Onsdag sendte president Obama en forespørsel til Kongressen om å autorisere bruk av militærmakt mot ISIL. Lovforslaget har blitt møtt med skepsis fra både demokrater og republikanere.

Kritikken er i stor grad sentrert rundt delen av forslaget som forbyr varig bruk av offensive bakkeoperasjoner mot terrorgruppen. For demokratene er denne ordbruken for vid, fordi den ikke begrenser bruk av offensive bakkeoperasjoner. Republikanerne, derimot, mener forslaget vil binde militærets fleksibilitet og valgmuligheter.

Presidenten karakteriserte forslaget som et oppriktig forsøk på å rådføre med begge partier.

«I dagene og ukene som kommer vil vi fortsette et tett samarbeid med ledere og medlemmer av Kongressen fra begge sider. Jeg har troen på at forslaget vil få en sterk tverrpolitisk støtte, og at vi kan vise våre tropper og resten av verden at amerikanerne er forente i dette oppdraget,» sa han under en pressekonferanse på onsdag.

“Dette forslaget åpner ikke for utplassering av amerikanske bakkestyrker til Irak og Syria”, fortsatte Obama.

Den foreslåtte resolusjonen begrenser maktbruken mot ISIL til tre år, med mindre Kongressen re-autoriserer resolusjonen. Forslaget vil oppheve resolusjonen fra 2002, som autoriserte bruk av militærmakt mot Irak. 2001-resolusjonen, som autoriserte bruken av militærmakt i kampen mot terror, al-Qaeda og tilknyttede grupper, oppheves derimot ikke. Obama forplikter seg også til å gi Kongressen jevnlige oppdateringer om konkrete militære handlinger mot ISIL.

Dette betyr, til syvende og sist, at Obama ikke er avhengig av resolusjonen for å fortsette kampen mot ISIL. Den er å anse som politisk ryggdekning, og den åpner for en fascinerende debatt i Kongressen som ikke følger de klassiske partilinjene. Obama-administrasjonens foreslåtte ordlyd har blitt møtt med skepsis innen begge partier, både på venstre og høyre.

2016-perspektivet

Flere av de aktuelle 2016-kandidatene har unngått å kommentere presidentens forslag.

The Hill melder at en talskvinne for Hillary Clinton avslo å kommentere saken. Senator Elizabeth Warren (D-Massachusetts) uttaler på sin side at hun ikke har gjort seg opp en mening enda.

«Jeg er dypt bekymret over fremveksten av ISIS, og jeg støtter et sterkt og koordinert svar. Samtidig mener jeg det er viktig at nasjonene fra de regionene som er mest påvirket av ISIS spiller en ledende rolle i denne kampen. Jeg ville ikke at Amerika skal bli dratt inn i nok en bakkekrig i Midtøsten,» sa hun i en pressemelding til The Hill.

Senator Rand Paul (R-Kentucky), som for tiden prøver å finne ut hvordan han kan stille som presidentkandidat samtidig som han søker gjenvalg i 2016, uttalte til Fox News at Obamas strategi ikke virker.

«Jeg tror den eneste måten å vinne denne kampen på er med tropper på bakken, men de må være arabiske tropper,» sa han.

Det meste peker i retning av at den foreslåtte resolusjonen må endres på flere punkter før den kan få den nødvendige støtten for å bli vedtatt i begge kamre. Den største utfordringen kan komme fra Obamas egne, som vil kreve en mer detaljert og innskrenket resolusjon som eksplisitt utelukker bruk av bakkestyrker.