1. Trump appellerer sterkt til den anti-elitistiske fraksjonen i Det republikanske partiet.

Å hevde at man er ”anti-establishment” er et ofte brukt argument i amerikansk politikk, men noen lykkes bedre med det enn andre. Stilen til kranglevorne og frittalende politikere som for eksempel Sarah Palin (da hun fortsatt var aktuell) og Ted Cruz (R-Texas) fenger i deler av Det republikanske partiet. Mange amerikanere er dypt konservative og ønsker ikke forandringer i kraft av reformer og ny lovgivning. Finanskrisen forsterket denne trenden, og denne velgergruppen frykter at forandringer vil føre til at samfunnet endrer seg i negativ retning og at enda flere middelklassejobber forsvinner.

Donald Trumps aggressive og populistiske stil fremstår som en protest mot ”alt” den republikanske grasrota er misfornøyd med i samfunnet. Han er en kontrast til mer strømlinjeformede, moderate kandidater som Jeb Bush og Marco Rubio (R-Florida). Media og etablerte politikeres fordømmelse av Trump bidrar til å skape et inntrykk av at det er ”the Donald” mot røkla – en rolle mange velgere identifiserer seg med. I hver valgkamp etterlyses det politikere som ”snakker rett fra levra”, og som ikke er en del av det mistrodde Washington-apparatet. Med Trump har en del velgere fått en (midlertidig) champion.

2. Spørsmålet om innvandringsreform er en het potet i Det republikanske partiet.

Det er en kjensgjerning at partiet må sikre seg minoritetsvelgere i årene fremover for å vinne presidentvalg. Særlig er det latin-amerikanske velgere republikanerne frir til, noe som kommer tydelig frem i obduksjonsrapporten etter nederlaget i 2012 og (blant annet) i valgkampene til tidligere nevnte Bush og Rubio. Begge har familier som tilsier at de har en fordel hos denne velgergruppen, og vet å utnytte dette.

Problemet er at denne strategien ikke nødvendigvis er i takt med partiets kjernevelgere. Undersøkelser viser at republikanske velgere er splittet på midten i spørsmålet om innvandringsreform. Innvandringsreform er en het potet innad i partiet. Tea Party-bevegelsen har hele veien vært innvandringskritiske, og mener at ulovlige innvandrere er gratispassasjerer i det amerikanske samfunnet. Hos denne gruppen treffer Trump en nerve når han sier at USA bør bygge en mur langs grensen til Mexico fordi, som han selv sier det, mange latin-amerikanske migranter er «mordere» og «voldtektsmenn». Trumps suksess på målingene avslører hvor problematisk spørsmålet om innvandring er, og det vil bli interessant å se hvordan de andre kandidatene håndterer denne saken i den første tv-sendte debatten i Cleveland, Ohio 6. august.

3. Selv om han ikke vinner nominasjonen kan han ødelegge for andre.

Trump kommer til å spille en sentral rolle i den nevnte tv-debatten, og han sluker allerede opp verdifull mediedekning de andre kandidatene kunne nytt godt av. Han leder på de nasjonale meningsmålingene (RealClearPolitics-gjennomsnitt, 9.-25. juli), og ligger foreløpig på andreplass i Iowa og New Hampshire. De fleste målingene ble imidlertid utført før Trumps kontroversielle uttalelser om John McCain («He’s not a war hero…»), og nyere målinger tilsier at han vil falle i New Hampshire. Historien er derimot en annen i Iowa.

Få tror at Trump kan vinne den republikanske nominasjonen — heller ikke vi — men dersom han bestemmer seg for å stille som en uavhengig kandidat kan det potensielt skape store problemer for Det republikanske partiet. I en ABC/Washington Post-måling svarer 20 prosent av respondentene at de ville stemt på ham dersom han stilte som uavhengig kandidat. Den republikanske partieliten setter sin lit til at Trump-ballongen sprekker lenge før den tid.

Foto: Gage Skidmore.

Ingen kommentarer