1. Færre amerikanere eier våpen nå enn tidligere.

Ifølge en undersøkelse utført av Pew Research Center i 2013 er ikke våpen i privat eierskap så vanlig som en kan få inntrykk av. 37 prosent av amerikanerne oppgir at de har et våpen i sitt hjem, mens 24 prosent svarer at de eier et våpen personlig (feilmargin +/-4,6 %). Dette er en nedgang fra 1970-tallet hvor omtrent en av to oppgav at de hadde et våpen i sitt hushold. Videre er det flere våpeneiere blant menn enn kvinner, og mindre vanlig blant minoriteter enn hos hvite amerikanere å eie våpen. 46 prosent hvite, 21 prosent svarte og 17 hispanics bor i hjem hvor det oppbevares våpen ifølge Pew-undersøkelsen.

2. Det har oppstått et partipolitisk skille mellom dem som eier våpen, og de som ikke gjør det.

Mens det i 1973 var nokså jevnt mellom de to partiene – 55 prosent republikanere mot 45 prosent demokrater som hadde et våpen i hjemmet – er det nå kun 22 prosent av demokrater som oppgir at de eier våpen, mot 50 prosent av republikanerne. Nedgangen i våpeneierskap er dermed først og fremst blant demokratene (feilmargin +/- 6 %).

3. The Second Amendement (1791) var antagelig ikke ment slik grunnlovstillegget fungerer i praksis i dag.

Tillegget (”A well regulated militia being necessary to the security of a free state, the right of the people to keep and bear arms shall not be infringed”) ble i utgangspunktet fattet for å beskytte den nyetablerte nasjonen mot en militær invasjon. Grunnlovsfedrene var ikke helt sikre på om USA ville være i stand til å stille med en hær som kunne måle seg med andre lands styrker, og vedtok det andre tillegget for at enhver mann skulle kunne beskytte seg og familien sin. Våpnene det var snakk om var bærbare, men tunge og uhåndterlige, og kan ikke sammenlignes med moderne håndvåpen. Videre var det tenkt at en by av viss størrelse skulle ha et offentlig arsenal av våpen, i tilfelle invasjon, og ikke at alle (frie) innbyggere skulle ha et våpen i privat eie. Grunnlovstillegget har imidlertid vært prøvd i Høyesterett hvor det ble avgjort at lovteksten skal tolkes bostavelig og ikke kontekstuelt.

4. I løpet av 1800-tallet vedtok en rekke stater lover som gjorde det forbudt å skjule at man bar våpen.

Dette gjaldt Indiana, Tennessee, Virginia, Alabama og Ohio, i tillegg til at likelydende lover ble vedtatt i Texas, Florida og Oklahoma. Også i ”Det ville vesten” var våpen regulert. Det var vanlig at man ”sjekket inn” våpenet sitt på byens politistasjon, eller hos andre myndigheter, mot en metallmynt eller lignende. Ikke ulikt en betjent garderobe for yttertøy. Årsaken til at Wyatt Earp konfronterte Tom McLaury i byen Tomstone var at McLaury ikke hadde «sjekket inn» våpenet sitt hos sheriffen slik han var pålagt å gjøre.

5. The National Rifle Association (NRA) ble stiftet i 1871, og var i hundre år en jakt- og skyttersportorganisasjon.

Først på 1970-tallet begynner NRA å ta form slik vi kjenner organisasjonen i dag. Da som nå førte mye omtalte skyteepisoder til våpendebatt, og i enkelte tilfeller ny lovgivning. The Gun Control Act of 1968 var et direkte resultat av drapene på John F. Kennedy, Martin Luther King, jr. og Robert F. Kennedy. Retorikken rundt retten til å bære våpen stammer like fullt fra seksti- og syttitallets rettighetsrevolusjon. På sekstitallet var det særlig svarte, militante ledere, blant annet Malcom X, som trakk frem ”the Second Amendement” og hevdet at dette ga dem rett til å bære våpen for å beskytte seg, men på syttitallet overtok de konservative den retoriske stafettpinnen. I denne perioden steg kriminaliteten i USA, og det var en tid preget av uro. NRA var ikke en spesielt politisk organisasjon før dette, og Ronald Reagan var den første presidenten den valgte å gi offentlig støtte. NRA har mellom fire og fem millioner medlemmer på landsbasis (tallene varierer) og er kjent for å være en mektig lobbygruppe. Ikke nødvendigvis på grunn av sine mange medlemmer, men fordi medlemmene legger så mye følelser bak nettopp dette med å eie et våpen.

  • to

    En bra artikkel, med unntak av pkt tre. Det er ikke riktig at man uten videre er enig om at grunnlovstillegget var ment annerledes før enn nå. Høyesterett kom frem til med knappets mulig flertall i Heller vs District of Columbia og Macdonald vs Chicago, hvor Scalia forfattet teksten, at hensikten også da grunnlovstillegget ble innført i Bill of Rights å beskytte individuelle våpenrettigheter. Dette begrunnet med «originalism» prinsippet til Scalia om at man skal tolke lovtekst med bakgrunn i hva teksten originalt mente på tidspunktet den ble skrevet, og han kom altså til at våpenrettigheter ikke bare var ment for stater/militser, men også for frie enkeltinvidiver for beskyttelse.

  • Helene Megaard

    Hei, Takk for kommentar. Jeg er enig i at punkt tre fremsto mer bombastisk enn det som var min intensjon mtp på tolkning av «the Second Amendment». Har endret teksten litt nå.

  • Gunnar Slåttum

    Hva er hensikten med denne artikkelen?

    • Helene Megaard

      Hei,
      Hensikten med artikkelen er å fortelle fem ting mange kanskje ikke vet om amerikanernes forhold til våpen, og med det bidra til å avkrefte noen myter om emnet.

      • Gunnar Slåttum

        Ok. På meg virket det som du ønsket å bortforklare noen av de grelle eksemplene på uvettig våpenhåndtering vi har sett i det siste, både fra politi og sivile.