House-of-Representatives-113th-Congress
Fra 2014-utgaven av president Obamas State of the Union-tale.

Natt til onsdag norsk tid er det duket for president Obamas sjette State of the Union-tale. Hva kjennetegner disse talene, og hva kan vi vente oss?

State of the Union-talen er den eneste talen som er beskrevet i grunnloven. Kathryn Dunn Tenpas, første­ama­nu­ensis i stats­vi­ten­skap ved Uni­ver­sity of Penn­syl­vania, omtaler talen som ‘the mother of all speeches.’

Lee Huebner, tale­skriver for pre­si­dent Richard Nixon, beskriver for sin del talene i nyere tid som “awfully long … applause line contests.”

Fra skriftlig tale til TV-tale på kveldstid

Alle pre­si­denter har for­holdt seg til Grunn­lo­vens artikkel to, sek­sjon tre (”He shall from time to time give to the Con­gress infor­ma­tion of the state of the union»), men formen har variert.

Det var lenge vanlig å levere talen skriftlig, men fra og med pre­si­dent Woo­drow Wil­sons State of the Union-tale i 1913 har den vært holdt foran en samlet sesjon av Kongressen. Harry S. Truman holdt den første tv-sendte versjonen av talen i 1947.

Lee Huebner trekker også fram en annen viktig utvik­ling: Pre­si­dent Lyndon B. Johnson startet tra­di­sjonen med å holde talen på kveldstid, iste­denfor midt på dagen, noe som trans­for­merte talen til ”a state occa­sion … a great ceremony,” som Huebner sier det.

End­ringen med­førte nød­ven­digvis at pub­li­kummet ble et annet.

Mens talen tid­li­gere først og fremst var for Wash­ing­ton, D.C.s ører, ble den nå rettet mot de tusen hjem. Målet med talen ble etterhvert å gjøre den til en oppløftende, retorisk suksess, i følge Huebner.

Med dette som bak­teppe påpeker Clark Judge, tale­skriver for pre­si­dent Ronald Reagan, at for­målet med talen, slik han ser det, er å forene nasjonen, sette en agenda for året som kommer, posi­sjo­nere pre­si­denten på en for­del­aktig måte overfor Kon­gressen, i til­legg til å impo­nere media – som kommer til å skrive om talen i noen dager.

Hva kan vi vente oss?

I år har Det hvite hus vært tidlig ute med å fronte hovedmomentene i årets State of the Union-tale. Stikkord: Middelklassen og veien videre, nå som USA har lagt finanskrisen bak seg.

Blant forslagene som har blitt varslet på forhånd, og som allerde har blitt møtt med republikansk skepsis:

  • Øke skattene på realisert avkastning fra 23,8 til 28 % for ektefeller som tjener mer enn en halv million dollar (det samme nivået som under president Ronald Reagan). Den samme skatten lå på 15 % da Obama tok over i 2009.
  • 500 dollar i skattefradrag for familier med to i arbeid.
  • Gratis community college for de som oppfyller visse vilkår.

Obama har også snakket litt om hva vi har i vente på YouTube:

Republikanernes motsvar

I år er det den nyvalgte senatoren Joni Ernst (R-Iowa) som skal levere republikanernes offisielle motsvar til Obamas State of the Union-tale.

Ernst er en av de nye republikanske stjernene i den 114. Kongressen, og hun kommer til å få mye oppmerksomhet i årene som kommer. Ikke minst fra republikanerne som flørter med Iowa i anledning nominasjonskampen i 2016.

Lee Huebner, Nixons taleskriver, mener denne tra­di­sjonen stammer fra repub­li­ka­nernes reak­sjon på at pre­si­dent Lyndon B. Johnson trans­for­merte State of the Union-talen til en viktig, offentlig, poli­tisk tale.

  • I 2010 var det den nyvalgte Virginia-guvernøren Bob McDonnell som svarte på republikanernes vegne. Fire år senere står den tidligere guvernøren midt i en korrupsjonsskandale i hjemstaten.
  • I 2011 var det kongressmannen Paul Ryan (Wisconsin, 1. distrikt), som senere ble Mitt Romneys visepresidentkandidat, sin tur.
  • I 2012 leverte Indiana-guvernør Mitch Daniels republikanernes svar.
  • I 2013 var det senator Marco Rubio (R-Florida) sin tur, en tale som først og fremst huskes for Rubios tørre gane («Watergate»).
  • I fjor var det kongresskvinnen Cathy McMorris Rodgers (R-Washington, 5. distrikt), nummer fire i republikanernes lederskap i Represenatenes hu, som ga republikanernes motsvar.
  • (Louisiana-guvernør Bobby Jindal ga det republikanske motsvaret på Obamas tale i 2009, som per definisjon ikke var noen State of the Union-tale ettersom Obama nettopp hadde tatt over som president. Jindal imponerte ikke.)

Tea Party vil også si sitt

2010 var på mange måter Tea Party-året, og i 2011 holdt kongresskvinnen Michele Bachmann (Minnesota, 6. distrikt) — som nå har forlatt Kongressen — et motsvar til Obamas tale på vegne av Tea Party-bevegelsen.

I 2012 førte Herman Cain (husker du ham?) stafettpinnen videre, og i 2013 var det Kentucky-senator og Ron Paul-sønnen Rand Paul som svarte på vegne av Tea Party. I fjor var det senator Mike Lee (R-Utah) som tokt oppdraget.

I år er det den relativt ukjente kongressmannen Curt Clawson (R-Florida, 19. distrikt) som taler på Tea Partys vegne. Clawson var en av de 25 som stemte på andre enn John Boehner (R-Ohio, 8. disktrikt) som Speaker of the House ved innsettelsen av den 114. Kongressen.

Vår dekning

Du ser talen live på C-SPAN eller via Det hvite hus sin egen livestream fra klokken 21.00 eastern / 03.00 natt til onsdag norsk tid. Onsdag morgen leser du vår gjennomgang og oppsummering av talen.

Washington Posts Chris Cillizza har rangert de ti mest minneverdige State of the Union-talene, og her ser du C-SPANs gjennomgang av historien bak talen: