God morgen! Det er torsdag 12. februar, og Mor­gen­kaffen er servert. 

«You know, in the gift shop out here, they’ve got these little booklets on how a bill becomes a law. The House has done its job! Why don’t you go ask the Senate Democrats when they’re going to get off their ass and do something?»

En oppildnet Speaker John Boehner (R-Ohio, 8. distrikt) under en ukentlig pressekonferanse. Boehner refererte til finansiering av Department of Homeland Security (DHS), og var klar på at Representantenes hus nå har gjort sin jobb.

#AMPOL-NYTT

President Obama har formelt bedt Kongressen om å godkjenne kampen mot ISIL. Onsdag sendte han Kongressen et forslag til lovgivning som autoriserer begrenset bruk av militærmakt mot Den (såkalte) islamske stat. I lovforslaget advares det blant annet om at konsekvensene av å ikke handle vil øke risikoen for at terrorgruppens fotfeste utvides også utenfor Midtøsten, noe som også vil kunne inkludere USA. I forslaget begrenses muligheten for å anvende maktbruk. Blant annet forbys bruk av militærmakt i form av «varige offensive bakkeoperasjoner». Derimot vil presidenten ha fleksibilitet når det gjelder mer begrensede former for bakkeoperasjoner. Videre begrenses maktbruken mot ISIL til tre år, med mindre Kongressen re-autoriserer resolusjonen. I tillegg vil forslaget oppheve lovgivningen vedtatt i 2002, som autoriserte bruk av militærmakt mot Irak. 2001-lovgivningen som autoriserte militærmakt mot al-Qaeda og tilknyttede grupper, oppheves derimot ikke. Til slutt pålegger lovgivningen Obama å gi Kongressen jevnlige oppdateringer om konkrete militære handlinger mot ISil. Her kan du lese den fullstendige resolusjonen.

Språket i resolusjonen er vagt, og utformet for å kunne imøtekomme ønsker fra høyresiden om å gi forsvaret fleksibilitet i sin tilnærming til ISIL, og samtidig for å kunne berolige demokrater som frykter risikoen for «mission creep». Onsdag ytret flere av demokratene i Representantenes hus bekymring rundt ulike formuleringer, og flere etterlyste lovgivning som utelukker bruken av amerikanske bakkestyrker. Senator Chris Murphy (D-Connecticut) poengterte også at denne resolusjonen vil gi den neste presidenten enda et nedarvet utenlandsengasjement; «Problemet er at denne godkjenningen gjelder for tre år, ikke halvannet, og at den dermed vil gjelde for halvannet år av den neste presidentens periode», sa han. Også republikanere luftet bekymringer rundt ordlyden i forslaget. Speaker John Boehner (R-Ohio, 8. distrikt) ytret bekymring over at resolusjonen ikke gir militære ledere fleksibiliteten og autoriteten de trenger for å lykkes. «Dersom vi skal slå denne fienden, trenger vi en helhetlig militær strategi og robust autorisering, ikke en som begrenser mulighetene våre,» sa han.

Etter politivold og kontrovers rundt det amerikanske politiet, etterlyser demokratiske ledere fra Kongressens «Black Caucus» (CBC) at Obama innfører et krav om sensitivitetstrening for amerikansk politi. Kongressmann Lacy Clay (D- Missouri, 1. distrikt) hevder at de høyprofilerte dødsfallene til ubevæpnede svarte menn, som resultat av politihandling, er klare indikatorer på at lokale politistyrker trenger klarere retningslinjer i sin tilnærming til minoriteter og andre grupper. Tirsdag møtte Clay, og flere andre ledere, med presidenten, og fremmet et forslag om at alle politimyndigheter skal holde sensitivitetskurs. I forslaget legges det opp til at lokale politimyndigheter får midler fra Justisdepartementet for å sikre at alle offiserer gjennomfører en såkalt «diversity training». Denne treningen skal rettes mot minoriteter, funksjonshemmede, mennesker med mentale lidelser og nye innvandrere. I tillegg etterlyser CBC reformer som inkluderer finansiering- og bruk av politikamera, og som foreslår krav om uavhengige aktorer i saker der dødelig politimakt har forekommet. Republikanske ledere har imidlertid vist liten interesse i forslagene CBC har lagt frem. Nå håper CBC at Obama vil utstede utøvende ordre som tvinger forslagene gjennom.

2016-NYTT

Ohio-guvernør John Kasich (R) besøker South Carolina, og det setter igang 2016-spekulasjonene. I lang tid har det vært spekulert i om Kasich vil stille for republikanerne. Nå er det klart at guvernøren planlegger en todagers tur til South Carolina 18.-19. februar. Staten er viktig i nominasjonskampen, og en tur dit vil kunne hjelpe Kasich ved at det signaliserer en interesse for nasjonal politikk, og en interesse i å knytte bånd med republikanere også utenfor det såkalte «Rust Belt». Dette er særlig viktig da Kasich ligger bak de andre potensielle republikanske kandidatene i kampen om å markedsføre seg selv nasjonalt. Dette er guvernørens første tur til en tidlig 2016-stat, og turen anses som en klar indikator på at Kasich vurderer et kandidatur. Under turen ventes det at guvernøren særlig vil fremme sin økonomiske politikk. I løpet av besøket skal han også holde en pressekonferanse.

Demokratene som potensielt vil utfordre Hillary Clinton om nominasjonen viser seg å være motvillige til å kritisere den tidligere utenriksministeren. Nesten samtlige av de potensielle kandidatene er blitt stilt spørsmålet om hvordan de utgjør bedre kandidater enn Clinton selv, og samtlige unngår også å kritisere henne. Tidligere Virginia-senator Jim Webb, unnvek spørsmålet på NBC i januar, Martin O’Malley hevdet overfor the New York Times at han ikke tenker i et «compare-contrast»-modus, og uavhengige Bernie Sanders valgte å rose Clinton: «Dette er en kvinne jeg respekterer, helt klart en svært intelligent person», svarte han da han ble spurt om hvordan han planla å utfordre Clinton. Politico omtaler dette som en strategi der kandidatene søker å fremme sitt eget kandidatur som et bedre alternativ enn Clintons, uten å faktisk svare på spørsmålet om hvordan de skiller seg fra henne. Denne strategien skiller seg klart fra den Obama valgte å følge i 2007. På dette tidspunktet for åtte år siden, sammenlignet han seg med både Hillary og Bill Clinton, og fokuserte gjerne på sin konsekvente motstand til Irak-krigen. Hittil, har ingen potensiell demokratisk kandidat begynt å true Clinton.

Ethan Czahor havnet umiddelbart i hardt vær da han ble ansatt som teknologisjef i Jeb Bushs Right to Rise-Pac. Etter hard kritikk, slettet han en rekke kontroversielle tweets. Problemet ble imidlertid ikke løst av dette, og tirsdag så han seg nødt til å gi seg i jobben – bare én dag etter han ble ansatt. Kommentarene som felte Czahor stammer i hovedsak fra perioden 2009 til 2011, da han i tweets samt i en blogg, gjentatte ganger refererte til kvinner som «sluts» og kom med nedsettende bemerkninger om homofile. En talsperson for Bush kaller Czahors kommentarer beklagelige og ufølsomme, og uttalte tirsdag at de «ikke reflekterer synspunktene verken til guvernør Bush eller til organisasjonen hans». Talspersonen forklarte at det derfor var passende for Czahor å si opp sin stilling i Right to Rise.

Kontroversen rundt Czahor er imidlertid ikke alt Bushs team har måttet hanskes med denne uken. Bush utga denne uken en hel del korrespondanse fra sin tid som guvernør i Florida, med mål om å vise åpenhet rundt sin erfaring som offentlig tjenestemann. “In the spirit of transparency, I am posting the e-mails of my governorship here. Some are funny; some are serious; some I wrote in frustration. But they’re all here so you can read them and make up your own mind,” skrev Bush på sin egen hjemmeside. Det ble imidlertid raskt klart at flere privatpersoners perssonnummere, e-postadresser og personlige informasjon også ble frigitt med epostene. Kun timer senere skrev Bush at den private informasjonen ville bli fjernet.

DAGENS UTVALGTE ARTIKKEL

«Emerging Hillary Clinton Team Shows Signs of Disquiet» av Nicholas Confessore og Amy Chozick (the New York Times): I Hillary Clintons valgkampsteam er en offentlig strid brutt ut mellom Clinton-loyale støttespillere og strateger som hjalp Obama å slå Clinton i 2008. Striden anses delvis utløst av Clintons motvilje til å annonsere sitt kandidatur på et tidlig tidspunkt. «All recognize that Mrs. Clinton’s political operation could dominate the Democratic Party for the next decade, controlling the flow of commissions, consulting work and political appointments. But the marriage between the two camps — based to a large degree on mutual interest, if not love — now appears more uneasy than at any time since Mr. Obama asked Mrs. Clinton to serve in his administration after the 2008 election» LINK


Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for å abonnereFor å følge oss på den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi også «Sirkuset», vårt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset.

Statsviter og kommentator på AmerikanskPolitikk.no. En av stemmene i Panelet i AMPOLCAST.