Tirsdag innså omsider Louisiana-guvernør Bobby Jindal (R) at det ikke blir noe av presidentdrømmen.
Det republikanske feltet ble rett og slett for stort. Piyush «Bobby» Jindal (44), som kunngjorde sitt kandidatur som 13. mann i rekken i slutten av juni, satte strek med følgende uttalelse: «This is not my time.»
Jindal er den tredje republikanske presidentkandidaten som kaster inn håndkleet, etter Rick Perry og Scott Walker. To sittende og en tidligere guvernør.
Jindal-strategen Curt Anderson kommenterte beslutningen slik tirsdag ettermiddag: «It’s a bizarre election and he wasn’t able to break through.»
Jindal lå aldri høyt nok på meningsmålingene til at han ble inkludert i noen av de tv-sendte hoveddebattene. Han havnet isteden i de såkalte «b-debattene,» og klarte aldri å skaffe seg nevneverdig medvind til å snu dynamikken i valgkampen.
Ved inngangen til oktober hadde den avtroppende Louisiana-guvernøren kun 261.000 dollar på bok.
Jeg skrev følgende da han kunngjorde sitt kandidatur den 24. juni:
Han satser alt på Iowa, der hans sosialkonservative standpunkter og økonomiske politikk kan slå an blant republikanske caucusvelgere. Det er imidlertid mange om beinet denne gangen, og det er mer sannsynlig at Jindal får en ministerpost i en eventuelt republikansk presidentadministrasjon etter 2016, enn at han selv stikker av med nominasjonen.
Jeg møtte Jindal i Iowa sommeren 2014 og sommeren 2015. Han imponerte mer på avstand enn på nært hold. Han hadde i tillegg en noe lei tendens til å gjenta utdrag fra stump speechen sin oftere enn noen annen presidentkandidat jeg har møtt. Han hadde «the backbone, the bandwidth and the experience…», som han sa, igjen og igjen.
Tidenes første indisk-amerikanske guvernør lyktes ikke særlig godt som tidenes første seriøse indisk-amerikanske presidentkandidat.
Les også: En Iowa-reportasje fra da ting så langt lysere ut for Bobby Jindal…
