Posisjoneringen i forkant av presidentvalget i 2016 er i gang for fullt, og vi tar en nærmere titt på de ulike kandidatene. Denne gangen: Senator Marco Rubio (R-Florida).

Marco Antonio Rubio, født 28. mai 1971
Alder på valgdagen i 2016: 45
Alder ved eventuelt gjenvalg i 2020: 49
Stilling: senator, Florida (2011-)
Erfaring: delstatsrepresentant for Floridas 111. lokaldistrikt (2000-2009, speaker fra 2007-2009), rådgiver for rep. Ileana Ros-Lehtinen (R-Florida, 18. distrikt) 
Sivil status: gift siden 1998, to sønner, to døtre
Religion: Romersk-katolsk
Twitter-bio (@MarcoRubio): ”Proud to represent Florida in the United States Senate.”

 
Marco Rubio har blitt omtalt som en potensiell presidentkandidat helt siden han vant senatsvalget i Florida i 2010. Han er ung, ambisiøs, og kunngjorde sitt kandidatur i Miami, Florida mandag 13. april.

Styrker

Rubio er ung (43), representerer den viktige vippestaten Florida i Senatet, og er en naturlig begavet politiker. Alderen og bakgrunnen gir ham muligheten til å si at han representerer nye tider og nye løsninger, mens han knytter demokratenes 24 år eldre Hillary Clinton til fortiden. Foreldrene emmigrerte fra Cuba like før Castro tok over, og Rubio har lenge blitt omtalt som Det republikanske partiets nye ansikt. Selvbiografien ”An American Son” omtaler blant annet hvordan det var å vokse opp i en innvandrerfamilie, og Rubio vil kunne tiltrekke seg nye velgergrupper i et eventuelt presidentvalg. Årets oppfølger «American Dreams» – og nei, jeg dikter ikke opp titlene – skisserer derimot mer konkret hva Rubio faktisk ønsker å gjøre som president. Samlet sett peker de i retning av Rubios nye 2016-slagord: «A New American Century». Han kommer til å snakke mye om den amerikanske drømmen og amerikansk eksepsjonalisme.

Han kom til Washington som en Tea Party-yndling i 2011, men har senere beveget seg mer mot sentrum i partiet. Han er dermed akseptabel for etablissementet – som pleier å få viljen sin til slutt – og det er ikke uten grunn at Rubio lenge ble vurdert som en potensiell visepresidentkandidat for Mitt Romney i 2012 (han måtte nøye seg med å holde talen som introduserte Romney på landsmøtet). Etter at Romney selv avsto fra et tredje presidentkandidatur har en rekke av Romneys tidligere rådgivere og donorer gått til Rubio.

Rubio har opparbeidet seg en solid, konservativ stemmehistorikk i Senatet. Unntaket er Senatets innvandringsreform, som han var en av hovedpersonene bak. Støtten til reformen har resultert i et klart fall på de republikanske 2016-målingene, selvom Rubio senere har endret både tone og fokus i sin omtale av innvandringssaken. Et Rubio-kandidatur vil imidlertid kunne signalisere viktigheten av reform, noe partiets egen tilstandsrapport etter 2012-nederlaget framhever som et avgjørende moment dersom republikanerne skal vinne i 2016.

Svakheter

Rubio er ung, og dermed også nokså utestet. Han nådde den republikanske fjelltoppen i ung alder, og har siden opparbeidet seg en stemmehistorikk i Washington som kan finleses og kritiseres fra både høyre og venstre. Det går samtidig rykter om at det kan graves opp problematiske saker fra Rubios tid i delstatshuset i Florida, noe den såkalte «kredittkort-skandalen» er et eksempel på. Mens Rubio var Speaker trakk han Det republikanske partiets kredittkort for mer enn 110 000 dollar. Utgiftene inkluderte i følge senere nyhetsrapporter en rekke personlige utgifter. Rubio har besvart mange spørsmål om saken, men motkandidater kan muligens grave og finne mer her.

Støtten til den tidligere nevnte innvandringsreformen kan bli en tung bør å bære i jakten på nominasjonen. Dynamikken i den republikanske nominasjonskampen vil trekke kandidatene mot høyre, og Rubio vil måtte takle mye kritikk fra kandidater som ønsker å utnytte motstanden og skepsisen i det republikanske elektoratet. Tidligere Florida-guvernør Jeb Bush vil ikke være en av disse, men det ventede Bush-kandidaturet vil imidlertid svekke Rubios hånd. De har begge base i Florida, og Bush har foreløpig lykkes bedre enn Rubio i «det usynlige primærvalget», både når det gjelder pengeinnsamling, støtteerklæringer og uttelling på meningsmålinger. Rubio er allerede et velkjent navn innad i partiet, men det ser foreløpig ut som velgerne foretrekker andre kandidater framfor den unge Florida-senatoren.

Dersom han ikke skulle lykkes, og dersom Hillary Clinton vinner valget, kan han alltids prøve seg igjen i 2020. Da har Hillary Clinton blitt 73 år gammel, mens Rubio har fylt 49.*

* Rubio kan ikke stille til gjenvalg til Senatet i 2016 mens han samtidig stiller som presidentkandidat. Rubio har tidligere sagt at han ikke kommer til å gjøre begge deler. Taper han nominasjonen, vil han nok en gang bli vurdert som en mulig visepresidentkandidat.
Innlegget ble opprinnelig publisert i august 2014, men har blitt oppdatert i anledning Rubios kunngjøring.
Coverfoto: Gage Skidmore. Senator Marco Rubio (R-Florida) er republikanernes tredje offisielle presidentkandidat i 2016-sirkuset.
  • Going Kronos

    Kanskje han går for presidentvalget i 2016 og om det mislykkes prøver å bli guvernør i Florida i 2018? Da har han jo et bra springbrett mot et nytt forsøk mot det hvite hus i 2024. Å bli værende i sentatet om man har presidentambisjoner er hvertfall forbundet med stor risiko, for det er vel ingen sjanse for at kongressen plutselig blir populær blant folk flest.

    • Vanskelig å si, men han er ung, og han har mange muligheter. Fortsatt lenge til 2016..

  • Pingback: 2016-kandidatene vurdert i kronologisk rekkefølge | Amerikansk politikk()