De republikanske kandidatene som ligger best an på meningsmålingene levnes små sjanser av bettingmarkedene.
I oktober 2014 skrev jeg om hvordan bettingmarkedene aggregerer tilgjengelig informasjon, og derfor er interessante å følge når man skal vurdere status i valgkamper. Den 17. februar analyserte jeg republikanernes nominasjonskamp basert på de samme markedene (som altså består av ulike bookmakere, gjerne basert i England, og den engelske markedsplassen Betfair – mer om PredictIT nedenfor).
Mye har skjedd siden den gang. La meg ta de største favorittene i rekkefølge. Jeg baserer meg først og fremst på utviklingen hos Betfair, siden denne markedsplassen er stedet der endringene først fanges opp. Bookmakerne justerer vanligvis sine odds som en reaksjon på utviklingen på Betfair. Illustrasjonen viser markedsbildet kl. 08.12 tirsdag 29. september.
Jeb Bush ga i februar omkring 3,50 i odds. I mellomtiden styrket han seg en del, men har i det siste beveget seg i motsatt retning, og gir nå omkring 3,20. Svekkelsen i det siste henger sammen med at han har gjort det sånn passe i debattene – særlig den første var litt slapp, og at han på sommeren falt på meningsmålingene for så å ha stagnert. Det må også vekke bekymring at Bush har «high negatives» blant republikanerne, altså stor andel velgere som sier at de ikke liker ham. Nylig kom en måling fra New Hampshire, som er noe i nærheten av Must Win for Bush, der han er nede på femteplass, bak Rubio. Det at Scott Walker trakk seg, har styrket hans fremste rival: Senatoren fra Florida.
Marco Rubio sto i februar til mellom 6 og 7 i odds. Rubio har hatt en forsiktig valgkampanje, og først i det aller sist syntes noe særlig på TV. Det førte til at han skled nedover på målingene i løpet av sommeren, og mange i markedet mistet troen på ham. Han nådde sitt bunnpunkt like før den første TV-debatten, og da handlet jeg ham til odds 12 og 14. Etter den debatten fikk han et løft og etter den siste var han tilbake omkring 6. Scott Walkers kollaps har først og fremst tjent Rubio, som nå ligger på drøye 4 i odds, hans laveste nivå noen gang. Da Walker trakk seg styrket det ikke Bush, men Rubio, hans fremste rival om ”establishment”-sporet. Walker hadde ikke mange velgere igjen på slutten, men den positive effekten for Rubio skyldes tre ting: Han har gode sjanser til å overta mange av Walkers økonomiske støttespillere. Han har allerede rappet flere av Walkers nøkkelfolk enn det rivalene har klart. Og han er kvitt en viktig rival i midten av partiet. Rubio og Walker var ansett som de to kandidatene som best kunne samle både establishment og mer høyreorienterte.
Donald Trump var knapt nok på radaren i februar – det vil si at de fleste trodde han bare drev et spill og ikke ville stille. Det er plassert veddemål på ham til godt over 100 i odds (riktignok små summer hos Betfair). Og selv da han lanserte sitt kandidatur og straks tok ledelsen på målingene, var markedet skeptisk. Ettersom oppslutningen ikke bare holdt seg, men økte utover sommeren, ble oddsen gradvis dårligere. Foran den andre TV-debatten – hos CNN, var Trump en kort periode nr. 2, og ble handlet til betydelige volumer mellom 6 og 7. Men debatten snudde stemningen. Fremdeles har Trump en ihuga fanskare, som uansett hva han gjør og sier mener at han er supermann, men det kommer ikke særlig mange flere til, og noen faller fra. Meningsmålingene peker nå for første gang entydig nedover. Kommentatorer, og jeg er en av dem, tror at Trumps kandidatur først og fremst handler om underholdning (men fyrt av amerikanernes, og særlig republikanernes dype mistro mot yrkespolitikere). Etter hvert vil Trumps stadige utblåsninger miste sin underholdningsverdi. De siste dagene har Trumps odds økt gradvis fra 7 via 9 til før helgen å ligge rundt 11, før han har bedret seg litt igjen til i underkant av 10.
Carly Fiorina syntes heller ikke i februar. Hun hadde riktignok fordel av å være eneste kvinne i kampen, men få velgere var interessert, og hun skåret så dårlig på målingene at hun ikke fikk være med i hoveddebatten hos Fox i august. Der benyttet hun imidlertid sjansen ved ”barnebordet”, og da hun fikk være med hos CNN, viser de fleste målinger at hun vant den debatten. Etterfølgende meningsmålinger viser at hun nå er etablert som en av de ledende seks, men etter Trump og Carson, enn så lenge. Fiorinas odds ligger nå omkring 12. Grunnen til at hun ikke rangeres høyere, på tross av at hun er godt plassert omtrent midt i partiet, er flere. Hun har ikke det apparatet som Bush, Rubio og Cruz har, og hennes tid som sjef i Hewlett-Packad vil også trekke henne ned. Fiorina har også en lei tendens til å juge litt, rett og slett, og det blir et problem fremover.
Ben Carson tok innpå Trump på målingene foran den andre debatten, i den grad at jeg spekulerte i at han kunne komme til å gå forbi ham. I går var han bare 1 prosentpoeng etter i NBC/WSJ-målingen. Men Carson har store begrensninger. Han gjør det best når han sier lite, og bare er den snille og briljante nevrokirurgen. En rekke målinger viser at Carson topper listen over dem republikanske velgere liker, foran Rubio. Men hans kunnskapshull er på størrelse med Sarah Palins, og like under overflaten bor en svært kristenkonservativ sjel, som dukket frem da han ikke kunne støtte tanke på en muslimsk president. Det kan ikke utelukkes at Carson får sitt Herman Cain-øyeblikk, på toppen av målingene, men det vil ikke vare. Hans odds ligger nå i underkant av 20, og det er ingen grunn til å kjøpe ham til mindre enn 100.
Ted Cruz har ligget stabilt lenge på meningsmålingene, gjerne rundt 5-6. plass. Det tar ikke av, men det er heller ingen grunn til å tro at han vil være ute før Iowa. Cruz har mye penger og god organisasjon. Med Walker ute av Iowa, ser han en vei frem til å vinne denne staten, dersom de kristenkonservative som Huckabee og Santorum fortsetter å fremstå som gårsdagens menn. Og det er helt opplagt at Cruz spekulerer i å arve Trumps fanskare. Markedene har vist svekkede odds for Cruz over tid, men med en bedring i den senere tid. Han står i omkring 25, og er en klar Buy! på det nivået. Cruz er en dreven politiker med stor appell til misfornøyde i eget parti – og de er det mange av. Han kan meget vel bli arvtaker til mange av de 40 prosentene som i dag støtter Trump og Carson. Derfor er han nå nr. 3 på min liste.
Demokratene
Hillary Clinton har hele tiden vært klar favoritt – og oddsen har gjerne vært 1.30 eller lavere. I det siste har dette imidlertid økt til 1.50. Det er flere grunner til det. Den ene er den stadige kritikken i mainstream-pressen omkring hennes email-server, og innimellom Clinton-stiftelsene. Det bidrar til at et klart flertall i en rekke meningsmålinger sier at de ikke stoler på henne. Tidligere var det likevel slik at hun ledet ganske greit når hun ble satt opp mot republikanere. Nå er dette blitt mye jevnere, og Biden gjør det nesten konsekvent bedre enn henne. Spekulasjonene om Bidens kandidatur er blitt hetere, og svekker også hennes odds. Men fremdeles leder hun klart på de nasjonale målingene, har nærmest ubegrenset med penger, og sterk støtte ikke bare fra etablissementet i eget parti, men også fra svarte og latinos, som utgjør en vesentlig del av den demokratiske koalisjonen.
Joe Biden får ikke bestemt seg, men ryktene om at han har tenkt å stille blir stadig sterkere. Derfor har hans odds krympet betydelig bare de siste par ukene, fra omkring 8 til omkring 5 nå. Her er det flere usikkerhetsfaktorer: Vil han stille, og dersom han gjør det, er han noe mer enn en anti-Clinton? Skeptikere peker på at han falt helt igjennom sist han prøvde seg som presidentkandidat, i 2008, og at han er kjent for en mengde rare uttalelser. Det er også vanskelig å se hvordan han skal kunne plassere seg til venstre for Clinton – et rom som for øvrig allerede er opptatt av Bernie Sanders. Og vil aktivistene i partiet godta en mer høyrevridd kandidat, selv om meningsmålingene viser at det kan gi bedre sjanser til å vinne mot republikanerne?
Bernie Sanders fortsetter å begeistre sin menighet, og gjør det skarpt i Iowa og New Hampshire, særlig sistnevte, der han har ledet en stund. Men de fleste har problemer med å tro at en mann som ligger såpass langt til venstre i det amerikanske politiske landskapet, og for mange rett og slett fremstår som den krakilske onkelen, skal vinne nominasjonen. Iowa og New Hampshire er utypiske stater, med mer venstreorienterte og hvite velgere enn i landet som helhet. (Clinton leder fremdeles overlegent på steder som Florida). Skulle Clinton implodere, vil Biden eller noen andre tre inn og redde stumpene. Sanders odds er påvirket av Biden-spekulasjonene, og har derfor svekket seg noe i det siste. Han ligger nå mellom 8 og 9.
Relative sjanser
Forholdet mellom sjansen til å vinne eget partis nominasjon og å vinne selve valget kan også si noe om en kandidat vurderes til å være så langt ut på fløyene at han/hun nok kan vinne en nominasjon, men ikke valget. Og tilsvarende – for sentrumsorienterte kandidater kan forholdet være motsatt.
I spørsmålet om republikansk eller demokratisk president er oddsene henholdsvis omkring 2,40 og 1,70. Avvik fra dette forholdstallet tilsier altså at en kandidat anses som mer eller mindre egnet til å slå det andre partiet.
Etter mitt skjønn er valgbarhet undervurdert i markedene. La oss se på de ytterliggående først: Trump står for eksempel til snaue 10 til å bli nominert, 17 til å bli president. Selv om vi her legger inn en viss sjanse for et uavhengig kandidatur, burde forholdstallet være minst 3. Det samme gjelder for Bernie Sanders, som ligger på henholdsvis snaue 9 og 17. Ted Cruz er priset til omkring 25 og 85, et mer rimelig forholdstall. Carson står til 18 og 40 – et for lavt forholdstall. Dette gjenspeiler nok at Carson gjør det veldig skarp i dagens match-ups mot demokrater, men det skyldes at velgerne ikke helt har fått med seg hvor kristenkonservativ mannen er.
Noen av de sentrumsorienterte får betalt for dette. Biden plasseres normalt en del til høyre for Clinton. Og han står til drøye 5 mot drøye 8 – et gunstig forholdstall. På republikansk side regnes Kasich og Christie som de mest sentrumorienterte. Christie får litt betalt i presidentvalget, med odds omkring 50, mens han står til omkring 25 i nominasjonen. Det gjør ikke Kasich, som ligger rundt 30/70, altså omtrent som en generisk republikaner, selv om han er populær guvernør i nøkkelstaten Ohio.
For de ledende kandidatene Clinton, Bush og Rubio er forholdstallet omtrent som det skal være.
Feildesignet marked
For nerdene – til slutt litt om PredictIT. Dette er en markedsplass administrert av universitetet i Wellington, New Zealand, som spesialiserer seg på politiske veddemål. Man kan se dette som en etterfølger etter irske Intrade, som stengte i 2013, etter å ha fått amerikanske myndigheter på nakken. PredictIT har imidlertid godkjennelse fra de samme, først og fremst fordi de har begrensninger på omsetningen – ingen kan handle for mer enn USD 850 på et bestemt utfall.
Det er også mindre attraktivt enn Intrade var, både på grunn av denne begrensningen, at de tar 10 prosent i kommisjon av profitten, og du kan bare få ut gevinsten pr. sjekk – en temmelig arkaisk og kostbar metode (selskapet tar 5 prosent gebyr, samt at bankene pleier å slenge temmelig heftige gebyrer på cashing av utenlandske sjekker.) Markedet er også bare tilgjengelig i noen land – ikke i Norge, av grunner jeg ikke kjenner, men det har trolig med muligheten til å overføre penger.
I veldesignede, effektive markeder skal summen av sjansene for hvert utfall ligge omkring 100 prosent. Slik er det hos Betfair, og slik var det hos Intrade. Men hos PredictIt er summen langt høyere – i skrivende stund omkring 200 prosent for den republikanske nominasjonen. Det betyr at PredictIts spillere generelt kjøper posisjoner til veldig dårlige priser, noe som får meg til å tvile på hvor mye de tar dette på alvor.
I et veldesignet marked ville kontraktene være koblet til hverandre. Dersom man spiller MOT Rubio, Bush og Trump hos Betfair (og Intrade tidligere), måtte man bare betale inn penger tilsvarende den med lavest odds, siden det er det maksimale man kan tape. Men siden PredictIT åpenbart er laget av akademikere uten erfaring fra betting, må man sette av penger på hvert eneste bet, som om det var mulig at alle tre kunne vinne nominasjonen samtidig. Dette er selvsagt helt meningsløst, men noe egghodene ikke har tenkt på. I et veldesignet marked ville aktørene plukket opp profittmulighetene, og kursene samlet sett nærmet seg 100. Nå må man binde masse kapital for å gjøre det samme, og gevinsten er uansett ganske små. Så da holder folk som meg seg unna, og resultatet er et svært ineffektivt marked med liten prediktiv kraft. Det er forstemmende at heller ikke Economists journalister eller en ledende økonom som Justin Wolfers, som har skrevet mye om bettingmarkeder, skjønner dette, og derfor bruker PredictIT som referansepunkt, istedenfor Betfair.
På min henvendelse sier PredictIT at de er klar over problemet og jobber med å løse det innen få uker.
Man skal altså, inntil dette er løst, ta PredictIT med store klyper salt, og generelt er kursene for høye. Men det relative forholdet mellom kandidatene gir likevel en pekepinn. I skrivende stund er Rubio større favoritt enn Bush hos PredictIT – med henholdsvis 39 prosent og 35 prosent sjanse til å vinne. Kasich, Cruz og Paul er høyere vurdert, mens Fiorina rangeres lavere enn hos Betfair. Jeg er mer enig med PredictITs rangering når det gjelder Rubio, Bush og Cruz, som er mine nr. 1-2-3.
En grunn til disse forskjellene kan være at amerikanske gamblere er utestengt fra Betfair og britiske bookmakere, mens de kan spille hos PredictIT. Feildesignen av PredictIT betyr at vi i realiteten har to adskilte markeder, med ulikt geografisk nedslagsfelt. Hadde markedsplassene vært riktig satt sammen, og det var lett å flytte penger mellom dem, ville ulikhetene i kurser blitt jevnet ut via arbitrage. Dersom jeg har rett i min antakelse om at PredictIT har hovedsakelig amerikanske kunder, og Betfair og bookmakerne hovedsakelig europeiske, gir forskjellene en interessant innsikt i ulike vurderinger på de to kontinentene.
