«Millioner av amerikanere er lei av alle som ‘itte har betalt’.»
«Millioner av amerikanere er lei av alle som ‘itte har betalt’.»President Barack Obama la nylig frem sitt budsjettforslag for 2016, startskuddet for en lang drakamp mellom Det hvite hus og det republikanske flertallet i Kongressen. Budsjettet blir aldri vedtatt slik det er utformet, og det er å anse som politisk dokument som konkretiserer Obama og demokratenes agenda.
Omtalen av budsjettforslaget gjenoppliver vanlige påstander om hvordan USAs skattesystem rammer forskjellige inntektsgrupper. I tillegg ønsker Obama å selge inn sitt budsjettforslag som «Middle Class Economics».
Som utgangspunkt for å drøfte hvordan dette dekkes i Norge, benyttes en fersk kommentar fra Aftenpostens Per Kristian Haugen, der Obama omtales som «en amerikansk Robin Hood».
– Obama vil ta fra de rike og gi til middelklassen
President Obama har døpt sitt budsjettforslag for «Middle Class Economics», for å tekkes middelklassen i opptrappingen til 2016-valget. Aftenposten omtaler det slik:
Uansett, det er denne brede middelklassen Obama henvender seg til med sitt nye forslag til statsbudsjett. I amerikansk sammenheng tar han radikale grep ved å foreslå økt skattlegging av store firmaer og rike enkeltpersoner. Smutthull i skattelovene skal tettes igjen. Gevinsten skal blant annet gå til å hjelpe flere inn i middelklassen.
Ingressen til kommentaren hevder Obama vil ta fra de velstående og gi til de mange som har middels god råd. Stemmer dette?
Washington Posts Wonkblog refererer til Tax Policy Center, som påpeker at effekten av Obamas forslag i snitt ikke vil hjelpe middelklassen.
(Presisering, 13.02 kl. 13:38: Notatet fra Tax Policy Center omhandler kun føderal inntektsskatt, og ikke all annen skatt.)
Tax Policy Center har analysert budsjettforslaget. De kommer frem til at middelklassen ender opp med en 0,0 % endring i inntekt, etter skatt. Av alle i middelklassen, finner de at kun 24,4 % vil få et skattekutt som resultat av budsjettforslaget; 48,2 % vil ende opp med å få høyere skatt.
Virkningen for middelklassen er altså at ca. 75 % av middelklassen ikke vil se noen forskjell eller få økt skatt (om enn så lite) fra Obamas forslag.
Historien er litt annerledes for de fattigste 20 % av lønnstakere; deres inntekt etter skatt vil øke i snitt 1,2 % med forslaget. Det er likevel bare et mindretall blant de fattigste som får en del av skattekuttet: 30,3 % av dem får et netto skattekutt, mens 4,8 % får økt sin skatt.
Virkningen for de fattigste 20 % er at ca. 70 % av dem ikke vil se noen forskjell, eller vil få økt skatt (igjen, veldig lite) med Obamas forslag.
Blant de rikeste 20 %, får 60 % en skatteøkning og i snitt mister de 0,7 % av sin inntekt etter skatt. Deres effektive skatt som gruppe blir 26,5 % med forslaget, en økning på 0,5 %-poeng.
Magre år?
I Obamas budsjettforslag finnes økte bevilgninger til en rekke etater og byråer. Presidenten foreslår å sette en stopper for de automatiske budsjettkuttene (sequester) som var kjernen i avtalen mellom ham og republikanerne fra 2011, som ikke ble fullbyrdet før 2013.
Aftenposten forklarer budsjettøkningene slik:
Mye er forsømt gjennom mange magre år. Nå sier Obama at tiden for hardhendt sparing er forbi.
Som andel av brutto nasjonalprodukt, har budsjettene under Obama brukt mer penger enn alle år tilbake til begynnelsen av Clintons tid som president, og over gjennomsnittet for perioden 1974-2013.
Et av Obamas første tiltak som president var stimuluspakken i 2009, som bevilget nærmere 800 milliarder dollar til å stimulere økonomien.
Pengebruken til staten har blitt magrere siden toppåret 2009, men har stadig vært høyere enn gjennomsnittet for de siste tiårene. Selv med de automatiske budsjettkuttene på plass, regner Congressional Budget Office med at statens utlegg vil øke jevnt de neste årene som andel av BNP.
«Hardhendt sparing» er nok et nikk til de automatiske budsjettkuttene, som rammer både forsvaret (noe republikanerne misliker) og en rekke andre etater (noe demokratene misliker) – uten skjønn.
Hvis man kun ser på disse diskresjonære utleggene (utenom forsvaret), er pengebruken nå tilbake til samme nivå som rundt år 2000 som andel av BNP – året da USA fikk sitt største budsjettoverskudd i moderne tid. De fleste år under Obama har holdt et nivå som ligner på de siste årene under Bush og over snittet for 90-tallet. (Se Figure 4 fra Congressional Research Service sin rapport.)
Det er kun «sparing» i form av at man nå bruker mindre enn man hadde planlagt å bruke, som igjen var på et nivå over det som har vært normalt de siste tiårene.
De rike betaler ikke for seg?
Et valgkamptema for Obama i 2012 var at de rike «må betale sin rettferdige andel» av skattene i landet. Aftenpostens kommentator forteller en historie fra sin barndom om rike som ikke betaler for seg:
Historien går i all korthet slik: En kjent storbonde og nullskattyter kom kjørende i bilen sin, men måtte stanse for en kar som gikk og ruslet midt på bygdeveien. Ikke ville han flytte seg heller. Begrunnelsen var enkel: Du har itte betalt for vægen.
Kommentaren avslutter med å si at millioner av amerikanere er lei av alle som ikke har betalt sin andel av skatten. Men hvem er det som egentlig ikke betaler sin andel av skatten?
Jan Arild Snoen hos Minerva drøftet dette i 2011, og konklusjonen hans har blitt stadig sterkere med årene: hovedsaklig betaler de rike USAs skatt.
Faktisk betaler de rike nå mer skatt enn de har gjort på 30 år, i følge Tax Policy Center.
En del av forklaringen på dette er skatteøkningene som kom 1. januar 2013, da Bush sine skattekutt for de rikeste ble tilbakestilt; toppsatsen gikk tilbake til 39,6 % fra 35 %. En annen del av forklaringen er at denne inntektsgruppen, som Aftenposten påpeker, har økt sine inntekter betraktelig siden finanskrisen. Mer inntekter, mer (marginal) skatt.
Tax Policy Centers tall for 2013 viser at de rikeste 20 % tjener 51,5 % av pengene – og betaler 66,7 % av skatten. De fattigste 20 % tjener 4,2 % av pengene og betaler 0,3 % av skatten.
I en egen rapport har Tax Policy Center utarbeidet hvem som ikke betaler (føderal inntekts)skatt blant inntektsgruppene (noen eksempler):
- under $10.000: 99,5 %
- $10.000-20.000: 86,2 %
- $20.000-30.000: 66,2 %
- $30.000-40.000: 49,3 %
- $1.000.000+: 0,2 %
Mindre enn 1 % av de rike er nullskatteytere. De rikeste 20 % i landet er den eneste gruppen som betaler en større andel av skatten enn deres andel av inntektene.
