God morgen! Det er torsdag 5. mars, og Mor­gen­kaffen er servert. 

«I wouldn’t assure anyone that this will be over three years or that the campaign will be completed in three years».

Nylig tiltrådte forsvarsminister Ashton Carter uttalte onsdag at han er uenig i inkluderingen av en tre års tidsgrense på lovgivningen som skal tillate begrenset maktbruk (AUMF) mot ISIL. Ifølge Carter må en eventuell AUMF-lov være tilstrekkelig fleksibel og ha bred støtte for at soldater skal kunne gjennomføre vellykkede oppdrag mot ISIL.

NYHETER

FORSØKET PÅ Å OVERPRØVE OBAMAS VETO PÅ KEYSTONE XL FEILET. Onsdag stemte Senatet over hvorvidt de skulle annullere Obamas blokkering av oljerørledningen Keystone XL. Senatet trengte et flertall på to tredjedeler for å kunne overstyre presidentens vetonedleggelse. Avstemningen endte 62-37, fem stemmer for lite. Dette er den første gangen Kongressen har holdt en avstemning for å overstyre Obamas veto. Laura Barron-Lopez skriver at dette kan være et tegn på hvordan republikanere i Huset og i Senatet vil operere fremover. Forfatteren av lovforslaget om å overprøve Obamas veto, senator John Hoeven (R-North Dakota), hevdet i forkant av avstemmingen at republikanske lovgivere akter å knytte overstyring til annen lovgivning, gjerne en lenge planlagt transportlovgivning, dersom de ikke lyktes onsdag. “If we don’t win the battle today we will win the war because we will attach it to another piece of legislation».

HØYESTERETT SPLITTET I SPØRSMÅLET OM OBAMACARE. Onsdag begynte Høyesteretts behandling av spørsmålet om hvorvidt Obamacare bryter Grunnloven. Denne gangen handler saken om hvorvidt en obskur frase i helseloven tilsier at Obamacare kun skal tilbys i stater som har en økonomisk utvekslingsavtale med de føderale myndighetene. Dersom dommerne finner Helseloven grunnlovsstridig, vil dette få alvorlige konsekvenser for rundt 7,5 millioner brukere. Dette kan skje kun dager etter dommen, som forventes å være klar i slutten av juni, er gitt. Det er forventet at liberale dommere vil stille seg bak presidenten for å opprettholde Obamacare, mens konservative dommere vil dømme i utfordrernes favør. Den første behandlingsdagen viser en splittet Høyesterett som gir få tegn på hvilken vei de vil gå.  

JUSTISDEPARTEMENTET FORFØLGER IKKE SAKEN MOT DARREN WILSON. Onsdag ble det klart at Justisdepartementet ikke vil føre føderal tiltale mot Darren Wilson, den tidligere politimannen som skjøt og drepte ubevæpnede Michael Brown i Ferguson i august. Departementet vil heller ikke umiddelbart forfølge saken mot Fergusons politidistrikt. Isteden vil Justisdepartementet utarbeide et oppgjør med byens tjenestemenn for å håndtere grunnlovsbrudd beskrevet i en rapport som ble frigitt onsdag. Rapporten avdekket gjentatte lovbrudd i Ferguson politidistrikt, blant annet for å arrestere- og bruke mak mot svarte borgere i større grad enn andre befolkningsgrupper. Enda svarte borgere utgjør to tredjedeler av byens befolkning, viste rapporten at denne gruppen blir utsatt for 93 % av byens arrestasjoner. Grunnlaget for bestemmelsen om ikke å forfølge saken mot Brown, var ifølge etterforskere manglende bevis på at Wilson vitende brøt loven da han skjøt Brown. Videre forklarte etterforskere at de ikke hadde grunnlag for å avvise Browns påstand om at han skjøt Brown fordi han fryktet for eget liv. 

ISRAELS STATSMINISTER NETANYAHU AVVISER OBAMAS KRITIKK. Etter Bibi Netanyahus tale til Kongressen, har president Obama kritisert talen og statsministeren for ikke å komme med mulige alternativer til de pågående forhandlingene med Iran. Tirsdag uttalte Obama at det ikke finnes alternativer som er like levedyktige som forhandlingene som nå er i gang. Ifølge Obama er sanksjoner utilstrekkelig som pressmiddel, mens militær handling ikke vil gi like gunstige utfall som avtalen som nå ligger på bordet. Netanyahu svarer med å avvise denne kritikken. “I proposed a practical alternative that through tougher restrictions would extend the breakout time, by years, that it would take Iran to reach a nuclear weapon if it decides to breach the agreement” sa statsministeren, og la til at han fikk positiv respons fra amerikanske lovgivere fra begge partier etter talen.

SIRKUSET

LITE TYDER PÅ AT BRÅKET RUNDT CLINTONS EPOSTHISTORIKK VIL STILNE. Politico predikerer at kritikken mot Hillary Clintons eposthistorikk vil utvikle seg til en langvarig politisk hengemyr for den tidligere utenriksministeren. Kritikken har haglet mot Clinton etter at det mandag ble klart at hun benyttet sin private epostkonto i arbeidet som utenriksminister, noe som bryter med føderale retningslinjer. Politiske motstander ser epostsaken i lys av Clintons fortid, da hun gjennomgående er blitt anklaget for hemmelighold av informasjon og dokumenter. Clintons allierte kontrer på sin side med at tidligere tjenestemenn også har benyttet egne epostkontoer i offentlig tjeneste. Dette argumentet blir imidlertid avvist av eksperter, da ny lovgivning trådte i kraft i 2009. Lederen for «Judicial Watch», Tom Fitton, reagerer sterkt på avsløringene, og kaller Clintons handlinger uansvarlige: «It’s a reckless approach to hiding material from the public». Fitton er selv beredt på å ta juridiske grep for å sikre at kravene til sikker informasjonshåndtering etterleves. Det hjelper heller ikke Clintons sak at Josh Earnest, pressesekretær for Det hvite hus, tirsdag unngikk å gi direkte svar på hvorvidt bruken av private epostkontoer i offentlig tjeneste er passende. 

UTVALGSKOMITE STEVNER CLINTON FOR TILGANG TIL PRIVAT EPOST. Kongresskomiteen som skal evaluere terrorangrepet i Benghazi vil nå stevne Clinton for eposter fra sine private kontoer. Ifølge utvalget, skal hun ha benyttet mer enn én epostkonto i arbeidet som utenriksminister. Et komitémedlem uttalte onsdag at det fantes bevis på dette. «Den utvalgte komiteen for Benghazi er i besittelse av eposter fra to separate epostadresser benyttet av tidligere utenriksminister Clinton, datert fra tiden hun satt som utenriksminister. Uten tilgang til den relevante elektroniske informasjonen og de lagrede dataene på serveren – som skal være registrert i hennes hjem – er det ingen måte komiteen, eller noen andre, fullt kan forklare hvorfor komiteen avdekket de to epostadressene», sa talsmann Jamal Ware.

Clinton kommenterte omsider saken i går kveld:

DAGENS ARTIKKEL

«Walker says he’ll sign 20-week abortion ban» av Cameron Joseph (The Hill): Etter å ha nektet å svare på spørsmål angående abort før gjenvalget hans i 2014, skriver Guvernør Scott Walker (R-Wisconsin) i et åpent brev at han vil signere lovgivning som forbyr abort etter 20. uke. I brevet skrev han også: «As the Wisconsin legislature moves forward in the coming session, further protections for mother and child are likely to come to my desk in the form of a bill to prohibit abortions after 20 weeks. I will sign that bill when it gets to my desk and support similar legislation on the federal level. I was raised to believe in the sanctity of life and I will always fight to protect it».


Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnereFor å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

Statsviter og kommentator på AmerikanskPolitikk.no. En av stemmene i Panelet i AMPOLCAST.