Christine Jones med NI stemmer etter at alle forhåndsstemmer var talt opp natt til natt til lørdag. Jones hadde en ledelse på nesten 900 stemmer onsdag morgen, så dersom dette holder seg, er det en av de største overraskelser i nyere amerikansk, politisk historie. Hele greia går nå til en endelig (?) omtelling.
Hawaii distrikt 1 & 2: Den republikanske kandidaten i distriktet, forretningskvinne Angela Kaaihue, beskyldes av eget parti for rasisme. I tillegg har hun akkurat meldt seg på det demokratiske suppleringsvalget i distrikt 1.
Kentucky distrikt 1: Kongressmann Ed Whitfield (R), som uansett ikke søker gjenvalg i år, vil gå av tirsdag 6. september. Det blir avholdt et suppleringsvalg samtidig med det ordinære valget i november.
Nevada distrikt 4: Kongressmann Cresent Hardy (R) hadde et hjerteinfarkt mandag, men er ventet å være tilbake for fullt i løpet av få dager.
Georgia guvernør: Det har begynt å gå spekulasjoner om at tidligere guvernør Sonny Perdue (R) vil prøve å gjenvinne sin gamle jobb i 2018. Perdue var guvernør i de foregående åtte år før Nathan Deal (R), den nåværende guvernøren.
Idaho guvernør: I tillegg til viseguvernør Brad Little, vil tidligere delstatssenator Russ Fulcher stille til guvernør i 2018. Fulcher stilte mot sittende guvernør Butch Otter i 2014 og tok 44% i det republikanske primærvalget.
Maine guvernør: Guvernør Paul LePage (R) vil ikke utelukke at han vil gå av før embetsperiodens utløp. Den kontroversielle LePage har vært i særlig hardt vær i det siste, med trusler og påstander om rasisme. Dersom han går av vil lederen i delstatssenatet, Michael Thibodeau (R) ta over.
Pennsylvania justis: Generalinspektør Bruce Beemer (D) ble tirsdag sverget inn som ny justisminister. Den forrige, Kathleen Kane (D), måtte gå av fordi hun ble dømt for flere lovbrudd. Beemer sitter frem til embetsperioden utløper i januar.
Virginia guvernør: Delstatssenator Frank Wagner blir fjerde republikaner til å stille til dette vervet. Han sier at avgjørelsen delvis er et resultat av at partistyret vedtok at nominasjonen skal foretas ved primærvalg og ikke konvent.
DAGENS ARTIKLER
«Lawmakers likely to do what they do best: the bare minimum» av Andrew Taylor (Associated Press): «We are not doing anything into next year and every Republican should be aware of that right now,» said Senate Minority Leader Harry Reid, D-Nev.»
«Jeff Flake: Clinton could win Arizona» av Louis Nelson (Politico): «Arizona should still be a red state. But Donald Trump, with the rhetoric that he’s under and the characterizations of, you know, many of the state’s population, have put the state in play. And unfortunately, you know, that leads to Democrats spending a lot of money here, unfortunately for Republicans.»
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. Vi anbefaler også et abonnement på AMPOLCAST – Norges største, beste og eneste podkast om amerikansk politikk.
