Mer

    Morgenkaffen fredag 29. mai: Pataki for President, tidligere speaker i trøbbel og Hillary vitser om alderen

    God morgen! Det er fredag 29. mai, det er nå åtte republikanske presidentkandidater, og Mor­gen­kaffen er servert.

    «All of our presidents come into office looking so vigorous. Think about what they looked like on inauguration day, and then we watch them. They grow grayer and grayer, and by the time they leave, they are as white as the building they live in. Now, let me tell you: I am aware I may not be the youngest candidate in this race, but I have one big advantage. I have been coloring my hair for years. You are not going to see me turn white in the White House.»

    Hillary Clinton i South Carolina.

    NYHETER

    Mitch McConnell er satt i en vanskelig situasjon. Senatets majoritetsleder har brukt mye tid og krefter på å forsvare og beholde den omstridte ‘Patriot Act’. Lovpakken, som utgår 1. juni, er gjenstand for en hard politisk kamp i Senatet. Tidligere har Senatet stemt ned en to måneders utsettelse og McConnell maktet ikke å få de nødvendige 60 stemmene for å vedta Husets ‘USA Freedom Act’, som faser ut NSAs omstridte overvåkningsprogram. Samtidig ønsker senator Rand Paul (R-Kentucky) å fjerne hele loven, som gjør det enda vanskeligere for McConnell å vedta det han selv ønsker eller å få vedtatt Husets versjon.

    Tidligere Speaker of the House Dennis Hastert (R) er i trøbbel. Politico oppsummerer: «Former House Speaker Dennis Hastert was indicted Thursday for allegedly structuring cash bank withdrawals of funds he used to “conceal his prior misconduct” against an unnamed individual and for lying to the FBI about the arrangement. A federal grand jury in Chicago charged Hastert, 73, with withdrawing $1.7 million in cash from several banks over four years — with many of those withdrawals in amounts designed to avoid triggering federal reporting rules.»

    Usikkerhet rundt Obamas innvandringsorde. På onsdag kunngjorde Justisdepartementet at Obama-administrasjonen ikke vil anke beslutningen om at Obamas innvandringsordre ikke er lovlig til Høyesterett. Administrasjonen vil fortsette den juridiske kampen i de føderale rettsinnstansene med sin egen anke mot pålegget fra de 26 statene som stoppet innvandringssaken i første omgang. Anken skal til høring i juli.

    Den rettslige kampen om Obamas innvandringsordre har skapt stor usikkerhet blant innvandringsvennelige grupper som gir hjelp til innvandrere uten oppholdstillatelse som kan få lovlig opphold om innvandringsorderen overlever i rettssystemet. Ettersom Justisdepartementet ikke vil anke saken til en hasteavgjørelse i Høysterett kan den juridiske striden strekke ut i tid. Parten som taper i den nye saken i juli vil trolig anke videre til Høyeserett.

    #2016SIRKUSET

    Kandidatene10
    Status, 29. mai: 8 republikanske og 2 demokratiske presidentkandidater. Klikk på bildet for våre vurderinger.

    Nr. 8: George Pataki stiller som republikansk presidentkandidat. Som ventet kunngjorde i går den tidligere New York-guvernøren at han vil søke den republikanske presidentnominasjonen i 2016. Pataki var guvernør under terrorangrepet 11. september 2001, et gjennomgående tema i hans kunngjøringsvideo, som du ser her:

    Redaktør Are Tågvold Flaten sin vurdering av Patakis kandidatur:

    Tidligere New York-guvernør George Pataki (R), som satt i sjefsstolen i Albany fra 1995 til 2006, flørtet med et presidentkandidatur også i 2000, 2008 og 2012. Nå gjør han omsider alvor av planene, selv om han levnes enda mindre sjanser enn noen gang tidligere.

    Pataki, som fyller 71 i 2016, lyktes ikke med å skape entusiasme rundt sitt potensielle kandidatur i månedene før kunngjøringen. Han satser alt på New Hampshire. Pataki spilte en prominent rolle i andre halvdel av 1990-tallet og etter 9/11, men er nå et nokså ukjent navn innad i partiet. Det har gått 15 år siden han ble vurdert som en mulig visepresidentkandidat for George W. Bush. Han står for en mer moderat linje enn mange av utfordrerne, og prøver å gjøre seg mer relevant enn det han har vært de siste ti årene. Pataki vil imidlertid få store problemer med å få oppmerksomhet, og han kommer ikke til å vinne nominasjonen.

    Clinton-leiren frykter Bernie Sanders mest. Selv om Maryland-guvernør Martin O’Malley – som kunngjør sitt kandidatur i morgen – har utseende og alderen mange mener passer perfekt til en president, er det den selværklerte sosialisten Bernie Sanders (I – Vermont) Hillary Clinton frykter mest i nominasjonsvalgkampen. Grunnen til dette er at Sanders har en tydelig liberal profil med en engasjert og trofast velgerskare. O’Malley på sin side må bruke tid på å bygge sin egen nasjonale profil og infrastruktur som Sanders allerede har. Samtidig mener demokratiske strateger at Sanders vil være langt mer effektiv i å drive Clinton til venstre enn hva O’Malley vil. En annen grunn til at Clinton-leiren skal frykte Sanders mer er at O’Malley har vært langt mer forsiktig i å kritisere Clinton direkte. Sanders har vært villig til å angripe Clinton i spørsmål om handel og at hun mangler kontakt med middelklassen. O’Malley har så langt ikke kritisert Clinton så direkte, men det gjenstår å se hvordan han posisjonerer seg etter kunngjøringen. Selv om Sanders ligger milevis bak Clinton på meningsmålinegene, mener Voxs Ezra Klein at Sanders sin politikk og ideer gjør ham til en svært interessant kandidat som er verdt å følge, selv om han ikke vinner nominasjonen.

    Dødt løp hos republikanerne. En nasjonal meningsmåling fra Quinnipiac University viser at det er dødt løp mellom fem av de republikanske 2016-håpefulle. Jeb Bush, Ben Carson, Mike Huckabee, Marco Rubio og Scott Walker får alle 10% oppslutning i meningsmålingen. Rand Paul, Ted Cruz, Donald Trump og Chris Christie får henholdsvis 7%, 6%, 5% og 4%. Da de ble spurt hvilke kandidater de definitivt ikke vil støtte topper Trump med 21% foran Bush og Christie. Mer interessant er det kanskje at det bare er to av de republikanske kandidatene som står seg godt mot Hillary Clinton. Rubio og Paul blir slått 46%-42% og 45%-41%, mens de andre kandiatene ligger lenger bak.

    Super PACs klar for Lindsey Graham og Martin O’Malley. De to profilene, som trolig vil kunngjøre på mandag og lørdag, har hver sin Super PAC som står klar til å bidra i nominasjonskampen. Begge to har vært kritiske til fremveksten av Super PACs tidligere, men PACene er ikke uventet etablert av personer som har jobbet tett med dem fra før av. Det er Damian O’Doherty som vil lede O’Malleys Super PAC, og han har kjent O’Malley i flere tiår. Super PACen til Graham, som selv har sagt at politikere burde gå med reklamelogoer som de gjør i Nascar, ledes av Andre King og Caroline Wren. Begge to har jobbet tett med Graham tidligere.

    DAGENS ARTIKLER

    «The Death of the Death Penalty» av David von Drehle (Time Magazine): «Why the era of capital punishment is ending.»

    «To fight the Islamic State, Obama joins hands with Iran’s proxies» av Michael Crowley (Politico): «For weeks, the Obama administration insisted it was winning the war against the Islamic State, telling reporters that its pinpoint airstrikes and military advice were rolling back the terrorist group’s stunning territorial gains in Iraq.But now, Obama’s foreign policy team finds itself relying on Iran-backed Shiite militias in a high-stakes bid to retake Ramadi, a provincial capital where dozens of American soldiers once died battling hordes of Sunni insurgents.»

    «How Marco Rubio Is Using the Obama Playbook Against Clinton – and Bush» av Sahil Kapur (Bloomberg): «A charismatic young first-term senator with with an unusual background and inspiring life story defies long odds to defeat a titan of American politics and win the presidency by capturing the country’s imagination as a fresh face for a new generation.»


    Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Podkast har vi også.

    Johan Hansen
    Johan Hansen
    Bachelorgrad i politikk, internasjonale studier og samfunnsøkonomi fra Universitetet i Melbourne. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.

    Les også