Stalltips-huset-246-189
 

På valgdagen viser våre endelige stalltips for Representantenes hus at republikanerne ligger an til å erobre netto 12 seter; 5 fler enn i oktober.

 
Sammenlignet med situasjonen i oktober har noen seter skiftet fra svakt demokratisk til svakt republikansk; hovedsaklig som følge av den lave valgdeltagelsen vi ser i store deler av landet. I tillegg har det vært mindre innbyrdes utskiftninger mellom kategoriene.

Bildet er altså blitt enda bedre for republikanerne, og det må et politisk jordskjelv til for at partiet ikke skal styrke sin stilling i Representantenes hus.

Bakgrunn:

Det er som alltid 435 seter på valg i år; demokratene hade 201 og republikanerne 234 seter etter forrige valg.

Alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.

Kategoriene:

Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.

Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.

Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.

Toss-ups er for pingler.

D-SVAK

Jeg starter med de 15 setene jeg tipper som svakt demokratiske; 4 færre enn i oktober.

I AZ-2 har kongressmann Ron Barber (D) ført en bedre valgkamp enn ventet, mens veteran Martha McSally (R) har vært tilsvarende svak. En måling fra våre venner i RRH viste en svak ledelse til Barber. Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann her, samtidig som den lave valgdeltagelsen kan hjelpe dem. Dette setet er fortsatt meget jevnt, men vi tror nå det er en ørliten sannsynlighetsovervekt for at Barber vinner. Dette setet har skiftet kategori fra svakt republikansk i oktober.

I CA-24 begynner kongresskvinne Lois Capps (D) å dra på årene og det nytegnede distriktet er ikke like demokratisk som det hun har vært vant til. Republikaneren Chris Mitchum (sønn av den avdøde skuespilleren Robert Mitchum) har ikke samlet inn mye penger, men både forhåndsstemmingen, målingene og det at de nasjonale demokratene har begynt å pumpe inn penger her, tyder på at dette nå er et usikkert sete. Dette er et helt nytt sete på denne listen.

I tillegg har vi CA-26, der Julia Brownley (D) får tøff konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell (R), og gjorde det svakt i første runde. Ting tyder på at demokratene er svært bekymret i dette distriktet, men forhåndsstemmene gir Brownley et lite forsprang.

FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan skifte side. Murphy har imidlertid manøvrert klokt, og har samlet inn store summer. Den republikanske nominasjonen ble vunnet av tidligere delstatsrepresentant Carl Domino, som har egne midler til disposisjon, men han anses nok som gårsdagens mann. Den eneste grunnen til at dette ikke er vippet opp til trolig, er at distriktet tross alt ble vunnet av Romney i 2012, og kan være sårbart dersom vi får en republikansk bølge.

I GA-12 er kongressmann John Barrow (D) som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han møter entreprenør Rick Allen, som tapte republikanernes nominasjon i 2012. Barrow synes å ha befestet stillingen i valgkampen, men han kan være sårbar mot den republikansk bølgen vi ser antydninger til og målingene er jevne.

HI-1 startet året på denne listen, men forsvant ut i flere måneder. Nå er det tilbake igjen, siden de fleste målingene finner ganske jevnt løp mellom delstatsrepresentant Mark Takai (D) og tidligere kongressmann Charles Djou (R). Djou vant et suppleringsvalg i 2010 og gjorde det mye bedre enn Romney i 2012, selv om han tapte. Han har kraftig oppoverbakke i dette demokratiske setet, men om noen kan klare det, er det ham.

I IL-10 kommer Brad Schneider (D) til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen, kan dette setet fort vippe tilbake.

IA-1 blir ledig, siden Bruce Braley (D) sikter mot Senatet. Delstatsrepresentant Pat Murphy vant den demokratiske nominasjonen. På republikansk side stiller eiendomsutvikler Rod Blum. Setet heller demokratisk, men republikanerne har vært på defensiven i Iowa i år og dette kan bli meget jevnt.

ME-2, er et åpent sete som har vinglet litt mellom kategoriene svakt og trolig. For demokratene stiller delstatssenator Emily Cain, mens republikanerne nok nominerte en kandidat som er i det mest konservative laget, tidligere finansminister Bruce Poliquin. Målingene viser imidlertid at dette rurale distriktet er innenfor rekkevidde for republikanerne.

I MA-6 ble kongressmann John Tierny (D) slått ut i primærvalget av veteran og investor Seth Moulton, noe som skulle styrket partiets mulighet til å holde setet. Moulton har imidlertid slitt med å samle partiet etter primærvalget og republikaner Richard Tisei, som var nær ved å slå Tierney i 2012, har vist seg konkurransedyktig på målingene. Moulton har fordelen ved distriktets demokratiske legning og er fortsatt svak favoritt.

Det relativt konservative MN-7 har i lang tid vært trygg for demokratene på kongressnivå. Den moderate Collin Peterson (D) har holdt setet siden 1991, men får denne gangen såpass sterk konkurranse fra den republikanske delstatssenatoren Torry Westrom at han må kjempe for sitt politiske liv.

I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012 og viste seg som en svak kandidat. Republikanerne nominerte sin antatt mest valgbare kandidat, delstatsrepresentant Cresent Hardy. Valgdeltagelsen og republikanernes totale dominans i guvernørvalget i år skulle tilsi at Horsford var i trøbbel, og han er nå den knappeste av knappe favoritter.

Anne Kuster (D) i NH-2 har tapt tidligere, og får motstand fra den unge delstatsrepresentanten Marilinda Garcia. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder dette for svakt demokratisk.

I NY-18 får Sean Maloney (D) omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth (R) som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere. Alt tyder på at Maloney har overtaket før valgkampens siste måned, men partienes oppførsel tyder på at de ser dette som jevnere enn man kunne tro.

TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten. Pete Gallego, som tok setet fra en republikaner i 2012, møter tidligere CIA-agent Will Hurd.

R-SVAK

Dernest har vi de 19 distriktene jeg holder som svakt republikanske; 5 flere enn i oktober.

AZ-1 har en potensielt svak representant i et vippedistrikt. Ann Kirkpatrick (D) i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010 og får motstand fra Speakeren i delstatshuset, Andy Tobin. Kirkpatrick taper trolig på at Navahoindianernes presidentvalg, som skulle vært i natt, er blitt utsatt av stammens Høyesterett. Republikanske målinger har gitt Tobin en grei ledelse, og manglende tilsvar fra demokratisk side gjør at vi nå vurderer dette som en republikansk gevinst.

I AR-2 stiller demokratene med borgermester Patrick Henry Hays, mens republikanere nominerte bankier French Hill, som har samlet inn gruelig mye penger. Setet er (R+8) og det skal mye til for at republikanerne sløser bort dette åpne setet. Imidlertid har Hays ført en såpass sterk kampanje at distriktet nå kun er svakt republikansk.

CA-7 er et sete som vipper over helt på tampen av valgkampen. Her får Ami Bera (D) konkurranse fra tidligere kongressmann Doug Ose (R). Han var den klart mest valgbare republikaneren, men Bera var svært nær 50% i juni. Stor usikkerhet rundt demokratenes evne til å mobilisere i mellomvalgsår er årsaken til at dette setet nå vipper til svakt republikansk. Dette setet er en republikansk gevinst.

Vi holder CA-52 som svakt republikansk, etter at tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio (R) hadde en meget overbevisende seier i primærvalget i juni. Det er uvisst hvilke konsekvenser det får at det er kommet påstander om sextrakassering fra tidligere DeMaio-ansatte mot kandidaten, men så langt har forhåndsstemmingen gått i republikansk favør. Kongressmann Scott Peters (D) skal dermed få store problemer med å holde dette jevne distriktet. Dette setet er en republikansk gevinst.

CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den konservative Mike Coffman (R) tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Coffman har imidlertid ført en god valgkamp, så vi holder ham som favoritt til gjenvalg.

I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland (R) utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Southerland har ikke overbevist, og republikanerne har måtte investere mye penger og andre ressurser. Med det nåværende politiske klimaet er han fortsatt den knappeste av knappe favoritter, men ingen bør bli overrasket om Graham vinner.

FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv og valgdeltagelsen kan tyde på at dette setet skifter tilbake. Skolestyremedlem Carlos Curbelo tok den republikanske nominasjonen, og han virker som den mest valgbare kandidaten. Dette setet er en republikansk gevinst.

I IL-12 får kongressmann Bill Enyart (D) en utfordring fra delstatsrepresentant Mike Bost (R), i et sete som på papiret er svært jevnt. En måling i oktober hadde Bost i ledelsen, og alt tyder på at demokratene nå setter alle kluter til for å berge setet. Vi tror det bli jevnt, men tror at republikanerne har overtaket. Dette setet er en republikansk gevinst.

IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham (R) hadde stilt igjen ville han vært bankers, men han takker av. Republikanerne nominerte til sist David Young, som er tidligere stabssjef for senator Charles Grassley. Demokratene nominerte tidligere delstatssenator Staci Apple. Den generelt positive utviklingen for republikanerne i staten gjør at vi holder Young som knapp favoritt.

I MN-8 er det også jevnt løp. Kongressmann Rick Nolan (D) satt i Huset i noen perioder for over 30 år siden, og ifølge kilder i distriktet har ikke kampanjestrategien hans utviklet seg nevneverdig siden den gang. Den republikanske kandidaten, Stewart Mills har vist seg sterk, og selv om han har en anseelig familiformue har han ikke trengt å bruke noe særlig av den. Begge partier har engasjert seg her, og Nolan selv har erkjent at valget kommer til å bli jevnt. Vi tror Nolan igjen blir pensjonist. Dette setet er en republikansk gevinst.

NE-2 besittes av Lee Terry (R) som bare tok 51% i 2012. Han har nå delstatssenator Brad Ashford mot seg for demokratene, og skal få jobbe hardt for gjenvalget. Vi tror han blir reddet av det republikanske klimaet i valgkampen, men vil ikke bli forbauset om han taper heller.

Carol Shea-Porter i NH-1 har alltid vært den svakeste av de to demokratiske representantene, og vi tipper at Frank Guinta (R) tar tilbake setet han tapte i 2012. Dette setet er en republikansk gevinst.

NJ-3 besittes av Jon Runyan (R), som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der republikanerne tok til vettet og nominerte den valgbare forretningsmannen Tom MacArthur. Demokratene nominerte fylkesråd Aimee Belgard. Målingene er ganske jevne, men mange lokale demokrater virker lite engasjerte i dette historisk republikanske distriktet.

NY-1 besittes i dag av demokraten Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne, som nominerte delstatssenator Lee Zeldin. Målingene viser ganske jevnt løp, men vi tror den lave valgdeltagelsen blir utslagsgivende til fordel for Zeldin. Dette setet er en republikansk gevinst.

NY-11 er representant Mike Grimm (R) satt under tiltale for skattesnusk, og alle tegn tyder på at han nå er utelukket fra republikanske pengekilder og politisk støtte. Demokratene har nominert bystyremedlem Domenic Recchia, som er fra Brooklynbiten av distriktet, som ellers omfatter Staten Island. Selv om en tiltale ville vært nok til å senke de fleste kongressmedlemmer, tyder det at demokratenes føderale valgkamporganisasjon er aktive med penger her, på at de ikke tror dette er over ennå. Folk som ikke er fra Staten Island har i utgangspunktet bratt oppoverbakke her, og Recchia har ført en så tvers igjennom elendig valgkamp, at selv mot en kongressmann under tiltale har han ikke klart å tilrive seg noe overtak.

NY-24 ble vunnet av Dan Maffei (D) med under 50% i 2012, og han har ikke overbevist på målingene mot advokat John Katko (R). Maffei har virkelig ikke klart å gjøre distriktet trygt, og Katko har vært svært offensiv og samlet inn mye penger. Dette er et valg som utmerket godt kan vippe begge veier, men akkurat som NY-1, tror vi den lave deltagelsen blant demokratene gir Katko en ørliten fordel. Dette setet er en republikansk gevinst.

UT-4 var i utgangspunktet trygt republikansk, siden kongressmann Jim Matheson (D) takker for seg, etter å ha vunnet knepent over republikaneren Mia Love i 2012. Love har imidlertid ikke lært noe særlig av de tabbene hun gjorde for to år siden, og ligger nå farlig jevnt med demokratenes kandidat, advokat Doug Owens, som er sønn av en tidligere kongressmann. Hun er fortsatt favoritt, men kan takke distriktets republikanske legning dersom hun vinner.

WW-2 heller republikansk, men republikanerne nominerte en kandidat med usikker tyngde, tidligere Maryland-politiker Alex Mooney. Demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, advokat og tidligere delstatspartileder Nick Casey.

WV-3, representert av Nick Rahall, er det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins. Republikanerne vinner stadig flere verv i denne konservative delstaten, og vi tror Rahall må gå. Dette setet er en republikansk gevinst.

D-TROLIG

Dette er de 12 distriktene jeg holder for trolig demokratiske; det samme som i oktober.

I AZ-9 har Kirsten Synema (D) det lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. Hun møter veteran Wendy Rogers fra republikansk hold. Ting tyder på at Synema har klart å etablere et overtak og hun er nå favoritt, selv om lav valgdeltagelse blant demokratiske velgere fortsatt kan senke henne.

CA-3 holdes av John Garamendi (D), som skal være sterk nok til å beseire delstatsrepresentant Dan Logue (R).

CA-31 blir åpent når republikaneren Gary Miller går av. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delstatens valgsystem tillot to republikanere å gå videre fra et demokratisk distrikt i 2012. Republikaner Paul Chabot tok en klar førsteplass, men i sum tok republikanerne færre stemmer enn demokratene i primærvalget. Derfor er borgermester Pete Aguilar (D) klar favoritt i november.

I CA-36 får Raul Ruiz (D) konkurranse fra delstatsrepresentant Brian Nestande (R). Også her var demokraten rundt 50% i primærvalget, noe som i utgangspunktet lover godt for november. Nestande har heller ikke kommet på offensiven og har ikke samlet inn mye penger.

CT-4 er Jim Himes (D) blitt stadig tryggere, men han får konkurranse i år fra tidligere delstatssenator Dan Debicella (R). Et jevnt guvernørvalg tegner bra for republikanerne, så vi beholder dette på trolig demokratisk.

Elizabeth Esty (D) i CT-5 vant med ganske knapp margin i 2012, men republikanerne stiller med forretningsmann Mark Greenberg, som tapte de to siste nominasjonene. Han har gjort en bedre figur i denne valgkampen enn de foregående, så vi beholder dette distriktet som trolig demokratisk.

IL-11 får kongressmann Bill Foster (D) utfordring fra delstatsrepresentant Darlene Senger (R). Foster virket ganske trygg tidligere i år, men partienes oppførsel i distriktet tyder på at det er jevnere her enn man skulle trodd. Dette setet flyttes tilbake fra svakt til trolig demokratisk.

IL-17 er det duket for omkamp, der kongresskvinne Cheri Bustos (D) møter mannen hun slo ut i 2012, Bobby Schilling (R).

I IA-2 stiller David Loebsack (D) til gjenvalg mot lege Marianette Miller-Meeks (R), som han har slått to ganger før. Distriktet bør være demokratisk nok til at Loebsack holder unna, men trygg er han ikke.

MA-9 er det nyeste demokratiske distriktet som er blitt sårbart. Her kjemper kongressmann Bill Keating (D) mot advokat John Chapman (R), som har klart å gjøre en sak ut av motstand mot innvandringsreform. Dog er dette fortsatt Massachusetts, så trolig demokratisk er rette vurdering.

NY-4 blir åpent. Setet var i utgangspunktet trygt demokratisk, men partiets stigende stjerne, fylkesanklager Kathleen Rice har så langt ført en dårlig valgkamp, og var faktisk nær ved å tape nominasjonen. Republikanerne nominerte en dvask kandidat, advokat Bruce Blakeman, men han har i det minste penger nok til å gjøre dette til en seriøs valgkamp. Vi tror fortsatt Rice tar dette, men med tanke på hvor svak hun var i primærvalget kan ikke dette setet regnes som trygt.

Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene (D) kan være sårbar for republikaneren Pedro Celis. Han kom seg imidlertid bare såvidt videre til andre runde og har hittil igjen å vise seg som en trussel.

R-TROLIG

Til sist kommer de 5 distriktene jeg holder som trolig republikanske; samme antall som i oktober.

AR-4 besittes i dag av republikanernes senatskandidat, Tom Cotton. Republikanerne nominerte delstatssenator Bruce Westerman, mens demokratene nominerte tidligere FEMA-sjef og Clintonvenn James Lee Witt. Distriktet er svært republikansk, men valgte inntil nylig demokratiske kongressmenn og Witt har vist seg som en sterk kandidat. Dette setet er nytt på listen.

I MI-1 tok Dan Benishek (R) bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon (D). Imidlertid synes det nasjonale demokratiske partiet å ha gitt opp setet.

I MI-8 går Mike Rogers (R) av og etterlater et potensielt utsatt sete, men tidligere delstatssenator Mike Bishop bør holde det for partiet. På demokratisk side stiller fylkeskasserer Eric Schertzing.

I MI-11 ble kongressmann Kerry Bentivolio (R) slått ut i primærvalget. Advokat Dave Trott er imidlertid klar favoritt til å holde setet mot tidligere UD-ansatte Bobby McKenzie for demokratene, selv om Bentivolio har erklært at han stiller som write-in i november.

Til sist har vi VA-10, der Frank Wolf (R) takker for seg. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, som ikke har ført noen god valgkamp. Republikanerne nominerte delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet.

For å oppsummere:

I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir tolv seter netto gevinst for republikanerne i forhold til i 2012. De plukker opp AZ-1, CA-7, CA-52, FL-26, IL-12, MN-8, NH-1, NY-1, NY-21 , NY-24, NC-7, UT-4 og WV-3. (NC-7 og NY-21 regner jeg nå som trygt republikanske.)

Demokratene plukker på sin side bare opp ett sete; arbeidsuhellet CA-31.

Sluttsum: 189 demokrater mot 246 republikanere; fem republikanere mer enn i midten av oktober.

Pr 4. november har jeg 34 seter som lener svakt til et parti og 17 som trolig går til et parti. Jeg holder 384 seter som sikre; det samme som i oktober.