Stille før stormen: Utsikt over Monte Sano State Park, utenfor Huntsville, Alabama
Primærvalgsesongen 2016 starter for alvor med nominasjonsvalget i Alabama (og Arkansas og Texas) i natt. Valglokalene stenger kl. 02:00 norsk tid og du kan følge opptellingen hos Associated Press. Merk at dersom ingen oppnår over 50% i senats- og kongressvalgene i det respektive valgdistriktet, går det hele til en runde #2 den 12. april, mellom de to med flest stemmer.
PRESIDENT
Delstaten sender 53 bundne delegater til demokratenes landsmøte; 35 velges fra de 7 kongressdistriktene (3-9 delegater pr. distrikt) og 18 velges basert på resultatet for hele staten. I de demokratiske primærvalgene fordeles delegatene proporsjonalt til alle som har over 15% av stemmene i de respektive valgkretsene.
Storfavoritten er Hillary Clinton, som med sin gode oppslutning blant svarte velgere kommer til å vinne suverent her i kveld; hun har rundt 30% ledelse på målingene. Også Bernie Sanders vil nok kapre noen delegater. To andre kandidater, samt alternativet ‘Ubundet’ står også på stemmeseddelen, men vil ikke få særlig oppslutning.
På republikansk side skal det velges 50 delegater; 21 fra de 7 distriktene (3 fra hvert) og 29 fra hele delstaten. Om en kandidat tar mer enn 50% får vedkommende alle 3 delegatene fra distriktet, ellers får vinneren i hvert distrikt 2 delegater og kandidaten på andreplass får 1 delegat.
Dersom en kandidat får over 50% i hele staten, tar han alle de 29 delegatene. I motsatt fall fordeles delegatene proporsjonalt mellom de kandidatene som har over 20% av stemmene.
Alabama er en relativt fattig stat med en stor gruppe hvite, ‘forbanna’ velgere, og som sådan passer den Donald Trump forholdsvis godt. Han ligger midt på 30-tallet på målingene og har ca. dobbelt så stor oppslutning som senator Marco Rubio. Nærmere 10% enn 20, ligger senator Ted Cruz, som med sin religiøse profil burde gjøre det bra her, men som faktisk må kjempe hardt for å få en eneste delegat.
Kommer Cruz eller Rubio under 20% i hele delstaten, vil Trump kunne ta brorparten av delegatene fra Alabama. Med en serie andreplasser i natt, kan Rubio parkere Cruz og kanskje samle partiet ytterligere i kampen mot Trump, men han kan komme til å ligge farlig langt etter i delegatopptellingen.
Det er ni andre republikanske kandidater + ‘Ubunden’ på stemmeseddelen, men jeg vurderer det som svært lite sannsynlig at noen andre enn de tre ovennevnte tar delegater.
SENATOR
Senatssetet for 3. klasse besittes av den mektige republikaneren Richard Shelby (f.1934). Han startet karrieren som konservativ demokrat, men skiftet side i 1994, dagen etter republikanernes brakvalg til Kongressen. Han satt i Huset fra 1979-1987 og i Senatet siden 1987 og går nå for sin sjette periode.
Før påmeldingsfristen gikk ut i 2015, hadde han nesten 20 millioner dollar på bok; mer enn noen av de republikanske presidentkandidatene på samme tid. Den enorme pengemengden skyldes at han leder Senatets bankkomite; donorene står nærmest i kø for medlemmer av denne komiteen.
Shelby har fortsatt å rake inn penger til gjenvalgskontoen som en annen onkel Skrue, men har ikke blitt seriøst utfordret siden det første senatsvalget i 1986. Han tar imidlertid ingen sjanser, og blåste av 6 millioner på en skrytereklame ved nyttår og har fortsatt å bruke penger som tørkepapir frem til i dag.
Hans budskap er såre enkelt: Han har mange års senioritet i Senatet og dermed makt til å sende enda mer offentlige penger til sin fattige hjemstat. Selv i konservative Alabama er det et godt argument, uavhengig av det samfunnsøkonomiske vanviddet i standpunktet.
Den 81 år gamle Shelby utfordres i eget parti av fire kandidater. Den som har samlet inn klart mest penger er forretningsmann og veteran Jonathan McConnell, som har tjent godt på å selge anti-pirattjenester til shippingindustrien. McConnell har erfaring fra US Marines og er sønn av en tidligere delstatspartileder.
Selv om McConnell ikke er i nærheten av å matche Shelbys enorme pengebinge, har han samlet inn nok til å få ut budskapet: At Shelby har vært i Washington for lenge og at han ikke lenger stemmer i tråd med Alabamas verdier.
Den eneste motkandidaten med noe erfaring som folkevalgt er tidligere delstatssenator Shadrack McGill. Han satt i én periode (2010-14), etter å ha, ganske overraskende, slått en sittende, mektig demokrat som først ble valgt i 1982. McGill opparbeidet seg kjapt en av mest konservative stemmegivningene; godt gjort i en så bunnsolid republikansk stat.
Han ble kortvarig kjent over hele landet da hans kone i 2013 skrev et flammende innlegg på Facebook, der hun hudflettet alle kvinnene som hadde prøvd å klenge seg på mannen hennes i løpet av valgkampen i 2010, blant annet to strippere som hadde ankommet boligen deres midt på natten. Kanskje ikke så overraskende at han ikke stilte til gjenvalg i 2014.
De to øvrige er pilot og veteran John Martin og Marcus Bowman, som tidligere var teknologikonsulent og leder for en fylkesavdeling av Young Republicans. Han jobber nå for et møbelfirma.
Det er tvilsomt om disse fire tilsammen greier å holde Shelby under 50%.
På demokratisk side er det to kandidater til nominasjonen. Ron Crumpton er en tidligere landskapsarbeider som ble uføretrygdet. Han har gjort seg mest kjent i delstaten som legaliseringsaktivist for marihuana. Crumpton jobber for tiden i en organisasjon for pasientrettigheter.
Den andre demokraten er den kamerunskfødte forretningsmannen Charles Nana. Han har ingeniørutdannelse og fordypning i bioteknologi og business fra amerikanske studiesteder, men null erfaring fra politikken.
Jeg tipper Crumpton vinner, men uansett har ingen av de to demokratene en snøballs sjanse i Montgomery i august til å konkurrere om en senatsplass i denne delstaten.
REPRESENTANTER
Alabama har syv kongressdistrikt og det er primærvalg i fire av dem.
Advokat Bradley Byrne (f.1955) var demokrat frem til 1997 og satt en periode i delstatssenatet fra 2002. Han stilte til guvernørvalget i 2010 og ledet etter første omgang, men tok bare 44% i andre runde.
Han vant et suppleringsvalg til Kongressen i desember 2013. Byrne har siden representert det første kongressdistrikt, som omfatter de sørvestlige deler av delstaten, inkludert byen Mobile.
Han får igjen intern motstand fra Tea Party-aktivist og eiendomsutvikler Dean Young, som tok 47.5% i primærvalget i 2013. Valgkampen den gang ble ganske skitten, og Young nektet å støtte Byrne i selve valget.
Byrne er en ganske vanlig, næringslivsvennlig republikaner, mens Young, som har stilt til andre verv tidligere uten hell og var rådgiver for den erkekonservative delstatshøyesterettsdommeren Roy Moore, er en særdeles lite kompromissvennlig type.
Begge er verdikonservative kristne, men Byrne snakker sjelden høyt om slike ting, mens Young tidvis har gjort kampen mot homofiles rettigheter til sin fremste sak. Byrne har gruset Young i pengeinnsamlingen og fått støtte fra bl.a. senator Jeff Sessions og Handelskammeret. Dersom han taper her er det mange folkevalgte som skal føle seg utrygge utover våren.
Fordel Byrne.
I distrikt 2, som omfatter sørvestlige områder og deler av delstatshovedstaden Montgomery, sitter advokat Martha Roby (f.1976), som tok setet fra en konservativ demokrat i det republikanske brakvalget i 2010. Hun satt i bystyret i Montgomery da hun ble valgt.
Roby hadde en Tea Party-profil i starten, men som så mange som drar til Washington DC har hun blitt rundere i formen og hun har den mest moderate stemmegivningen av de seks republikanerne fra Alabama.
Dette gjør ut hun blir utfordret av lederen for en Tea Party-gruppe i småbyen Watumpka, Becky Gerritson. Husmoren Gerritson er ihuga aktivist og har blitt nasjonalt kjent i de kretser som følge av at hun ble innkalt til høringer i Kongressen i forbindelse med etterforskning av det føderale skattebyråets praksis, som man mente forfordelte Tea Party-grupper over hele landet. Hun har kritisert Roby i sterke ordelag og valgkampen har vært til tider ganske bitter. Den andre utfordreren er pensjonist Robert Rogers.
Roby har vært helt dominerende, både i antall støtteerklæringer og i pengeinnsamlingen og har bl.a. støtte fra Handelskammeret. Som skrevet andre steder på dette nettstedet har imidlertid Trumps herjing i presidentkampen gjort at en del ‘etablerte sannheter’ ikke lenger er så sikre.
Jeg tror dog Roby får gjenvalg.
Distrikt 3 dekker de sentrale, østlige deler av Alabama og inkluderer byene Auburn, Talladega og Tuskegee. Siden 2003 har det vært representert av advokaten Mike Rogers (f.1958), som tidligere satt i delstatshuset. Han tok en knepen seier i 2002, men har siden vunnet med komfortable marginer.
Som flere andre i delegasjonen har Rogers først og fremst et sosialkonservativt perspektiv; han har flere ganger stemt mer i tråd med delstatens interesser enn med ideologiske.
Rogers får sin trolig største utfordring siden starten fra forretningsmann og tidligere skoleadministrator Larry DiChiara. Han fremstår som en ekte konservativ, som gjennomfører der andre bare lover (hørt den før?), men det gjenstår å se om han får sjansen.
DiChiara fikk sparken av det ene skolestyret han var ansatt i, etter ca halvannet av syv år, men det er vanskelig å si om det var fordi han ordnet opp for mye i gammelt rot (hans versjon) eller fordi han var en bråkmaker (skolestyrets versjon).
Rogers har hatt et massivt overtak i pengeinnsamlingen og Chiara har ikke fått oppmerksomhet fra pengesterke utenforstående.
Trygg renominasjon.
Distrikt 4 går som et bånd gjennom det nordlige Alabama, fra grensen mot Georgia i øst til grensen mot Mississippi i vest. Det har vært holdt av tidligere dommer og guvernørrådgiver Robert Aderholt siden 1997. I likhet med Rogers i det tredje distriktet, har han ikke hatt noe videre motstand siden det første valget.
Aderholt var dog den eneste republikaneren fra Alabama som stemte for den siste budsjettpakken i desember, og det kan få noen av primærvelgerne i harnisk.
Han utfordres av atomteknolog Phil Norris, som stilte for partiet i det syvende (og tungt demokratiske) distriktet i 2012. Han har ikke samlet inn noe særlig med penger eller støtteerklæringer.
Alt tyder på at Aderholt surfer til renominasjon.
TJENESTEKOMMISJON
Til sist er det primærvalg til leder av delstatens tjenestekommisjon. Kommisjonen har tre medlemmer; lederen velges i presidentvalgår, mens de to andre velges i mellomvalgår.
Forretningskvinne og guvernørrådgiver Twinkle Andress Cavanaugh ble først valgt i 2010 og deretter valgt til kommisjonsleder i 2012, da hun slo ut den sittende demokraten med 54%.
Hun har en intern utfordrer, den mer moderate Terry Dunn, som ble kastet fra kommisjonen i primærvalget i 2014. Han mener Cavanaugh er i lomma på de industriene hun skal regulere og prøver seg derfor på et comeback.
Dette valget har ikke tiltrukket seg noe særlig oppmerksomhet, og selv om Dunn har en viss gjenkjennelse hos velgerne tror jeg på renominasjon for Cavanaugh.
