God morgen! Det er fredag 20. mars, vi har publisert en ny episode av #ampolcast, og Mor­gen­kaffen er servert. 

«It would be transformative if everybody voted. That would counteract money more than anything.»

I en tale i Cleveland, Ohio onsdag kveld sa president Obama at obligatorisk stemmeavgivning kan transformere det politiske landskapet. Han henviste til at land som Australia, Belgia, Brasil og Argentina alle har obligatorisk stemmeavgivning, og i noen tilfeller også bøter om en ikke stemmer. 37% av USAs stemmeberettigede stemte i 2014, og det var i hovedsak unge, minoriteter, og lavtlønnede som ikke stemte. Sammensetningen av velgermassen er noe annen i presdidentvalg, men valgdeltakelsen er lav også der.

NYHETER

BUDSJETTKOMITEEN I HUSET GODTAR BUDSJETTET. Onsdag greide ikke republikanerne i Husets budsjettkomité å bli enige om et statsbudsjett på grunn av uenighet omkring forsvarsutgifter. Komitéenes fiskalt konservative medlemmer var imot forsvarshaukene som ønsket mer penger til global krigføring mot terror, uten at det ble gjort tilsvarende kutt andre steder i budsjettet. Et slikt trekk ville utvide underskuddet som mange republikanerne ønsker å redusere drastisk. Torsdag morgen kom riktignok komitéen til enighet og vedtok et budsjett langs partilinjene. Løsningen ble å fjerne de ekstra forsvarsutgiftene på 20 milliarder dollar, og å flytte ansvaret for denne pakken til Regel-komiteen som vil inkludere utgiftene for å sende forslaget videre til votering.

Det faktum at republikanerne ikke kom til enighet på onsdag understreker de interne problemene i partigruppen. Også i Senatet, som er neste skritt på veien, kan republikanerne støte på problemer, hvor blant annet John McCain (R-Arizona), Marco Rubio (R-Florida), og Lindsey Graham (R-South Carolina) ønsker høyere forsvarsutgifter. Regler i Senatet gjør at man bare trenger et simpelt flertall i budsjettspørsmål noe som gjør at demokratene ikke kan bruke fillibuster-muligheten. Likevel kan ikke majoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) miste mer enn fire stemmer. Ted Cruz (R-Texas) og Rand Paul (R-Kentucky) har tidligere stemt imot republikanske budsjetter, og vil ha langt dypere kutt i offentlige utgifter.

PRESIDENT OBAMA VIL KREVE UTGIFTSKUTT I OFFENTLIG SEKTOR. Gjennom en presidentordre vil Obama kreve at føderale myndigheter skal redusere sine klimagassutslipp med 40% de neste ti årene. Dette innebærer at 20% av føderal sektors energiforbruk skal komme fra rene energikilder, og at bygninger skal redusere sitt energiforbruk med 2,5% årlig. Føderal sektor er USAs største forbruker av energi og vil være sentral i kampen for utslippsreduksjoner. De siste tilgjengelige data, fra 2013, viser at staten allerede har redusert sine utslipp med 17,2 % fra 2008. Ifølge Det hvite hus vil også at selskaper som leverer varer og tjenester til det offentlige annonsere sine utslippsmål. Obama har blitt langt mer aktiv i klimakampen det siste året etter han offentliggjorde en klimaavtale med Kina og innførte nye retningslinjer på utslipp fra kullindustrien. Obamas forsøk tidlig i hans presidentperiode for å få innført et kvotesystem (ETS) rant ut i sanden, og det er få muligheter for å få til noe med den republikanske Kongressen. Obama bruker derfor nå fullmakter som blant annet er gitt ham gjennom ‘Clean Air Act’.

FORTSATT INGEN ENIGHET OM TRAFFICKING-LOVFORSLAGET ELLER LORETTA LYNCH-NOMINASJONEN. Demokratene i Senatet har brukt fillibustereren for å hindre votering på et traffickingforslag som vil opprette et fond til støtte for ofre for menneskesmugling, slaveri, og seksuell utnyttelse. Forslaget har støtte hos begge partier, men prosessen har stoppet opp fordi republikanerne har inkludert det såkalte ‘Hyde-tillegget‘ i lovteksten. Dette er et tillegg som har blitt lagt til ulike lovforslag siden 1976 som forbyr føderale midler å bli brukt på abort. Fondet skal bli finansiert ved å bøtelegge bakmenn. Det betyr at pengene som blir samlet inn til dette fondet og gitt videre til ofre, eksplisitt ikke kan bli brukt til abort. Torsdag foreslo republikanerne at bøtene skal gå gjennom statens hender før det ender opp i fondet, og dermed vil fondet finansieres gjennom bevilgninger. Demokratene gir en kald skulder til forslaget, og sier det høres ut som «the legislative equivalent of money laundering». De mener bevilgninger fra staten likevel vil bli underlagt ulike versjoner av Hyde-tillegget.

Majoritetsleder Mitch McConnell (R-Kentucky) på sin side har utsatt godkjenningen av Lynch som justisminister til etter at Senatet har ferdigbehandlet traffickingforslaget.

POSITIVE MENINGSMÅLINGER FOR PRESIDENTEN.  I en meningsmåling fra CNN/ORC mener amerikanerne for første gang at Obamas presidentskap har vært suksessfull. 50% av de spurte sier at Obama har vært en suksess, mens 47% sier han har feilet. Dette er marginalt opp fra sist CNN/ORC hadde en slik måling fra 2011, da sa 48% av amerikanerne at Obama var en suksess. På samme tid under Clintons og Bush’ presidentskap lå meningsmålingene på henholdsvis 77% og 39%. Samtidig viser målinger tatt av ‘The Kaiser Family Foundation’ at gapet mellom positive og negative holdninger til Obamas helsereform er det minste siden loven trådte i kraft for litt over to år siden. Målingene viser også at de fleste amerikanerne ikke vet at Høyesterett kan bryte ned store deler av loven i en avgjørelse som kommer senere i år.

SIRKUSET

HILLARY CLINTON PRØVER Å KOMME PÅ OFFENSIVEN IGJEN. Det har stormet rundt Clinton den siste tiden, men republikanernes statsbudsjett har gitt henne en mulighet til å slå tilbake. I en rekke twittermeldinger angriper hun republikanerens budsjettprioriteringer, og tester på denne måten eventuelt budskap foran 2016. Gjennom å angripe republikanerne i Kongressen sin helse- og utdanningspolitikk prøver Clinton å knytte sammen Kongressen og republikanernes 2016-kandidater. En tidligere rådgiver til tidligere majoritetsleder i Huset, Eric Cantor (R) sier en slik taktikk ikke vil fungere. “She may want to run against Congress, but the party’s nominee ends up taking the main role in setting the conservative agenda and the tone of the debate. Congress will have a role to play in 2016, but it’s the nominee who leads.”

Clinton og demokratiske Super PACs planlegger også en massiv innsamlingskampanje så snart Clinton annonserer sitt kandidatur. Pengeinnsamlere planlegger å samle inn minst en milliard dollar for å få Clinton inn i Det hvite hus i løpet av valgkampen. Til tross for at flere Super PACs jobber for Clinton, har de til nå ikke klart å samle inn like mye som Jeb Bush sin Super PAC, som har samlet inn et titalls millioner dollar allerede. Super PACene ‘Priorities USA Action’ og ‘Ready for Hillary’ jobber nå bak scenen for å legge til rette for innsamlingskampanjen ved å klargjøre donorlister og grasrotarrangører. Spørsmålet rundt tidspunktet for når Clinton vil offentliggjøre kandidaturet sitt har skapt en del usikkerhet blant organisatorer. Skal Clinton-kampanjen samle inn de summene de trenger er det nødvendig å bygge opp en god infrastruktur i stater og i byer. Dette vil ta tid og er avhengig av forutsigbarhet og et godt nettverk.

OHIO-GUVERNØR JOHN KASICH (R) ØYNER MULIGHETEN FOR ET KANDIDATUR I 2016. Kasich vil neste uke besøke New Hampshire, den andre delstaten i nominasjonssirkuset, og mingle med republikanske donorer på Manhattan på onsdag. Den tidligere kongressrepresentanten har et godt rykte blant flere prominente republikanerne. Newt Gingrich har sagt at Kasich er den mest innoative republikaneren siden Jack Kemp. Kasich var sentral da Kongressen og Clinton-administrasjonen leverte overskudd på statsbudsjettet mot slutten av 90-tallet. Som guvernør har han også snudd et delstatsunderskudd på 8 milliarder dollar til et overskudd på 1,5 milliarder. Selv om Kasich sin budsjettpolitikk har blitt rost av andre republikanerne har han også utvidet det statlige ‘Medicaid’-programmet som en del av Obamas helsereform. En utfordring for et eventuelt Kasich-kandidatur er hvordan han skal skille seg ut fra resten av det republikanske feltet. Han blir ofte sammenlignet med en annen midtvesten-guvernør, Wisconsins Scott Walker. Da han ble konfrontert med at Walker blir oppfattet som mer konservativ enn ham selv svarte han med en 11 minutters lang tirade hvor han snakket om skattekutt, fengselsreform, amerikansk kultur og at han hater å bli kalt en ‘konservativ med medlidenhet’. Hvorvidt han velger å stille som presidentkandidat gjenstår å se. Han prøvde seg i 1999, men måtte da se seg slått av George W. Bush.

DAGENS ARTIKLER

«Budget debate could prove awkward for 2016 hopefuls» av Manu Raju (Politico): «Congress’ battle of the budget could be coming soon to the 2016 Republican presidential primary. The four Republican senators considering a run for president will have to take sides in the feud between fiscal hard-liners and defense hawks over the budget. That will give voters a clear read on their ideology just as they’re hitting the campaign trail — and likely complicate Senate Majority Leader Mitch McConnell’s vow to shepherd a spending blueprint through the GOP-controlled Congress.»

«Obama redefines the lame duck presidency» av Stephen Collinson (CNN): «His administration has been energized by his aggressive use of executive power. Some of the most hard-won achievements of his early years in office are beginning to pay off. And his political luck seems to be turning. With a term and a half behind him, Obama’s prospects are brighter than they have been for years.»


Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnereFor å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

Bachelorgrad i politikk, internasjonale studier og samfunnsøkonomi fra Universitetet i Melbourne. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2015.