God morgen! Det er tirsdag 14. april, og Mor­gen­kaffen er servert. 

«This election is not just about what laws we will pass. It is a generational choice about what kind of country we will be. Just yesterday, a leader from yesterday began a campaign for President by promising to take us back to yesterday. But yesterday is over, and we are never going back. We Americans are proud of our history, but our country has always been about the future. Before us now is the opportunity to author the greatest chapter yet in the amazing story of America.»

Senator Marco Rubio (R-Florida) lanserte i går sitt presidentkandidatur i Miami, Florida.

Se Rubios tale her:

NYHETER

OBAMACARES FØRSTE SKATTESESONG. «National Tax Day», 15. spril – datoen alle amerikanere må levere selvangivelsen, er like rundt hjørnet og amerikanerne skal for første gang bli påvirket av den mindre populære delen av Obamacare, nemlig det mye omtalte «individual mandate». De må bevise at de har helseforsikring, eller regne med å bli straffet. Noen av de som har fylt ut selvangivelsen har funnet ut at de skylder penger til staten, fordi de undervurderte inntekten da de kjøpte subsidiert forsikring i 2014. Enkelte har måttet utsette tilbakebetling av pengene fordi Obama-administrasjonen i februar sendte ut et unøyaktig skjema på deres totale tilskudd. Obamacares innvirkning på skatten har ikke vært nevnt en eneste gang i år hverken på Washingtons store søndags-talkshow, eller i den ukentlige republikanske uttalelsen. Ansatte i skatteetaten sier de forventer at situasjonen bedres neste år, når både forbrukere og ansatte har  tilpasset seg Obamacares krav. Flere betegnet denne sesongens problemer som «voksesmerter». Likevel vil neste års straff være mye høyere, på $325, eller 2 prosent av inntekten. Dette kommer til å gi forbrukerne, og sikkert politikere og presidentkandidatene, ny grunn til å klage i 2016. En ny undersøkelse viser at bare 11,9 prosent av folk i USA manglet helseforsikring i første kvartal i år, en nedgang på 5,2 prosentpoeng siden Obamacare trådte i kraft. Obama-administrasjonen har brukt de fallende tallene til å argumentere for at Obamacare fungerer.

USA KJEMPER FREMDELES I AFGHANISTAN. USA er fremdeles i væpnet konflikt i Afghanistan etter at de avsluttet sitt militære oppdrag i landet i desember 2014. “There is no doubt that we remain in a state of armed conflict against the Taliban, al-Qaida and associated forces as a matter of international law. Although our presence in that country has been reduced and our mission there is more limited, the fact is that active hostilities continue. Our military operations in Afghanistan remain substantial. In short, the enemy has not relented, and significant armed violence continues,” sa Stephen Preston på vegne av Pentagon. Preston uttalelser kom som en del av et forsvar av Obama-administrasjonens pågående bruk av autorisasjonen fra 2001 om bruk av militær makt, til tross for at noen demokrater hevder at denne tillatelsen åpner for endeløs krig. Preston sa at tillatelsen fra 2001 ikke bare gav lovhjemmel til å bruke militærmakt i Afghanistan, men også mot den islamske staten i Irak og Syria, og mot Al Qaida i Jemen og andre steder.

FORHANDLINGENE I IRAN-AVTALEN FORTSETTER. Republikanerne, og noen demokrater, arbeider med et lovforslag som vil la Kongressen godkjenne eller avvise president Barack Obamas atomavtale med Iran. Men de ser ut til å mangle nok støtte til å overvinne et veto fra presidenten. Derfor prøver lederen i Senatets utenrikskomité, Bob Corker (R-Tennessee), å gjøre en avtale med senator Ben Cardin (D-Maryland) for å få med flere demokrater på laget. Lederne i Det republikanske partiet kommer til å følge Corkers handliger tett og sørge for at de får med seg 13 eller flere demokrater i Senatet, som vil gi de det nødvendige antall stemmer for å overvinne presidentens ventede veto. Samtidig kjemper Det hvite hus for at de skal få frie rammer til å forhandle fram en avtale. Den republikanske-styrte Kongressen vil ikke vente til en avtale er inngått før de selv gjennomgår den.

HUSET ER KLARE TIL Å GÅ MOT AVTALEN. Husets majoritetsleder Kevin McCarthy (R-California, 23. distrikt) og Speaker John Boehner (R-Ohio, 8. distrikt) lar Senatet ta jobben med å svare på avtalen. Republikanerne i Huset er forent i opposisjon mot avtalen som har som mål å bremse Irans atomvåpenprogram i bytte for å løfte økonomiske sanksjoner. “I just know from the beginning of where we started with what was lines in the sand have moved back. A lot of the questions will be why have you moved back, and will Iran ever be able to have the capability of having a nuclear weapon. That’s a key question,” uttalte McCarthy.

KAMP OM ABORT OG LYNCH I SENATET. Senatorene returnerer denne uken til kampen om abort og den lange kampen om å få godkjent Loretta Lynch som USA sin nye justisminister. Begge partiene er trygge på at de har det politiske overtaket, og ingen av partene ønsker å gi etter i en kamp over abort i forkant av 2016-valget. Lynch sin nominasjon har vært satt på vent i mer enn fem måneder siden president Barack Obama nominerte henne som Eric Holders etterfølger. Dette er den lengste ventetiden for en justisministerkandidat siden 1985. Ed Meese ble den gang bekreftet som president Ronald Reagans valg som justisministermer mer enn et år etter at han ble nominert. Kampen fortsetter i Senatet denne uka.

ROMNEY ER GLAD FOR AT REID FORLATER SENATET. Republikanernes presidentkandidat i 2012, Mitt Romney, er glad for at Harry Reid (D-Nevada) forlater Senatet etter perioden hans går ut i januar 2017. Reid var en av de som uttalte i valgkampen i 2012 at Romney ikke hadde betalt noe skatt de siste årene. Fox News Sunday spurte Romney om Reids avgang og om han har betalt skatt de siste årene. Han sa han var lettet over at Reid forlater Senatet, og at han har betalt mye skatt de siste årene. Romney uttalte følgene om Reids avgang: “I think he was effective in his party, but terribly ineffective in pursuing an agenda that’s right for America. I’m glad he’s retiring, and I wish him well in his retirement. But I’m glad he’s out of the Senate soon.”

SIRKUSET

RUBIO STILLER SOM PRESIDENTKANDIDAT. Senator Marco Rubio (R-Florida) kunngjorde i går kveld at han stiller som presidentkanidat. Bygningen blir betegnet som Floridas ‘Ellis Island’ og står som et symbol for mulighetene man har i USA. Foreldrene til Rubio kom til USA fra Cuba i 1956. Faren fikk jobb som bartender og moren som vaskehjelp.”My parents achieved what came to be known as the American Dream. But now, too many Americans are starting to doubt whether achieving that dream is still possible,” sa Rubio i sin tale. Han snakket blant annet om utdanningspolitikk, familiepolitikk og utenrikspolitikk. Han kritiserte Obama sin utenrikspolitikk, og snakket om Iran, Israel, Cuba og flere sør-amerikanske land. Rubio la vekt på at det kommer en ny generasjon som skal lede an, og at Hillary Clinton – og implisitt også Jeb Bush – er en leder som hører til fortiden. Politico og The Hill har mer om saken.

CLINTON DRAR PÅ ROADTRIP TIL IOWA. Den nylig erklærte presidentkandidaten er nå på vei til Iowa, fra New York, i en van etter at hun annonserte sitt kandidatur på nettet søndag ettermiddag. Den tidligere utenriksministeren, som prøver å bli den første kvinnelige presidenten, er på vei til Iowa hvor hun på tirsdag og onsdag skal delta på en rekke rekke små, private arrangementer. Kandidaten stoppet ved en bensinstasjon i Pennsylvania på søndag hvor hun tok et bilde og skrev følgende på en tweet: “Road trip! Loaded the van & set off for IA. Met a great family when we stopped this afternoon. Many more to come. -H”. Les mer hos Politico og hos The Hill.

CLINTON MÅ SVARE OM LIBYA-SAKEN. Nå som Hillary Clinton begynner sin presidentkampanje, er republikanerne i gang med å intensivere sin nyeste gransking av den tidligere utenriksministerens respons på den dødelige angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi i 2012. Republikanerne har prøvd i mer enn to å bevise at Clinton ikke klarte å styrke sikkerheten før angrepet og bør dele skylden for Obama-administrasjonens første, feilaktig beretning om hva som skjedde. Les mer om saken hos Bloomberg Politics.

BILL CLINTON BLIR MED I KONAS VALGKAMP. Bills rolle i kampanjen var en frustrerende både for ham og hans team sist gang Hillary stilte som presidentkandidat. Spenning mellom den tidligere presidentens stab og kampanjens egne medarbeiderne bidro til å ødelegge sjansene for å vinne. Medarbeiderne i Hillarys 2008-kampanje var skremt av Bills stjernestatus og var bekymret for at han skulle overskygge henne, derfor ble Bill sendt til Texas for å sanke stemmer i små byer langs grensen til Mexico. Etter fire år som utenriksminister har Hillary klart å etablere seg som en selvstendig kandidat. Det er ikke planlagt noen offentlig rolle for Bill i de tidlige stadiene av kampanjen, da Hillary vil prøve å gjeninnføre møter med velgerne i de intime miljøer hvor hun er på sitt beste. Folk nær Clinton-familien sier at dette ikke betyr at Bill ikke allerede er involvert i kampanjens indre arbeid. Bill Clinton uttalte imidlertid for en stund tilbake at han ikke lenger er god i valgkamp fordi han ikke er sint på noen lenger. Han uttalte: “I’m a grandfather, and I got to see my granddaughter last night, and I can’t be mad.” Les mer om saken hos Politico.

DAGENS ARTIKLER

«White House-audition: Marco Rubios styrker og svakheter» av Are Tågvold Flaten (AmerikanskPolitikk.no): «Posisjoneringen i forkant av presidentvalget i 2016 er i gang for fullt, og vi tar en nærmere titt på de ulike kandidatene. Denne gangen: Senator Marco Rubio (R-Florida).»

«Chealsea’s Invisible Hand.» av Kenneth P.Vogel (Politico Magazine):
«As her mother prepared to launch her second campaign for the presidency, Chelsea Clinton’s staff was compiling an email chronicling the former first daughter’s growing public profile and influence within the family’s sprawling global philanthropy»

«Why Marco Rubio could’nt say no» av Michael Grunwald og Marc Caputo. (Politico):
«Some of Marco Rubio’s early backers called themselves the Three Percent Club, because that’s where the ambitious young Republican was polling when he began running for U.S. Senate six years ago. He was taking on Florida’s popular Republican governor, Charlie Crist, who had all the name recognition, big endorsements and early money. The party establishment was pressuring Rubio to wait his turn, to skip the primary and seek a more age-appropriate office he could actually win.»

Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnereFor å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Vi har også podkast.

Bachelorstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Agder. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.