Donna Edwards og Chris Van Hollen (Foto: Karikatur av DonkeyHotey v/Flickr Creative Commons License).
Vi fortsetter med nominasjonsvalgene for 2016 og denne uken er turen kommet til Maryland.
I tillegg til de vanlige kongressnominasjonene skal det velges ny borgermester i storbyen Baltimore, og her er seier i det demokratiske primærvalget ensbetydende med å bli valgt.
Valglokalene i Maryland stenger kl. 02:00 norsk tid, og du kan følge opptellingen hos Associated Press.
SENATET
Demokraten Barbara Mikulski ble første gang valgt i 1986 og tok 62% i 2010, men stiller ikke til gjenvalg. Dette valget er i praksis en kamp mellom de to kongressrepresentantene som stiller; Chris Van Hollen (f.1959) og Donna Edwards (f.1958).
Edwards kom inn i Kongressen etter å ha slått ut en sittende demokrat i primærvalget 2008 og har i stor grad markert seg som en forkjemper for progressive saker i Huset. Hun ventes å ta brorparten av, men langt fra alle, svarte velgere, som normalt utgjør en stor del av demokratene her.
Hennes temmelig radikale synspunkter, og kanskje mest hennes ubøyelige trang til å hevde dem høyt og tydelig har gjort at hun har få venner i Huset og pengeinnsamlingen har vært tilsvarende svak. Dette er imidlertid i noen grad blitt oppveiet av 3 millioner dollar i TV-reklame fra EMILYs List og mindre beløp fra andre, lignende organisasjoner langt ute på venstre fløy.
Van Hollen ble valgt inn i 2006 og har en litt mer moderat profil; dog er han trygt plassert på venstresiden av partiet. Han ledet demokratenes nasjonale valgkampgruppe i brakvalget i 2008, men også under det katastrofale 2010-valget.
Van Hollen var av mange tippet å være Nancy Pelosis håndplukkede etterfølger som leder for demokratene i Huset, så det var en liten overraskelse at han valgte å stille til Senatet. Han har støtteerklæringer fra både svarte og hvite politikere og har ledet pengeinnsamlingen klart.
I tillegg stiller forretningsmann Freddie Dickson, pensjonist Ralph Jaffe, offentlig ansatte Theresa Scaldaferri, aktivist Charles Smith, lærer Violet Staley, tidligere pressesekretær Blaine Taylor, møbeltapetserer Ed Tinus og økonom Lih Young. Ingen av disse skal ha noen sjanse.
Det var lenge ganske jevnt løp mellom de to kongressmedlemmene, men for to uker siden kjørte en Edwards-alliert Super PAC en litt ufin våpenkontrollreklame mot Van Hollen. Det gikk faktisk så langt at Det hvite hus ba dem om å kansellere reklamen, og Van Hollen har brukt dette for alt det er verdt. Han har rykket litt fra på de siste målingene.
På den annen side kan Hillary Clinton trekke ekstra mange svarte velgere i natt, og det vil Edwards tjene på.
Jeg tror Van Hollen tar seieren i natt, men det kan bli svært jevnt.
For republikanerne stiller hele 14 kandidater: Tidligere kongressrådgiver og assisterende forsvarsminister Chris Chaffee, Sean Connor, advokat og forretningsmann Richard Douglas, fotograf John Graziani, forretningskonsulent Greg Holmes, bildekkselger Joseph Hoee, advokat og tidligere guvernørrådgiver Chrys Kefalas, pantelåner Mark McNicholas, forretningskvinne Lynn Richardson, lærer Anthony Seda, pensjonist og veteran Richard Shawver, delstatsrepresentant og entreprenør Kathy Szeliga, forretningsmann Dave Wallace og den pensjonerte stålarbeideren Garry Yarrington.
Szeliga har samlet inn mest penger og er den eneste republikaneren som har hatt TV-reklame på lufta. Hun er helt klart partiets favoritt. Douglas var kandidat til senatsnominasjonen i 2012 og jobbet dessuten i administrasjonen for George W. Bush. Den åpent homofile Kefalas har fått noen støtteerklæringer og jeg vil ikke helt utelukke ham heller.
Trolig seier til Szeliga.
REPRESENTANTER
I Maryland er det primærvalg i alle 8 distrikt.
Distrikt 1 dekker de østlige og nordøstlige deler av staten, inkludert hele Eastern Shore-området langs Chesapeake Bay og ble tegnet som en republikansk ‘vote sink’.
Republikaneren Andy Harris (f.1957) har representert området siden 2011 og tok 70% i 2014. Han utfordres internt av tidligere delstatsrepresentant Mike Smigiel, entreprenør Jonathan Goff og politimann Sean Jackson.
Smigiel opparbeidet seg et rykte som noe av en liberalist i delstatshuset og en av valgkampsakene hans har vært legalisering av marijuana. Harris er en tradisjonell konservativ på dette punktet, og sterkt imot. Han har fullstendig dominert i pengeinnsamlingen og jeg tipper Harris blir renominert.
Lærer og tidligere borgermester Jim Ireton og advokat Joe Werner stiller for demokratene. Vinneren her er fullstendig sjanseløs i november, men jeg holder nå en knapp på Ireton.
Distrikt 2 dekker nordlige og sentrale strøk, inkludert en liten del av Baltimore.
Det har siden 2002 vært representert av demokraten Dutch Ruppersberger (f.1946). Han er bunntrygg, men fem republikanerne kjemper om retten til å bli moset i november: Prosjektmanager Bill Heine, den stridbare og bombastiske delstatsrepresentanten Pat McDonough, pensjonskonsulent Carl Magee, advokat Yuripzy Morgan og forretningsmann Mark Shell.
Jeg holder McDonough som favoritt, om ikke annet fordi han er kjent for noen av velgerne i distriktet.
Distrikt 3 omfatter sentrale strøk av staten og inkluderer delstatshovedstaden Annapolis og deler av Baltimore.
Demokraten John Sarbanes (f.1962), som er sønn av en tidligere senator, ble valgt første gang i 2006. Han utfordres internt av selger John Rea, men er ikke truet.
For republikanerne stiller forsikringsmann Thomas Harris og lege Mark Plaster. Plaster har faktisk samlet inn brukbart med penger og bør vinne lett.
I distrikt 4, som omfatter området mellom Baltimore og Annapolis og strekker seg sørvest til Washington DC, går Donna Edwards av for å stille til Senatet. Her er det hard kamp om hvem som skal bli hennes etterfølger, med seks kandidater som kjemper om nominasjonen.
Den mest kjente er tidligere viseguvernør og tapende guvernørkandidat i 2014, Anthony Brown. Han var storfavoritt til guvernørvalget i 2014, men klarte å rote det til for seg og tapte 51-47 for en ganske ukjent republikaner. Det har gjort at mange partifeller har mistet troen på ham som kandidat.
Brown har flere hundre tusen dollar i gjeld etter guvernørkampanjen, og trenger denne jobben for å samle inn penger nok til å nedbetale gjelden. Han vant distriktet i 2014, men det kan bli vanskelig for ham når han skal kjempe mot andre demokrater. Brown vil trolig tjene på høy valgdeltagelse.
Svak favoritt er derimot den tidligere fylkesadvokaten i Prince George County (PG), Glenn Ivey. Han er godt kjent for de fleste velgerne, siden PG utgjør omtrent hele distriktet og sitter dessuten på mange lokale støtteerklæringer og pengedonorer.
Delstatsrepresentant og advokat Joseline Pena-Melnyk er eneste kvinne i flokken og har dertil støtte fra den demokratiske organisasjonen EMILYs List, som har dype lommer. Hun er den eneste latinske kandidaten.
Alle tre har en reell sjanse til å ta nominasjonen, men jeg holder altså Ivey som svak favoritt.
I tillegg stiller veteran Warren Christopher, tidligere US Marshall Matthew Fogg og psykolog Terence Strait, men de skal ikke ha noen sjanse i natt.
For republikanerne stiller eiendomsmeglerne Robert Broadus og David Therrien, Rob Buck og entreprenør George McDermott. Ingen interesse.
Distrikt 5 omfatter den sørlige delen av Maryland.
Det representeres av den danskættede demokraten Steny Hoyer (f.1939). Han har sittet i Huset siden han vant et suppleringsvalg i 1981 og er demokratenes sjefsinnpisker i Huset.
Han utfordres internt av tidligere SEAL-soldat og transgenderaktivist Kristin Beck og eiendomsmegler Debbie Wilson. Beck har naturlig nok vakt en del oppsikt, men har ikke samlet inn særlig med penger, og skal ikke være i stand til å by på seriøs motstand.
Grei renominasjon.
For republikanerne stiller lege Mark Arness og advokat Sam Faddis. Zzzzzz.
Distrikt 6 omfatter statens nordvestlige strøk, inkludert den lange, tynne tarmen nord for West Virginia. Det var tidligere moderat republikansk, men ble tegnet om, det er dog det eneste av de 7 demokratiske distriktene i Maryland som det såvidt er mulig for republikanerne å konkurrre om.
Demokraten John Delaney (f.1963) tok distriktet fra en republikaner i 2012, men vant bare såvidt i 2014, med knappe 50-48. I år stiller derfor en skokk med republikanere som håper å slå ham:
Delstatsrepresentant Dave Vogt, fylkesråd Terry Baker, lege Scott Cheng, advokat og tidligere delstatsrepresentant Robin Ficker, forsvarskonsulent og tidligere assisterende forsvarsminister Amie Hoeber, forretningsmann Frank Howard, snekker Chris Mason og regnskapsfører Harold Painter.
Den forholdsvis moderate Hoeber er partiets foretrukne kandidat og den eneste som har samlet inn godt med penger.
I tillegg har hun en velstående mann som har opprettet en såkalt ‘Super PAC’ for henne. Slike PACs kan ikke på noe vis kommunisere med en kandidat for å samkjøre kampanjer, men de kan samle inn ubegrenset med penger og denne har spyttet flere hundre tusen dollar inn i valgkampen.
Den konservative Vogt er noe av en outsider i partiet og har slitt med pengeinnsamlingen. Det samme gjelder i stor grad Baker, selv om han ikke er fullt så langt til høyre. Begge har imidlertid mer grasrotstøtte enn Hoeber, og det kan bli utslagsgivende.
Her kan både Vogt, Baker og Hoeber vinne, men jeg holder Hoeber som favoritt.
Delaney utfordres internt av pantelåner og aktivist Tony Puca, som ikke skal være noen trussel for kongressmannens renominasjon.
Distrikt 7 omfatter de mest svarte bydelene av Baltimore, samt strøkene nord og vest for byen.
Demokraten Elijah Cummings (f.1951) har representert området siden han vant et suppleringsvalg i 1996 og tok nesten 70% i 2014.
Han har helt siden våren 2015 vinglet frem og tilbake på om han skulle stille til Senatet, men landet på gjenvalg til Huset bare to dager før påmeldingsfristen gikk ut. Cummings utfordres internt av Adrian Petrus, men skal være trygg.
For republikanerne stiller lagereier Ray Bly, bilmekaniker William Newton og limosjåfør Corrogan Vaughn. Hvem som vinner er uinteressant.
Distrikt 8 strekker seg fra de nordlige forstedene av Washington DC opp til delstatsgrensen mot Pennsylvania. Chris Van Hollen går for opprykk til Senatet i 2016 og hele ni demokrater kjemper om å erstatte ham i dette trygge setet.
Delstatssenator Jamie Raskin har av mange blitt sett på som fanebæreren for de mest progressive kreftene og ‘the man to beat’ i primærvalget. Han er ansett som en stigende stjerne på venstresiden i partiet og har samlet inn solid med støtteerklæringer og penger.
Mer moderate krefter, særlig innen næringslivet, satset først på tidligere TV-anker Kathleen Matthews, som er gift med TV-journalisten Chris Matthews. Hun var inntil nylig en av toppsjefene i hotellkjeden Marriot og mange håpet nok at hennes forretningserfaring og TV-erfaring skulle holde Raskin på avstand.
Hun har imidlertid ikke helt innfridd forventningene og en del hoppet derfor videre til rikingen David Trone, som er deleier i en butikkjede som selger alkohol, hovedsaklig vin, og tilliggende herligheter.
Han skapte bølger tidlig i valgkampen, da han forsvarte de $150.000 han hadde donert til republikanere opp gjennom årene, med at han ‘betalte for tilgang’. Videre måtte han sparke tre av sine medarbeidere for å spionere på motstandernes kampanjer. Trone har imidlertid brukt over 12 millioner dollar av egne penger på reklame, så han må tas på alvor.
I tillegg stiller professor Dave Anderson, delstatsrepresentantene Kumar Barve (som har det indiske miljøet i ryggen) og Ana Sol Gutierrez (som har det latinske miljøet i ryggen) tidligere bioteknologiarbeider Dan Bolling, tenketankleder Joel Rubin og tidligere Obama-rådgiver Will Jawando.
Her er det mange seriøse kandidater og det er vanskelig å spå utfallet av et så tettbefolket primærvalg. Selv om de tre første har fått mest oppmerksomhet og samlet inn mest penger er det et element av uforutsigbarhet i dette.
Jeg holder dog den svakeste av svake knapper på Raskin.
For republikanerne stiller advokatene Dan Cox og Shelly Skolnick, pastor Jeffrey Jones, konsulent Liz Matory og finansanalytiker og tidligere kongressrådgiver Aryeh Shudofksy.
Hvem som vinner har kun akademisk interesse.
BALTIMORE
I Baltimore tar ikke borgermester Stephanie Rawlings-Blake gjenvalg. Hun fikk mye pepper fra både høyre og venstre etter sin håndtering av oppstyret rundt Freddie Grays død og de påfølgende demonstrasjoner og plyndringer ifjor.
I denne massivt demokratiske byen, med over 60% svarte innbyggere er seier i nominasjonsvalget i praksis det samme som seier i november og det reflekteres da også i at hele 13 demokrater stiller.
Favorittene er som følger: Tidligere borgermester Sheila Dixon, jurist Elizabeth Embry, delstatssenator Catherine Pugh, bystyremedlem Carl Stokes og forretningsmann David Warnock.
Dixon var leder av bystyret i flere år før hun ble valgt til borgermester. Etter kort tid ble hun tiltalt for 12 tilfeller av korrupsjon, men bare dømt for ett. Til tross for at flesteparten av tiltalene gikk på at hun hadde underslått gavekort som spesifikt skulle gå til fattige sosialklienter, har hun oppslutning fra store deler av den svarte majoriteten i byen og hun har drevet valgkamp på bla. at kriminaliteten gikk ned da hun var sjef (ironien synes tapt).
Antallet kandidater tjener også til hennes fordel, siden den betydelige motstanden mot henne da blir spredd utover. Hun har trolig et tak på rundt 30% og må bare håpe at ingen av de andre drar fra.
Hovedutfordreren ser ut til å bli forretningskvinne Pugh, som er majoritetsleder i delstatssenatet. Hun er godt kjent og har et rykte som ukorrupt. Pugh har vært en sentral skikkelse i byens politiske liv i mange år og satt i bystyret før hun ble valgt inn i delstatsforsamlingen. Hun har samlet inn mye cash; mer enn Dixon og fått støtte fra kongressmann Cummins, som representerer mesteparten av byen.
Bystyremedlem Stokes tok andreplass i 1999, men har nok små sjanser i natt. Hans kollega Nick Mosby står også på stemmeseddelen, men han avviklet sin kampanje for to uker siden og støtter nå Pugh.
Embry og Warnock er hvite, og stemmene skal nok fordeles jevnt på de ledende svarte kandidatene om noen av dem skal ha en sjanse; dog var tidligere presidentkandidat Martin O’Malley borgermester her så sent som 2007, så helt umulig er det ikke.
Begge har samlet inn mye penger, men det har ikke gitt noe veldig utslag på meningsmålingene og de spiser nok i stor grad av hverandres velgermasse.
Aktoren Embry har hatt tredjeplassen på de siste målingene, mens Warnock har finansiert TV-reklamer av egen lomme.
Det er alltid vanskelig når så mange kandidater stiller, men Pugh har hatt vinden i ryggen den siste måneden og jeg tror hun vinner.
I tillegg til de syv ovenstående, stiller ytterligere seks demokrater. Dessuten stiller fem republikanere i et eget primærvalg som ikke har noen interesse.
