I 1964 holdt Ronald Reagan talen som lanserte ham som politiker. En tale som – drøyt 50 år senere – er like aktuell, og som har blitt en slags målestokk for politiske taler.

2014 var et spesielt år for Reagan-nostalgikere. Det var 50 år siden Ronald Reagans gjennombrudd som politiker med talen «A Time for Choosing». Det var 25 år siden Berlinmurens fall, og det var 10 år siden Reagan gikk bort i 2004.

For å forstå viktigheten av talen han holdt i 1964, må vi starte med bakteppet.

30 år gammel, i 1941, ble skuespilleren Ronald Wilson Reagan valgt inn i styret i fagforeningen Screen Actors Guild (SAG), der han overtok ledervervet i 1947. Det var under arbeidet i SAG at Reagan fikk sitt første møte med kommunismen. Mange fagforeninger i USA var på denne tiden infiltrert av kommunister, og det pågikk en intens ideologisk kamp. Reagan samarbeidet med FBI, og markerte seg som en intens motstander av kommunismen.

Under arbeidet i SAG fikk han også rykte på seg for å være en svært god forhandlingsleder. Mange falt for hans sjarm og varme humor. Det mange ikke vet er at Ronald Reagan på denne tiden var en registrert demokrat. Gjennom sitt arbeid kom han også i kontakt med skuespilleren Nancy Davis, og de giftet seg i 1952. (Reagan var gift med skuespillerinnen Jane Wyman fra 1940-49).

Som skuespiller ble Reagan aldri noe annet enn en B-kjendis. Totalt har han medvirket i 53 filmer i perioden 1937 til 1964. For nordmenn er kanskje den mest kjente filmen Knute Rockne, All American. I denne filmen hadde han rollen som George The Gipper Gipp. Kallenavnet The Gipper skulle komme til å følge Reagan livet ut. Det var mye ventetid under filminnspillingene. Ettersom Reagan ikke spilte kort, brukte han denne tiden til lesing, noe som skulle komme til å forme den fremtidige presidenten.

I 1954 signerte Reagan en kontrakt med General Electric. Jobben hans bestod av å være vert for TV showet General Electric Theater, som ble sendt hver søndag kveld. I tillegg til dette reiste han rundt noen uker hvert år og besøkte alle GE sine fabrikker for å motivere de ansatte.

Reagan estimerte selv at han, i løpet av de 8 årene han var ansatt, hadde besøkt 135 fabrikker og møtt over 250 000 mennesker. Denne tiden la grunnlaget for Reagans etter hvert legendariske talegaver. Reagans opplevelser fra tiden i SAG og General Electric førte ham ut på en politisk reise. Han sa i ettertid han han aldri forlot Det demokratiske partiet. «Det var Demokratene som forlot meg.»

27. oktober 1964 holdt Reagan en TV tale på vegne av den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater.

Det er ingen overdrivelse å si at denne talen ble starten på en fornyelse av amerikansk konservatisme. Den ble fundamentet for det man i dag kaller Reaganismen

I løpet av den knapt 30 minutter lange talen snakket han om viktigheten av å holde staten liten, og at staten ikke skal kontrollere økonomien. Dette skulle overlates til markedet. Han snakket også om svakhetene ved å gi staten ansvar for folks helse.

Talen slo an. Riktig nok tapte Goldwater presidentvalget mot Lyndon B. Johnson i 1964, men den bragte inn over 1 million dollar i donasjoner i løpet av de første 24 timene etter TV sendingen. Det var mye penger i 1964.

Nå, 50 år og tre måneder senere, er det fascinerende å se hvordan store deler av denne talen kunne vært holdt i dag. Motstandere av Obamacare elsker for eksempel dette sitatet:

“If government planning and welfare had the answer, shouldn’t we expect government to read the score to us once in a while? Shouldn’t they be telling us about the decline each year in the number of people needing help?»

Tea Party-bevegelsen, så vel som flere amerikanske presidentkandidater, har selv holdt liknende taler. Det er ikke så rart. Reagans tale i 1964 er fortsatt vurdert som en av de beste talene i amerikansk politisk historie. Ofte blir den kun referert til som The Speech — en tale som har mye av æren for at Reagan ble guvernør i California to år etter – i 1966.