Den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde uventet lørdag ettermiddag. Scalia ble 79. Kampen om etterfølgeren kommer til å prege amerikansk politikk og den pågående valgkampen.

San Antonio Express-News slapp nyheten lørdag formiddag, noen timer før republikanernes 9. tv-debatt i Greenville, South Carolina.

I løpet av sine 30 år som høyesterettsdommer var Scalia en prinsippfast forsvarer av et orginalistisk syn på den amerikanske grunnloven. Tomrommet han etterlater i USAs Høyesterett vil prege debatten frem mot president- og kongressvalget i 2016.

I løpet av sin lange karriere (utnevnt av president Ronald Reagan i 1986) forsvarte Scalia den juridiske filosofien – kjent som originalisme – som fremholder at USAs Høyesterett skal være rettslig bundet til rammene som er fastsatt av grunnloven. Han fremsatte således skarp kritikk mot at Høyesterett skal ha frie tøyler til å tolke grunnloven i lys av samtiden.

Scalia utrykte seg blant annet meget kritisk til to av de mest debatterte politiske sakene under Obamas presidentperiode: Høyesterettskjennelsen som anerkjente helseforsikringsreformen Affordable Care Act (ACA) i 2012 (NFIB v. Sebelius) og høyesterettskjennelsen som legaliserte likekjønnet ekteskap i hele USA (Obergefell v. Hodges). Begge lovene ble vedtatt av en splittet Høyesterett – 5 mot 4.

I sitt motsvar til høyesterettsflertallet som i juni 2015 lovliggjorde likekjønnet ekteskap, skrev Scalia at bestemmelsen var ”en trussel mot demokratiet”.

”Et system som gjør folket underordnet en komité bestående av ni ikke-valgte advokater fortjener ikke å bli kalt et demokrati”, skrev Scalia i den ni siders dissensen.

Scalia var også klar på at ACA – helsereformen som er blant de største politiske prestasjoner i Obamas presidentperiode – var grunnlovsstridig, blant annet fordi myndighetene ikke kan pålegge personer å kjøpe helseforsikring. I en annen sentral ACA høyesterettskjennelse, omtalte Scalia høyesterettsflertallets vedtak om at grunnloven tillater subsidier som er fundamentet i reformen for ”absurd”.

Dette var klassiske saker som Scalia anså for å være ”juridisk aktivisme”, hvorav Høyesterett fungerer som et organ for å fremme en politisk agenda – og dermed neglisjerte sin rettsstatlige plikt om å forholde seg til de originale grunnlovsrammene.

Jeg møtte Scalia i november 2014 som utvekslingsstudent i Washington, D.C; han holdt et foredrag – ikke overraskende om favorittemaet originalisme – for klassen min under et besøk til Høyesterett. Det var dypt fascinerende å se hvor genuint engasjert Scalia var i å formidle sitt syn, som han mente ble stadig feilrepresentert.

Nødvendigheten av en original tolkning av grunnloven, ifølge Scalia, var å unngå at dommernes arbitrære ønsker kom i veien for en upersonlig rettstatlig utøvelse. Scalia mente at en stor del av de over 1000 sakene han har kommentert og dømt i løpet av sin tid som høyesterettsdommer – slik som Roe v. Wade som legaliserte abort i hele USA – ikke burde ha funnet veien til Høyesterett i det hele tatt, ettersom de ikke inngår i grunnlovens rammeverk.

Spillet om etterfølgeren

President Barack Obama hyllet i går Scalia som en ”brilliant dommer som dypt påvirket det juridiske landskapet”. Han uttalte samtidig at han kommer til å nominere en ny høyesterettsdommer, og at det er ”god tid” til å gjennomføre prosessen innen presidentperioden hans er omme den 20. januar 2017.

Scalias bortgang har ført til politisk splid om utnevnelsen av neste høyesterettsdommer; kun timer etter at nyheten ble kjent engasjerte flere sentrale demokrater og republikanere seg i den kommende nominasjonsprosessen.

Demokratene argumenterer for at det republikanskledede Senatet er nødt til å gjenopprette juridisk balanse i Høyesterett. Det vil i såfall bli Obamas tredje høyesterettsdommer. Sonia Sotomayor ble den første latinamerikanske høyesterettsdommeren i 2009, og Elena Kagan fulgte året etter.

Senatets majoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) har imidlertid uttalt at USAs neste president bør nominere Scalias etterfølger, og at Obamas kandidat blir blokkert.

Senatets minoritetsleder Harry Reid (D-Nevada) advarer republikanerne om at å unnlate å godkjenne Obamas utnevnte kandidat vil være en ”skamful abdisering av en av Senatets mest essensielle konstitusjonelle oppgaver”.

Presidentvalget vil få stor betydning for sammensetningen av fremtidens Høyesterett, ikke minst med tanke på at Ruth Bader Ginsburg og Anthony Kennedy vil være over åtti år etter valget, og sannsynligvis vil bli erstattet i løpet av den neste presidentperioden.

Scalias brå bortgang vil medføre at fokuset på neste høyesterettsdommer blir enda større. Demokrater og republikanere vil motivere velgere ved å fremheve betydningen av å sikre seg juridisk innflytelse over politikken i potensielt flere tiår fremover, i både presidentvalget og i den åpne kampen om hvem som vil styre Senatet etter kongressvalget.

Scalia var den mest markerte konservative stemmen i USAs høyesterett. Etter hans død består Høyesterett nå av fire dommere som er utnevnt av demokratiske presidenter og fire som er utnevnt av republikanske presidenter.

Høyesterett har allerede vært splittet i sentrale kjennelser de seneste årene. Mye av årsaken er at høyesterettsdommer Anthony Kennedy – som også ble utnevnt av Ronald Reagan i 1988, to år etter Scalia – og John Roberts – utnevnt av George W. Bush i 2005 – regelmessig tilsluttet seg de mer progressive høyesterettsdommerne.

Striden om ny høyesterettsdommer er allerede i gang. En ting er imidlertid sikkert: Ingen kan erstatte den fargerike kverulanten Scalia.

Reaksjoner fra Obama og presidentkandidatene

Demokratene

Republikanerne

Ingen kommentarer