Det du trenger å vite om delegater, kandidater, komiteer og regler for det republikanske landsmøtet i Cleveland i sommer.

Mandag 18. juli sparkes republikanernes landsmøte sparkes igang i Quicken Loans Arena i Cleveland, Ohio. Republikanernes første tv-debatt gikk av stabelen fra samme sted i begynnelsen av august i fjor. Det meste handler fortsatt om Donald Trump.

Nedenfor foretar jeg et lite dypdykk i hva vi kan vente oss.

Regelverket

Det har vært mange spekulasjoner og en del misvisende medieoppslag rundt nominasjonen av republikanernes presidentkandidat. Siden det hersker en del forvirring, til og med i amerikanske medier, om hvordan det hele faktisk foregår, har jeg foretatt et dypdykk i de lovene og reglene som styrer prosessen.

Det republikanske partiet har i alt 42 regler som styrer både vanlig partivirksomhet og nominasjonene. Regel 1-12 beskriver i hovedsak partiorganisasjonen (på føderalt nivå kalt Republican National Committee – RNC), regel 13-26 styrer hvordan nominasjonsprosessen foregår – alt fra delegatfordeling til hvordan delstatene skal avholde valg – og paragraf 27-42 handler om hvordan landsmøtene skal avholdes.

Binding av delegater

Det republikanske landsmøtet i 2016 har i alt 2472 delegater. For å bli nominert kreves det over halvparten av de stemmeberettigede, altså minst 1237.

Etter de nåværende reglene for binding av delegater (§16.2), er det slik at stemmer som avgis i strid med delegatens binding ikke skal gjelde.

Dette begrenser i utgangspunktet hvor mange av delegatene som kan være ‘utro’ i første avstemningsrunde og styrker Donald Trumps mulighet til å vinne. Men som vi skal se er det ikke fullt så enkelt.

Når det gjelder binding av delegater er det slik at disse oppheves etter hvert som det blir flere avstemninger. Ifølge New York Times er rundt 95% bundet i første runde, mens kun 43% er det i andre runde. I tredje runde er kun 19% bundet.

Under 5% av delegatene er formelt ‘ubundet’. Dette er en håndfull medlemmer av partistyret, som ikke ble bundet av sin delstats valgresultat, samt at noen få stater, som Colorado, North Dakota og Wyoming anses som ubundet fordi de ikke formelt bandt sine delegater da de ble valgt. I realiteten er det få som ankommer Cleveland uten en klar oppfatning om hvem som bør nomineres.

Mye tvil og feilinformasjon har samtidig versert rundt en påstått mulighet for at presidentkandidatene hadde mulighet til å skifte ut delegater de ikke stolte på. Dette var et forslag som var fremme for fire år siden, men som aldri ble vedtatt. I stedet sier partiregel §16.2 at kun delegater fra delstater som tillater det, kan byttes ut (og det er ikke mange).

Kun ca. 14% av delegatene er valgt direkte av velgerne med presidentpreferanse oppgitt og kan derfor anses som solide støttespillere. I tillegg har selvsagt mange delegater offentlig oppgitt sin preferanse, enten før eller etter at de ble valgt.

Nominasjon av kandidater

Mye har vært sagt og skrevet om den berømte/beryktede §40b, som sier at en kandidat må ha skriftlig støtte fra et flertall i 8 delegasjoner for å kunne bli nominert på landsmøtet. Pr. i dag er det bare Trump og Ted Cruz som har dette, og det ser ikke ut til at John Kasich greier å nå det.

Regelen ble vedtatt på forrige landsmøte, i Tampa i 2012. Forut for det møtet var det slik at en kandidat kun måtte ha en pluralitet fra fem delegasjoner for å bli nominert. Fordi liberterianeren og urokråka Ron Paul hadde gjort noe av det samme som Ted Cruz har gjort i år – støvsugd delegater etter at nominasjonsvalgene var avholdt – hevet man altså terskelen.

Det viktige å forstå med §40b er imidlertid at denne paragrafen kun omfatter en formell nominasjon av kandidater, med tilhørende 15 minutters taletid i beste TV-tid. Regelen ble utformet for at Paul ikke kunne gå på nasjonale kanaler og snakke om sitt i 15 minutter på vegne av Det republikanske partet.

Det er imidlertid full anledning til å stemme på kandidater som ikke er formelt nominert. I 2012 mottok både Paul, Newt Gingrich og Rick Santorum stemmer. I 2016 kan derfor de møtende delegater glatt stemme på f.eks. Marco Rubio eller Speaker Paul Ryan som president og til og med få dem valgt som presidentkandidat så fort de formelle bindingene til andre kandidater er avsluttet.

Hva landsmøtet kan gjøre

Det er altså kun landsmøtet som kan oppheve eller endre §27-42 i det republikanske regelverket. Partiet har en stående regelkomite som opererer i fireårsperioden mellom møtene, men det vil bli valgt en midlertidig regelkomite bestående av 112 medlemmer – 2 fra hver av de 56 delegasjonene – forut for dette landsmøtet.

Denne komiteen skal møtes uken før landsmøtet for å gi anbefalinger om regelendringer. I tillegg til regelkomiteen skal det også velges medlemmer til tre andre komiteer; fullmaktskomiteen, plattformkomiteen og organiseringskomiteen.

Det er ikke uvesentlig hvem som bekler disse postene, inkludert formannsvervene, som utpekes av partiformann Reince Priebus. Særlig fullmaktskomiteen kan bli viktig, med tanke på eventuell strid om delegatfordelingen og valg av delegater som kan synes i strid med valgresultatet i den enkelte delstat.

Det er delegasjonene selv som velger komitemedlemmene, og her gjelder ingen bindinger. En delegat bundet til Trump har ingen plikt til å stemme for eventuelle forslag fra Trumpleiren. Forslagene fra disse komiteene vil bli forelagt for landsmøtet og det er vedtakene der som avgjør hvordan resten av møtet vil foregå.

Alle komitemøter skal i utgangspunktet avholdes etter en regelbok som heter Robert’s Rules. Den ble første gang utgitt i 1876 og anses som gullstandarden innen organisasjonsvirksomhet. Selve landsmøtet skal imidlertid avholdes etter reglene i Representantenes hus, og tillegger møtelederen mye mer makt. Og den som trolig blir møteleder er ingen annen enn Speaker i Huset, Paul Ryan.

Det har vært fremmet forslag om å avholde også selve landsmøtet etter Robert’s Rules. Man kan bare tenke seg kaoset dersom 2472 delegater samtidig vil kreve ordet. Til alle resolusjoner. Til alle plattformforslag. Til alle kandidatpresentasjoner. Det vil bli det sanne kaos, og RNCs møte i Florida nå i helgen vedtok da også å ikke anbefale et slikt forslag.

Det har også vært lansert forslag om å endre 40b, for å tillate flere nominasjoner. Naturlig nok ønsker både Cruz og Trump å stoppe et slikt forslag, siden det da blir noe lettere å velge noen som ikke har deres antall delegater bak seg. Også dette forslaget ble nedstemt, men som tidligere skrevet: Delegatene står fortsatt fritt til å stemme på noen som ikke er blitt nominert.

Hvem blir så republikanernes presidentkandidat?

I skrivende stund har Donald Trump litt over 8.7 millioner stemmer og 845 bundne delegater. Cruz har litt under 6.4 millioner stemmer og 542 delegater. Kasich har litt under 3.2 millioner stemmer og 149 delegater. Og Marco Rubio, som droppet ut etter valget i Florida for over en måned siden, har over 3.4 millioner stemmer og 173 delegater. Flere enn Kasich.

Slik situasjonen ser ut i dag, anser jeg sjansene for at Trump når 1237 for å være ca. 50%. Cruz og Kasich har omsider inngått ett samarbeid for å hindre at det skjer.

Det er til og med mulig at 1237 ikke er nok, siden det er partiet selv som bestemmer egne regler. Det foreligger dommer fra Høyesterett som klargjør jurisprudens for at de politiske partiene er å anse som private klubber med egne regler, som delstatene ikke har noe med. Det kan argumenteres for at det er like absurd for delstater å lage lover for delegatbinding i partier som det ville være for dem å lage lover om hvordan lokallag av Røde Kors eller Rotary skal drives.

Dersom det første et flertall av delegatene på landsmøtet gjør er å stemme for å oppheve alle formelle bindinger, kan dette bli svært kaotisk og svært spennende. Trump vil garantert true med søksmål, særlig siden det er uklart om landsmøtet da vil bryte egen §16.2. Men han vil altså kjempe mot tidligere rettsavgjørelser.

Med tanke på at en ukjent, men utvilsomt stor andel av hans bundne delegater i realiteten hater ham som pesten, er det uansett helt sikkert at han MÅ bli valgt i første runde. I alle påfølgende omganger vil flere og flere delegater bli fristilt og de fleste vil stemme på alle andre enn Trump.

Det kan selvsagt tenkes at Trump kommer nær 1237, og at han greier å sanke inn nok av de ubestemte delegatene, enten med politiske argumenter eller med golfturer til Florida og lignende. Det er muligens ikke kjent for norske lesere at delegater til det republikanske landsmøtet i hovedsak må betale hele oppholdet, med reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste selv (vi var inne på dette i episode 40b av AMPOLCAST). Det er ingen regler som forbyr en presidentkandidat fra å betale disse kostnadene; dog skal vi huske at anti-Trumpkreftene har mye penger de også.

Ted Cruz har altså støvsuget store deler av delegatmassen i etterkant av valgene. Han står derfor sterkt i kampen om å vinne nominasjonen enten på en eventuell andre, tredje eller fjerde votering. Han er dog mislikt av store deler av partiapparatet, og dersom Trump ikke får nominasjonen kan man være rimelig sikker på at han (i tillegg til å true med søksmål) ikke vil at den skal gå til «Lyin’ Ted» Cruz. Trump vil uansett ha noen hundre lojale delegater som trolig vil gå dit han ber dem gå.

Det er et slik scenario John Kasich har håpet på i lang tid. Han har null sjanse til å vinne på både første og andre votering, men han kan håpe at Trump, etter at nominasjonen er tapt, vil råde sine delegater til å støtte ham. Samtidig vil de fleste av de andre delegatene som ikke er ihuga Cruz-tilhengere samle seg rundt den kandidaten som etter meningsmålingene gjør det best mot Hillary Clinton.

Det er bare et problem med Kasichs drøm: Den eneste grunnen til at han gjør det best mot Clinton, er den samme grunn til at Sanders gjør det best mot republikanerne: Ingen av dem er blitt grundig angrepet på sine svake punkter, fordi de aldri har vært en reell trussel.

Dersom både Trump og Cruz faller igjennom, er jeg 99% sikker på at partiet ikke vil vende seg til Kasich, som lenge har yndet å stikke fingeren i de konservatives øye; både Marco Rubio og Paul Ryan er bedre likt av partiet og trolig like valgbare mot Clinton. Dersom partilandsmøtet først bestemmer seg for å se bort fra primærvelgernes dom, kan de like gjerne ta skrittet fullt ut og velge noen de liker.

Det ville føre for langt å foreta en uttømmende drøfting av disse spørsmålene her, men landsmøtets delegater må i de kommende uker ta stilling til flere spørsmål. Skal de i praksis be flere millioner Trump-velgere om å dra åt skogen? Skal de, dersom han ikke er i nærheten av 50% av stemmene, velge en annen? Kanskje en som er helt uten demokratisk legitimitet? Er potensialet for at Trump vil koste dem flertallet i Senatet (og kanskje Huset!) størst om han blir valgt eller om han blir vraket?

Skal man se på meningsmålingene nå, eller er det potensiale for at de vil endre seg innen november? Vil mesteparten av partiet motvillig samle seg bak Trump, eller vil avskallingen bli stor? Og er den i så fall permanent?

Disse spørsmålene og flere til av både politisk og juridisk art må delegatene besvare før og under landsmøtet. Vi andre kan bare betrakte og spekulere og prise oss lykkelige for at vi ikke har ansvaret for å nominere en presidentkandidat. Landsmøtet skal faktisk velge en person som i utgangspunktet har ca. 50% sjanse til å bli verdens mektigste menneske de neste fire årene.

Selv om det er gøy å se på, er dette sirkuset faktisk dypt alvorlig – det alvorligste i verden. Og per nå ser det ut til at mannen som lenge ble avskrevet som en klovn har en reell mulighet til å gå av med seieren.

Artikkelen er en omarbeidet versjon av et foredrag holdt for Monticello Society torsdag 21. april.

Ingen kommentarer