Det er ingen hemmelighet at den amerikanske nasjonalforsamlingen er dårlig likt. Men hvorfor?

John McCain, tidligere presidentkandidat og mangeårig senator for Arizona, pleier å si at det kun er lønnet stab og nære slektninger igjen blant de folkevalgtes støttespillere. I sommer nådde Kongressen et nytt bunnivå da kun 7 prosent av amerikanerne oppgav at de syntes de folkevalgte gjorde en god jobb. Kongressen var bare så vidt mer populær enn Ebola på samme tidspunkt.

Den siste målingen utført i januar viser at andelen amerikanere som har tillit til Kongressen nå er oppe i 15 prosent. Dette er fortsatt lavt, og det betyr at amerikanere i alle samfunnslag misliker sin egen lovgivende nasjonalforsamling.

Årsakene til at Kongressen er såpass upopulær er sammensatte.

Mange velgere misliker instinktivt den politiske prosessen i seg selv. Utenifra kan det se ut som amerikanske politikeres hverdag består av selvpromotering, kompromisser på bekostning av prinsipper, uthaling av motpartens saker og brutte løfter. Det er ikke rent få valgkamper de siste årene hvor hovedbudskapet har vært lovnad om reform av det politiske systemet i Washington, D.C., med garantier om at akkurat denne politikeren kommer til å skille seg fra mengden så fort han eller hun får en fast plass i nasjonalforsamlingen.

Enkeltmedlemmer er riktignok ofte bedre likt enn Kongressen er i sin helhet. Samtidig trekker skandaler ofte med seg alle, selv om bare en folkevalgt er involvert. Korrupsjon og kritikkverdige forhold forekommer, men ikke spesielt ofte tatt i betraktning Kongressens størrelse. De alle fleste amerikanske folkevalgte holder seg innenfor samfunnets og nasjonalforsamlingens lover og regler.

Amerikanske politiske medier har ekspandert voldsomt de to siste tiårene. Kampen om seere, lesere og lyttere er knallhard, noe som har ført til en tabloidisering i dekningen av politiske forhold. Fokuset er på sensasjonelle hendelser av større og mindre karakter, og budskapet forenkles og komprimeres for å vekke publikums interesse.

Samtidig har det politiske klimaet i Washington tilspisset seg. Her er det også andre faktorer enn media som spiller inn. I årene mellom 1933 og 1995, hadde demokratene, med få unntak, flertall i begge kamre av Kongressen. De siste årene har maktbalansen derimot skiftet ganske ofte, noe som har ført til mindre samarbeid på tvers av partilinjene.

Hverdagen i nasjonalforsamlingen har etter hvert også blitt mer komplisert. Kongressen består i utgangspunktet av 535 folkevalgte i tillegg til 25 tusen fast ansatte. Men samtidig har antallet interessegrupper og lobbyister økt kraftig de siste årene. Mange hensyn må tas før hver stemmeavgivning. Flere har også pekt på at sakene Kongressen må ta stilling til er blitt mer komplekse. Et eksempel er den pågående innvandringsreformen. Dette fører igjen til utsettelser og det mange vil kalle ”uthaling på bekostning av det amerikanske folket”.

På toppen av dette er det viktig å ikke miste velgernes gunst. Senatorer sitter i seks år av gangen, mens medlemmene i Representantenes hus er på valg hvert andre år. Valgkamp er dyrt i USA, og i gjennomsnitt regner man med at gjenvalg til Huset koster en million dollar, mot 9,5 millioner i Senatet. For mange amerikanske politikere består mye av ”fritiden” av pengeinnsamling. Mange folkevalgte som har trukket seg tilbake har pekt på det evige pengejaget som en viktig grunn.

Til en viss grad samsvarer nasjonalforsamlingens popularitet med presidentens. I månedene etter 11. september, da George W. Bush hadde svært høy tillit i befolkningen, var også Kongressen populær blant folk flest. Det samme gjentok seg våren 2009 under Barack Obamas hvetebrødsdager som president.

Til tross for at republikanerne i Kongressen ble spådd en mørk fremtid da de for bare ett år og noen måneder siden forårsaket en 25 dager lang budsjettkrise, fikk de flertall i Senatet under mellomvalget, og økte også antallet representanter i Huset. Dette skyldes delvis at Tea Party-fraksjonen i partiet fikk ansvaret for budsjettkrisen, noe som ga seg utslag i primærvalgene i forkant av mellomvalget. Men det gjenspeiler også Obamas problemer med å få gjennomslag i den amerikanske opinionen, siden mellomvalget også var en avstemning om presidentens politikk. Det er likevel 45 prosent av amerikanerne som synes at Obama gjør en god jobb, mens bare 15 prosent mener det samme om Kongressen.