God morgen! Det er fredag 17. april, vi har publisert en ny utgave av #ampolcast, og Morgenkaffen er servert.
«My cardiologist has donated to my federal PAC.»
New Jersey-guvernør Chris Christie (R) har kommet i medias søkelys igjen, og i et intervju med Today Shows Matt Lauer understreket han nok en gang at han fortsatt tenker på om han vil kaste seg inn i kampen. I intervjuet sa han også at han tror en guvernør, enten nåværende eller tidligere, vil få nominasjonen i Det republikanske partiet, og ikke en senator. Christie har fått mye oppmerksomhet på grunn av vekten sin, men sier at operasjonen han hadde i 2013 var det beste han kunne gjort for helsen sin. Ifølge Christie har også legen hans troen på Christies muligheter.
NYHETER
REPUBLIKANERNE DEBATTERER BUDSJETTET. Republikanerne i Kongressen planlegger å bruke et budsjettverktøy i Senatet kalt ‘reconciliation’. Denne metoden gjør at Senatet kan vedta et lovforslag med et simpelt flertall og dermed unngå en mulig filibuster. Nå debatterer republikanerne i Huset og Senatet i hvilken sammenheng de skal bruke denne metoden. Lederskapet i Senatet ønsker å oppheve Obamas helsereform. Huset har flere titalls ganger opphevet helsereformen, men republikanernes flertall i Senatet gjør nå at en eventuell oppheving kan havne på presidentens bord. Naturlig nok vil Obama legge ned veto mot et slikt forslag og republikanerne har ikke et vetosikkert 2/3 flertall. Kollegaene i Huset mener derfor at det er bortkastet tid å bruke ‘reconciliation’-muligheten på helsereformen, selv om republikanerne kan skaffe seg noen politiske poeng på hjemmebane. Senator Ted Cruz (R-Texas) ønsker å bruke muligheten til å vedta større skatte- og stønadsreformer. Dette er representant Bill Flores (R-Texas, 17. distrikt) uenig i. Han mener å blande sammen flere større reformer og opphevelse av helsereformen undergraver styrken i ‘reconciliation’ og gjør metoden mindre relevant. Senator John Thune (R-South Dakota) har samme syn og sier en skattereform trenger tverrpolitisk enighet, og at en stønadsreform ville sette for mange av deres egne under hardt press når de skal opp for gjenvalg i 2016.
NÆRMER SEG BESLUTNING I HØYESTERETT. I juni er det ventet at Høyesterett vil avlegge sin beslutning i ‘King v. Burwell’, som omhandler de føderale subsidiene i helsereformen. Om Høyesterett avgjør at de føderale subsidiene strider med lovteksten, settes hele reformen under sterkt press. Republikanere i begge kamre ser derfor for seg at den nevnte ‘reconciliation’-muligheten kan bli brukt til å vedta en løsning på en slik situasjon. “We want to make sure we have the opportunity to address the adverse impact the case represents to them,” sier representant Thomas Reed (R-New York, 23. distrikt). Republikanerne håper derfor at Obama ser seg nødt til å signere deres forslag til løsning om Høyesterett avgjør i disfavør av helsereformen.
PRESIDENT OBAMA VIL TROLIG FÅ STØRRE AUTORITET I HANDELSFORHANDLINGER. Kongressen er nå klar til for å introdusere et lovforslag som ikke gjør det mulig for Kongressen å endre handelsavtalen ‘Trans-Pacific Partnership’ når den er ferdig fremforhandlet. Dermed må Kongressen ta stilling til lovteksten som blir forhandlet frem av Obama i en simpel votering uten mulighet til å introdusere ekstra tillegg. Det er stor motstand mot handelsavtalen blant Obamas egne i Kongressen og hos fagforeningene. En rekke republikanerne i Huset er også skeptiske til å gi Obama mer makt enn han allerede har.
FLERE GODKJENNER OBAMAS HÅNDTERING AV ØKONOMIEN. For første gang på over fem år er det flere som ser positivt enn negativt på økonomien. 49% av de spurte i en meningsmåling utført av Bloomberg sier at økonomien går i en positiv retning, mens 46% sier økonomien går i feil retning. De samme tallene i desember var 42-53. Dette føyer seg inn i en trend de siste månedene som viser at flere har et positiv syn på både Obama og økonomien. Amerikanerne hadde også et mer optimistisk syn på jobbmarkedet, boligmarkedet, USAs rolle i verden og helsekostander sammenlignet med tilsvarende måling i juni i fjor.
I den samme meningsmålingen sier 70% av de spurte at inntektsulikheten øker, men demokrater og republikanerne har et forskjellig syn hvorvidt det er staten eller markedet som kan redusere ulikheten. Samtidig er det flere kvinner enn menn som mener staten burde spille en større rolle. Ifølge Bloomberg Politics gir dette en god mulighet for Hillary Clinton.
SIRKUSET
I UKAS #AMPOLCAST snakker Helene Megaard, Nicolai Buzatu og Are Tågvold Flaten om Hillary Clinton, hennes potensielle utfordrere og Marco Rubio. Abonnerer du?
CLINTON GIR WARREN SKRYT OG KLARGJØR FLERE AV STANDPUNKTENE SINE. På Time Magazine sin årlige kåring over verdens 100 mest innflytelsesrike personer figurer senatoren fra Massachusetts. I år har Clinton skrevet beskrivelsen av Warren. Clinton skriver, «she never hesitates to hold powerful people’s feet to the fire: bankers, lobbyists, senior government officials and, yes, even presidential aspirants.» Videre skriver hun at reisen til Warren, fra en vaktmesterdatter til Harvard-professor, og fra offentlig vaktbikkje til senator er drevet av en utrettelig vilje til å forbedre og styrke livsvilkårene til amerikanske familier. Clinton står forøvrig også på den velkjente listen til Time Magazine.
Clinton, som har fått mye oppmerksomhet for sitt Chipotle-besøk de siste dagene, har også begynt å snakke litt om hvor hun står politisk. Tidligere i uken sa hun at det kanskje trengs et grunnlovstillegg for å stoppe ubegrensede penger inn i politikken. Valgkampfinansiering er ikke et ukjent terreng for hverken Hillary eller Bill Clinton. I hans første år som president prøvde Bill Clinton å gi valgkampfinansiering en overhaling, men måtte av andre årsaker droppe saken. Som senator støttet Clinton John McCains (R-Arizona) og Russ Feingolds (D-Wisconsin) lovgivning for å regulere valgkampfinansiering strengere. Hun var også medforfatter av et forslag som gav offentlig finansiering til senatskampanjer. Ved å signalisere motstand mot Høyesterettsavgjørelsen ‘Citizens United’, som åpnet opp for ubegrensede midler til Super PACs, møter hun også standpunktene hos de mer venstrevridde i partiet. Dette inkluderer Elizabeth Warren (D-Massachusets), som har vært en svært sterk kritiker mot penger i politikken. Når det er sagt, Barack Obama drev valgkamp på strengere valgkampfinansieringsregler, men har som kjent ikke lyktes stort. Clinton har også gitt sin støtte til høyere føderal minstelønn, førerkort til udokumenterte innvandrere og kjønnsnøytrale ekteskap.
GOD INNSAMLINGSSTART FOR RUBIO. I løpet av den første dagen av hans offisielle valgkamp for å bli republikanerenes presidentkandidat, samlet Rubio inn 1,25 millioner dollar over internett. Dette er en sum relativt likt hva Rand Paul og Ted Cruz samlet inn over internett det første døgnet. Rubio drar nå rundt landet for å samle inn penger til valgkampen og vil avholde møter i henholdsvis New York, Boston, Dallas og Houston den neste uken. I slutten av april og i mai vil han dra til sin hjemstat, Florida. Rubios motkandidat, Jeb Bush, har allerede sikret seg flere store donorer i Florida.
DAGENS ARTIKLER
«Big Money From Super PACs Is Eroding the Power of Parties» av Nate Cohn (The New York Times): «Six months ago, I would have told you that April 15, the date when campaigns report their first-quarter fund-raising tallies, could be one of the most interesting early milestones of the Republican primary season.(…) But this year, April 15 has come and gone without much news at all.»
«Can Martin O’Malley be Hillary Clinton’s progressive challenger in Iowa?» av Rebecca Kaplan (CBS News): «If Martin 3enjoys any level of success in the 2016 presidential race, it won’t be because he walked in with instant name recognition and a built-in reservoir of support.»
«Jeb Bush takes a risk with embrace of his brother’s world view» av Ed O’Keefe (Washington Post): «If Jeb Bush is elected president, the United States won’t be on speaking terms with Cuba and will partner more closely with Israel. He’ll tighten sanctions on Iran and urge NATO to deploy more troops in Eastern Europe to counter Vladimir Putin. And he’ll order the U.S. military to root out “barbarians” and “evil doers” around the globe.»
Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnere. For å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Vi har også podkast, og i dag har vi sluppet en ny episode.
