God morgen! Det er torsdag 30. april, ukas 2016-nyhetsbrev er sendt, og Mor­gen­kaffen er servert. 

«Shanna’s classroom provides them a safe haven. And in Shanna, they find somebody who protects them fiercely and believes in them deeply.»

President Obama under en seremoni i Rosehagen utenfor Det hvite hus for den nasjonale «Teacher of the Year», som i år var Shanna Peeples fra Amarillo, Texas. I forbindelse med seremonien tok Obama med seg Peeples ut til lunsj, og endte opp med å gå rett inn i et møte mellom korrespondenter for Det hvite hus. 

NYHETER

KRIGEN I AFGHANISTAN FORTSETTER I STILLHET. Onsdag meldte New York Times at amerikanske styrker i Afghanistan jevnlig gjennomfører luftangrep, og særlig droneangrep, mot opprørsstyrker og sender spesialstyrker inn i strid. Rapporteringen kommer måneder etter at Obama uttalte at krigen mot Taliban i Afghanistan er over. Det hvite hus har begrunnet den fortsatte amerikanske tilstedeværelsen i landet med at styrkene fokuserer på antiterror-operasjoner, som å jakte på de resterende elementene av al-Qaeda og å trene de afghanske sikkerhetsstyrkene. Administrasjonen har presisert at målrettede angrep ikke gjennomføres mot Taliban med mindre det er med formålet om beskyttelse av egne styrker mot angrep fra afghanske opprørere. Intervjuer New York Times har gjort med amerikanske og andre vestlige tjenestemenn i Kabul og Washington tilsier imidlertid noe annet. Ifølge disse informantene gjennomføres et vidt spekter av offensive operasjoner mot Taliban og andre grupper. Disse operasjonene bryter tilsynelatende med Obama-administrasjonens offentlige beskrivelse av det militære engasjementet i Afghanistan. En av informantene uttalte at offensive operasjoner gjennomføres under preteksten av å være defensive: «They are putting guys on the ground in places to justify the airstrikes. It’s not force protection when they are going on the offensive».

Denne siste påstanden blir avvist av General John F. Campbell, og også Det hvite hus har tidligere benektet påstander om nye offensive amerikanske operasjoner i Afghanistan. I november uttalte pressesekretær Josh Earnest at «The U.S. military will not be engaged in specific operations targeting members of the Taliban just because they’re members of the Taliban». Han tilføyde to unntak som rettferdiggjør offensive operasjoner, nemlig beskyttelse av amerikanske soldater og antiterroroperasjoner mot al-Qaeda og lignende grupper. Søndag kom imidlertid talsmann for Det nasjonale sikkerhetsrådet med en uttalelse som utvidet disse unntakene ved at amerikanske styrker kan tilby kampstøtte til afghanske styrker i begrensede omstendigheter. Rapportene om fornyede offensive operasjoner kommer i en tid der debatten rundt USAs dronepolicy har blusset opp igjen, etter nyheten om at et amerikansk og et italiensk gissel ble drept av amerikanske angrep mot al-Qaeda i Pakistan i januar.

IRAN-VEDTAK TRUES AV 2016-SIRKUSET. Senator Bob Corker (R-Tennessee) og senator Ben Cardins (D-Maryland) forslag til lovgivning som vil gi Kongressen muligheten til å avvise atomavtalen med Iran, er grundig balansert og utarbeidet, blant annet for å hindre at lovgivningen møtes med et veto fra Det hvite hus. Nå frykter republikanske lovgivere at republikanske senatorer, og kanskje særlig senatorene med blikket rettet mot 2016, vil bruke denne muligheten til å posisjonere seg, og at de dermed vil presentere en rekke endringsforslag som foruroliger Iran og dermed øker sjansene for et veto fra Obama. På et møte bak lukkede dører tirsdag oppfordret Corker sine partifeller til å unngå å tilby «poison pills» som potensielt kan synke det grundig konstruerte vedtaket. Politico melder imidlertid at Corkers intenderte målgruppe, nemlig de republikanske senatorene som stiller til presidentvalg i 2016, ikke var til stede på møtet.

Med utenrikspolitikk som et av de viktige stridsspørsmålene frem mot 2016, har de republikanske kandidatene vært ivrige etter å posisjonere seg, gjerne som kontrast til Obamas utenrikspolitikk. Særlig har Marco Rubio (R-Florida) og Ted Cruz (R-Texas) vært uttalte motstandere av Obamas politikk overfor Iran. Foreløpig foreligger flere endringsforslag fra Rubio. Ett forslag krever at Iran anerkjenner Israels rett til å eksistere, som forutsetning for en atomavtale, og en annen krever frigjøringen av gisler som holdes av Iran, inkludert Washington Post-reporteren Jason Rezaian. Disse endringsforslagene møter vekslende reaksjoner. Ben Cardin (D-Maryland), som sitter i Senatets komité for utenrikspolitiske relasjoner, hevder at slike endringer vil få negative konsekvenser; “It will either kill the bill … kill the negotiations … or put Iran in a much better position to negotiate, which threatens our ability to prevent them from becoming a nuclear weapons state. All three results are terrible», sa Cardin. Også Cruz har kommet med forslag om å gi Kongressen muligheten til å godkjenne enhver atomavtale, snarere enn å avvise en pakt. Senator John Thune (R-South Dakota) uttalte tirsdag at det er rimelig at de ulike republikanske presidentkandidatene forsøker å utnytte denne muligheten til sin fordel. Thune håper imidlertid at kandidatene vil huske på hva målet i denne saken er; “If we want to give the American people a voice in this deal, this legislation’s got to pass”, sa han. Majoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) tok imidlertid ikke til orde med oppfordringer om å unngå endringer til vedtaket.

Mens Cruz og Rubio har tatt aktive standpunkter i vedtaksprosessen rundt Iran-avtalen, har avtalen ført til munnhoggeri mellom Rand Paul (R-Kentucky) og Lindsey Graham (R-South Carolina). Paul kritiseres fra ulike hold for å stå til venstre for Hillary Clinton på utenrikspolitikk, og for å ha endret posisjon på ulike utenrikspolitiske spørsmål. Graham er på sin side en av de mest haukeaktige potensielle presidentkandidatene i det republikanske feltet, med tung utenrikspolitisk erfaring. Enda Paul ikke har sendt inn endringsforslag til Iran-lovgivningen ennå, har kontoret hans varslet at slike forslag vil komme. Graham stiller seg her på Corker og Thunes side, og argumenterer for at endringsforslag som er vanskelige å stemme imot vil kunne undergrave Kongressens mulighet til å påvirke Iran-avtalen. “There can be a robust amendment process, but the people that bring an amendment to break this deal apart will benefit only the Iranians,” sa Graham.

MCCAIN OG GRAHAM UT MOT PENTAGON ETTER IRAN-VURDERING. Tirsdag besluttet Pentagon at USA ikke pliktet å beskytte Marshall Island-skipet som tidligere denne uken var involvert i en konfrontasjon med det iranske forsvaret. Konfrontasjonen skjedde da fartøyet beveget seg inn mot Hormuz-stredet. Iranske styrker skjøt varselsskudd og gikk så ombord i skipet. Formann i Senatets komité for Armed Services, John McCain (R-Arizona) og senator Lindsey Graham (R-South Carolina) stiller seg kritiske til Pentagons evaluering. «Iran’s seizure of the Maersk Tigris, a Marshall Islands-flagged cargo ship transiting the Strait of Hormuz, is a serious and deliberate provocation against the United States and the international community,» sa de i en felles uttalelse tirsdag. «This act is another display of Iran’s contempt for the rules-based international order and a threat to the freedom of navigation in one of the world’s most vital sea lanes,» sa de to senatorene.

#2016-SIRKUSET

I går sendte vi ukas 2016-nyhetsbrev. Abonnerer du?

CLINTON ETTERLYSER BREDERE DISKUSJON ETTER BALTIMORE-OPPTØYER. I sin presidentkampanjes første policy-tale på Columbia universitet i New York onsdag fordømte demokratenes frontrunner Hillary Clinton mandagens opptøyer i Baltimore. «Those who are instigating further violence are disrespecting the Gray family and the entire community. They are compounding the tragedy of Freddie Gray’s death and setting back the cause of justice. So the violence has to stop», sa Clinton. Hun tilføyde imidlertid at kaoset som har spredt seg i landet er en følge av dypere problemer i det amerikanske rettssystemet. Med referanse til rekken hendelser i det siste året der svarte ubevæpnede menn er blitt drept av politiet, trakk Clinton en parallell mellom inntektsulikhet og utfordringer i retts- og politivesenet. I talen oppfordret Clinton til reform ikke bare i rettssystemet og i politiets prosedyrer, men også i landets økonomiske politikk. «(…) more broadly, let’s remember that everyone in every community benefits when there is respect for the law and when everyone in every community is respected by the law. Our goal must be truly inclusive and lasting prosperity that’s measured by how many families get ahead and stay ahead. How many children climb out of poverty and stay out of prison. How many young people can go to college without breaking the bank. How many immigrants can start small businesses. How many parents can get good jobs that allow them to balance the demands of work and family. That’s how we should measure prosperity» sa Clinton.

Hun trakk også frem forslag for å redusere inntektsulikhet, som å implementere policy for å forbedre forholdet mellom politimenn og sivilbefolkningen de tjener, å finne mer passende dommer for visse lovbrudd og å styrke nasjonens programmer for behandling av dopavhengighet og mentale helseproblemer. Mer konkret etterlyste Clinton bruk av kamera for politimenn, for å ta opp interaksjonen mellom politimenn og andre i det daglige, noe hun mener vil beskytte folk på begge sider av linsen. Clinton trakk paralleller mellom kaoset landet har opplevd det siste året og landets økonomiske problemer: «I don’t want the discussion of criminal justice to be siloed. The conversation needs to be much broader, because that is a symptom, not a cause, of what ails us today», sa hun.

UNGE VELGERE ØNSKER DEMOKRATISK PRESIDENT. En ny måling gjennomført av Harvard Institute of Politics viser at majoriteten av unge velgere ønsker en demokratisk president i 2016. Målingen, som ble publisert onsdag, viser at 55 % av velgere i aldersgruppen 18-29 år ønsker at Det hvite hus forblir demokratisk i presidentvalget neste år. 40 % av respondentene i aldersgruppen at de ønsket en republikansk president i 2016. Særlig er det unge fra minoritetsgrupper som trekker i retning av en demokratisk president; 87 % av unge svarte velgere og 68 % av unge latinamerikanske velgere ønsker en demokratisk president. Imidlertid sier et flertall på 53 % av unge hvite respondenter at de ønsker en republikansk president. The Hill skriver at disse dataene vektlegger det republikanske partiets utfordringer med å nå ut til unge velgere og minoriteter, som var viktige velgerbaser for Obama i 2008 og i 2012. Blant de potensielle kandidatene i det demokratiske feltet er Hillary Clinton mest populær blant unge som ønsker en demokratisk president, med 47 % som sier de vil støtte henne. Elizabeth Warren følger med 11 %, visepresident Joe Biden med 8 %, mens Martin O’Malley ligger på 3 %. Blant unge som ønsker en republikansk president, støtter 10 % Ben Carson, 8 % Rand Paul, 7 % Jeb Bush og Mike Huckabee, mens Scott Walker, Ted Cruz og Sarah Palin alle ligger på 5 %. Blant unge velgere som ønsker en republikansk president sa imidlertid 36 % av respondentene at de er usikre på hvilken kandidat de vil stemme på.

DAGENS ARTIKLER

«First Read: Is Baltimore Obama’s Moment to Lose Restraint on Racial Politics?» av Chuck Todd, Mark Murray og Carrie Dann (NBC News): «But if the fourth quarter of his presidency is the time to say «Buck It» – as he joked in his White House Correspondents Dinner speech – shouldn’t this be one of those issues? During his presidency, Obama has sometimes shied away from matters involving race with good reason (remember the Henry Louis Gates Jr. arrest?) He’s rhetorically been there, yet he’s physically kept a distance. But can he continue to stay away from the streets of Ferguson, or Staten Island, or Baltimore? Isn’t it time to say, «Buck it»?»

«181 Clinton Foundation donors who lobbied Hillary’s State Department» av Jonathan Allen (Vox): «The size and scope of the symbiotic relationship between the Clintons and their donors is striking. At least 181 companies, individuals, and foreign governments that have given to the Clinton Foundation also lobbied the State Department when Hillary Clinton ran the place, according to a Vox analysis of foundation records and federal lobbying disclosures».


Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnereFor å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Podkast har vi også.

Statsviter og kommentator på AmerikanskPolitikk.no. En av stemmene i Panelet i AMPOLCAST.