PBS og den anerkjente filmskaperen Ken Burns er ute med en syv episoder lang, 13,5 timers dokumentarserie som forteller den personlige historien om Theodore, Franklin og Eleanor Roosevelt.

Fra Theodore Roosevelts heltestatus etter den spansk-amerikanske krigen i 1898, helt fram til Eleanors død i 1962,  dominerte Theodore (1858-1919), Franklin (1882-1945) og Eleanor Roosevelt (1884-1962) den amerikanske bevisstheten. Theodore og Franklin satt i Det hvite hus i 19 av 44 år mellom 1901 og 1945, mens Eleanor — «First Lady of the World» — redefinerte rollen som førstedame.

Ken Burns har laget dokumentarfilmer siden 1981, vært nominert til to Oscar-statuetter, og er en av USAs fremste skapere av historiske dokumentarer. Public Broadcasting Service (PBS) driver mye  med dokumentarskaping, og har bl.a. gjennom serien «The American Experience» levert dokumentarer om amerikanske presidenter og politikere i tiår, senest den nesten fire timer lange dokumentaren om JFK fra 2013. PBS og Burns har jobbet sammen før, men aldri med en storsatsning som dette:

Roosevelt-familien

Roosevelt-familien var en velstående Manhatten-familie av nederlandsks opphav. Deres velstand var oppbygd fra 1646, innen eiendom, handel og bankvirksomhet. Theodore, kalt Teddy, ville egentlig bli en vitenskapsmann, men bevegde seg inn i politikken, og ble i en alder av 43 år USAs yngste president i 1901.

Teddys favorittniese, den selvstendinge Eleanor, giftet seg med hans seksmenning, Franklin Delano Roosevelt (FDR). Gjennom hele hans liv var Theodore Roosevelt (TR) Franklins store helt, og det var TR selv som gav Eleanor bort i deres bryllup.

Ken Burns tar oss fra Teddys fødsel i 1858, til Eleanors død i 1962.

Et av de eneste kjente bildene av TR og FDR sammen. Da Theodore ble frifunnet for æreskrenkelse mot partilederene i New York i 1915 vitnet FDR til de ulovelige sammensvergelsene han selv hadde observert fire år tidligere. «I shall never forget the capital way in which you gave your testimony,» sa Teddy.

Et gjennomgående tema i dokumentaren er motgang. Burns viser oss hvordan alle tre personene gjennomgikk, og overkom, motgang på sin ferd til makten. Theodore var en syk liten gutt som ikke var forventet å leve veldig lenge. Han hadde akutt astma, og mistet sin mor og kone på samme dag.

Franklin hadde alt han kunne ønske, han var formet for suksess, men gjennom Polio mistet han kraften til å gå i en alder av 39, akkurat i det hans politiske karriere hadde tatt av for fullt.

Eleanor ble i alle år trykt ned av sin mor, som var skuffet over hennes utseende, og kalte henne «Granny.» Hennes stemor Sara Delano Roosevelt var mot ekteskapet, og gav aldri Eleanor fred. Hun ble i tillegg konstant skuffet av hennes alkoholiserte far.

Dette er på alle måter en dokumentarserie som tar for seg begge sider av medaljen. Hovedpersonene er ikke unødig glorifiserte; Teddys vanskeligheter med å ta til seg sin første datter, Alice, samt Franklins utroskap, blir utdypt.

Måten dokumentaren presenteres på er intet nytt for tidligere seere av Ken Burns/PBS-dokumentarer. Bilder og videoklipp vises, mens historikere og andre tar oss gjennom historien. Det er ingen gjenskapte scener, ingen utkledde skuespillere, ingen overdramatisering.

En forteller beveger oss fra hendelse til hendelse, og mellom innsikt fra tredjeparter til opplesning av brev eller sitater. Formelen er langt fra nyskapende, men det fungerer. Mye takket være de talentfulle og vel utvalgte stemmene bak TR, FDR og Eleanor. Sistnevnte er gjenfortalt av tre ganger Oscarvinner Meryl Streep, Franklin av Edward Herrmann (The Wolf of Wall Street, Gilmore Girls), mens TR er stemmegitt av oskarnominerte Paul Giamatti (Cinderella Man, John Adams).

«The presidency is like a soft leather glove, and it takes the shape of the hand it is put into. And when a very big hand is put into it and stretches the glove – stretches the office – the glove never quite shriks back to what it was. So we are all living today with an office enlarged permanently by Franklin Roosevelt.»

Talking head, forfatter og journalist George Will.

Det som skiller The Roosevelts fra mange av de politisk-historiske dokumentarene PBS har stått for tidligere, er det dype innblikket i familiens indre kjerne. Historien er personlig, så vel som politisk.

Dokumentarens lengde gjør at den er brutt opp i sju episoder på litt under to timer hver. Det beste med dette formatet er hvor naturlig hver episode avsluttes. Episode 1 starter for eksempel med Theodores fødsel, og avsluttes med innflyttingen i Det hvite hus. Episode 4 følger Franklin, Eleanor og familiens splittede faksjoner fra TRs død fram til Franklins innsettelse som president, og episode 5 følger FDRs tid som president gjennom depresjonstiden, og fram til starten av 2. verdenskrig.

Alle episodene har disse naturlige start- og sluttpunktene.

«I Suppose I should, but I think I have a good deal of my uncle Theodore in me because I could not be contempt at any age to take my place in the corner of the fire side and simply look on.»

Eleanor Roosevelt på spørsmål om hun ikke burde ta det mer med ro, under hennes 77. bursdag, i 1961.

Om det TRs bruk av presidentordrer, begge presidenters (FDR spesielt) utvidelse av velferdsstaten, eller Eleanors aktive rolle som førstedame, er det mange paralleller å trekke til nylige presidenter og førstedamer.

Det som gjør The Roosevelt: An Intimate History til en så mesterlig historisk dokumentar — ja, jeg skrev mesterlig — er hvordan den får fram det personlige i sine tre filmobjekter, samtidig som den drives framover gjennom historien, uten å bli treg eller kjedelig.

Ken Burns tar oss på mange måter med gjennom historien om hvordan USA bygde seg opp til en supermakt, og om hvordan presidentens rolle gradvis ble forandret for evig.