Mannen som i fjor ble omtalt som «den mest interessante personen i amerikansk politikk» faller på målingene og sliter med pengeinnsamlingen.

2014 var et knallår for senator Rand Paul (R-Kentucky). Han var på forsiden av Time Magazine, og Politico kåret ham til ”den mest interessante personen i amerikansk politikk” på slutten av året. Paul ble omtalt som en politiker med potensialet til å fornye Det republikanske partiet. Det ble antatt at han i tillegg til sin egen, hadde faren Ron Pauls tilhengerskare fra 2012 i ryggen, og alt lå til rette for en valgkamp hvor Paul ville hevde seg helt i teten av 2016-feltet.

Nå, et halvt år senere, er situasjonen en annen. Paul sakker akterut på meningsmålingene, og ligger bak kandidater som Mike Huckabee og Ben Carson på Real Clear Politics gjennomsnittsmåling. Han befinner seg på åttende plass i kampen om pengene, og har kun samlet inn 13,9 millioner dollar sammenlignet med Jeb Bush’ (som leder) 120 millioner dollar. Om trenden fortsetter vil Paul kunne forsvinne ut i periferien av kandidater utover høsten.

Donald Trump tar for tiden stor plass i valgkampen, og alle de øvrige kandidatene strever med å gjøre seg bemerket i media og overfor velgerne. Årsaken til Pauls fall er imidlertid mer sammensatt enn som så.

Senatoren fra Kentucky ble landskjent da han under en tretten timer lang ”filibuster” protesterte mot Obamas dronebruk. Han ble ansett som en valgbar libertarianer med bred appell, i motsetning til faren Ron Paul som hadde en trofast velgerbase, men aldri ble tatt inn i varmen av Det republikanske partiet. Nå opplever mange at Rand Paul ikke er så prinsippfast som han gav inntrykk av å være i begynnelsen av sin senatsperiode, og beskylder ham for å være en ”sell out”.

Det vises blant annet til at Paul i april åpnet for bruk av droner i gisselsituasjoner, og at han argumenterer for at USA skal gå til bakkekrig mot ISIL. Dette strider mot mer isolasjonistiske strømninger i utenrikspolitiske spørsmål blant mange libertarianere. Videre har Paul tidligere strukket ut en hånd til det afro-amerikanske miljøet (som stemmer overveldende demokratisk) ved å ta til orde for en politi- og jutisreform. Under Baltimore-opptøyene denne våren pekte Paul i stedet på manglende familiestruktur som årsaken til opptøyer i fattige bydeler.

Det var i tråd med holdningen til mange amerikanere da Paul stemte mot en forlengelse av Patriot Act på forsommeren, men han irriterte også det som kunne blitt en viktig støttespiller i valgkampen, Senatets majoritetsleder Mitch McConnell, som også er fra Kentucky. Paul mistet mye av godviljen han hadde opparbeidet seg da han uttalte at hans motstandere i Senatet håpet på et terrorangrep bare for å bevise at han tok feil.

Politico rapporterte denne uken om en valgkamporganisasjon preget av indre stridigheter og manglende ledelse. Kandidaten selv blir omtalt som kverulerende – en som krangler om småting som flytider og trekker seg fra valgkamparrangementer rett før avreise. Han takket nylig nei til et arrangement i regi av de innflytelsesrike milliardærbrødrene David og Charles Koch, hvor kandidater som Jeb Bush, Marco Rubio (R-Florida) og Scott Walker vil delta, noe som anses som en lite gjennomtenkt beslutning. Paul har nå tatt turen tilbake til Iowa i håp om å snu den negative trenden.

Med manglende finansiering, seksten konkurrenter, og ikke minst overraskelser som ”the Summer of Trump”, vil det bli vanskelig for Rand Paul å holde det gående i valgkampen. Om han ikke skal ende opp med samme skjebne som faren Ron Paul bør vendepunktet komme snart.

Foto: Chris Gadbois

Ingen kommentarer