STALLTIPS-HUSET-SEPTEMBER

 

To måneder før mellomvalget i november viser stalltipsene for Representantenes hus at republikanerne sitter med en litt bedre hånd enn før sommerferien.

Sammenlignet med situasjonen før sommerferien er det nå ytterligere ett demkratisk sete som faller i en av de to kategoriene, mens det er seks færre på republikansk side. Det har også vært en liten bevegelse mellom kategoriene.

Bildet er altså blitt svakt bedre for republikanerne, men det er fortsatt signifikant sannsynlighet for utveksling mellom de to, og til og med en liten gevinst for demokratene totalt sett.

Bakgrunn:

Det er som alltid 435 seter på valg i år; demokratene hade 201 og republikanerne 234 seter etter forrige valg.

Alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.

Kategoriene:

Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.

Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.

Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.

Toss-ups er for pingler.

D-SVAK

Jeg starter, som vanlig vil være, med de 18 setene jeg tipper som svakt demokratiske; to fler enn i juni. Her har tre seter gått fra trolig til svake, mens ett har gått fra svakt til trolig.

AZ-1 og AZ-9 er samme type valg; potensielt svake representanter i politiske vippedistrikt. Anne Kirkpatrick (D) i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010 og får motstand fra Speakeren i delstatshuset, Andy Tobin.

Kirsten Synema (D) i det 9. har lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. Hun møter veteran Wendy Rogers fra republikansk hold.

I forhold til juni er CA-7 ett av de setene som rangeres litt jevnere – her får Ami Bera (D) konkurranse fra tidligere kongressmann Doug Ose. Han var den klart mest valgbare republikaneren, men Bera var svært nær 50% og valgdeltagelsen pleier å gi demokratene noen ekstra prosent i november. Stor usikkerhet rundt demokratenes evne til å mobilisere i mellomvalgsår er årsaken til at ratingen er endret.

I tillegg har vi CA-26, der Julia Brownley (D) får tøff konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell, og gjorde det svakt i første runde.

I Florida er det to demokratiske seter som jeg regner for svært usikre. FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan skifte side. Den republikanske nominasjonen ble vunnet av tidligere delstatsrepresentant Carl Domino, som har egne midler til disposisjon, men som foreløpig ikke har brukt dem. Svakt demokratisk er fortsatt beste vurdering.

FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv, så dette setet kan godt skifte tilbake. Skolestyremedlem Carlos Curbelo tok den republikanske nominasjonen, og han virker som den desidert mest valgbare kandidaten.

I GA-12 er kongressmann John Barrow som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han møter entreprenør Rick Allen, som tapte republikanernes nominasjon i 2012.

I IL-10 kommer Brad Schneider til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen, kan dette setet fort vippe tilbake.

I IL-12 får kongressmann Bill Enyart (D) en utfordring fra delstatsrepresentant Mike Bost (R), i et sete som på papiret er svært jevnt. En (republikansk) måling i mai hadde faktisk Bost i ledelsen, så jeg anser nå dette som bare svakt demokratisk.

MA-6 er det eneste setet i delstaten som på noen måte er utrygt. Kongressmann John Tierny (D) var under alvorlig press fra republikaner Richard Tisei i 2012, og får omkamp i år. I tillegg må han nedkjempe hele fire interne motstandere.

I MN-8 justerer jeg også ned fra trolig til svakt demokratisk.  Kongressmann Rick Nolan satt i Huset i noen perioder for over 30 år siden, og ifølge kilder i distriktet har ikke kampanjestrategien hans utviklet seg nevneverdig siden den gang. Den republikanske kandidaten, Stewart Mills har vist seg sterk, og selv om han har en anseelig familiformue har han så langt ikke trengt å bruke den.

I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012 og viste seg som en svak kandidat. Republikanerne nominerte sin antatt mest valgbare kandidat, delstatsrepresentant Cresent Hardy. Dersom delstatens mange latinoer avstår fra å delta i mellomvalget, slik de ser ut til å gjøre i California, kan Horsford være i trøbbel selv om Hardy ikke har samlet inn mye penger.

Begge seter i New Hampshire må også regnes for usikre. Både Carol Shea-Porter i NH-1 og Anne Kuster i NH-2 har tapt tidligere, og de republikanske nominasjonene er ennå ikke avklart. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder begge for svakt demokratiske.

NY-1 besittes i dag av Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne, som nominerte delstatssenator Lee Zeldin.

NY-11 er representant Mike Grimm (R) satt under tiltale for skattesnusk, og alle tegn tyder på at han nå er utelukket fra republikanske pengekilder og politisk støtte. Demokratene har nominert bystyremedlem Domenic Recchia, som er fra den lille Brooklynbiten av distriktet, som ellers omfatter Staten Island. Selv om en tiltale ville vært nok til å senke de fleste kongressmedlemmer, tyder det at demokratenes føderale valgkamporganisasjon er aktive med penger her, på at de ikke tror dette er over ennå. Jeg justerer således fra trolig til svakt demokratisk. Dette er en demokratisk gevinst.

I NY-18 får Sean Maloney omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth, som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere en valgkamp.

TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten. Pete Gallego, som tok setet fra en republikaner i 2012, møter tidligere CIA-agent Will Hurd.

R-SVAK

Dernest har vi de 16 distriktene jeg holder som svakt republikanske; det samme antall som i juni. Imidlertid har to seter gått fra svakt til trolig og to har gått den andre veien.

I AZ-2 holder jeg Martha McSally (R) som svak favoritt mot kongressmann Ron Barber (D). Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann her. Barber har vært anonym og jeg tror McSally blir for sterk i år. Dette setet er en republikansk gevinst.

I AR-2 stiller demokratene med borgermester Patrick Henry Hays, mens republikanere nominerte bankier French Hill, som har samlet inn gruelig mye penger. Setet er (R+8) og det skal mye til for at republikanerne sløser bort dette åpne setet. Imidlertid har Hays ført en såpass sterk kampanje at jeg justerer denne fra trolig til svakt republikansk.

Jeg holder CA-52 som svakt republikansk, etter at tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio hadde en meget overbevisende innsats i primærvalget i juni. Kongressmann Scott Peters skal få store problemer med å holde dette jevne distriktet. Dette setet er en republikansk gevinst.

CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den klart konservative Mike Coffman tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Et mellomvalgår, pluss at delstaten har svingt litt til høyre i det siste gjør at jeg fortsatt holder en knapp på Coffman.

I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Inntil Graham beviser at hun har noe mer å fare med enn et kjent navn holder jeg Southerland som knapp favoritt.

IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham hadde stilt igjen ville han vært favoritt, men han takker av. Republikanerne nominerte til sist David Young, som er tidligere stabssjef for senator Charles Grassley. Demokratene nominerte tidligere delstatssenator Staci Apple.

Michigan har flere usikre seter, men bare ett er svakt republikansk. I MI-1 tok Dan Benishek (R) bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon (D).

NE-2 besittes av Lee Terry (R) som bare tok 51% i 2012. Han har nå delstatssenator Brad Ashford mot seg for demokratene, og skal få jobbe hardt for gjenvalget. En måling fra mai viste at de to lå likt; aldri et godt tegn når man har samlet inn mye mer penger enn motstanderen.

NV-3 er motstykket til NV-4. I dette setet sitter Joe Heck, som første gang ble valgt i bølgeåret 2010, og som fikk gjenvalg med såvidt over 50% i 2012. Demokratene stiller med Erin Bilbray, som er medlem av partiets nasjonalkomite.

NJ-3 besittes av Jon Runyan, som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der republikanerne tok til vettet og nominerte den valgbare forretningsmannen Tom MacArthur. Demokratene nominerte fylkesråd Aimee Belgard.

I New York er to seter usikre;  NY-21 vil innebære en republikansk gevinst. Republikanernes nominerte den antatt mest valgbare kandidaten, tidligere Bush-rådgiver Elise Stefanik. Demokratene stiller med filmskaper Aaron Wolf som sliter med manglende bånd til distriktet.

I NY-23 vant Tom Reed (R) en overraskende knapp seier i 2012 og må klassifiseres som kun svak favoritt mot fylkesråd Martha Robertson.

I Virginia har vi VA-10, der Frank Wolf takker for seg. Dette er et jevnt sete som ville vært trygt for Wolf, men som nå er ganske åpent. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, mens republikanerne har nominert delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet.

WW-2 heller republikansk, men republikanerne nominerte en kandidat med usikker tyngde, tidligere Maryland-politiker Alex Mooney. Demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, advokat og tidligere delstatspartileder Nick Casey.

WV-3, representert av Nick Rahall, er det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins. Republikanerne vinner stadig flere verv i denne konservative delstaten, og jeg tror Rahall må gå. Dette er en republikansk gevinst.

Det siste setet jeg holder for svakt republikansk er WI-6, som er åpent. Republikanerne nominerte sin mest kontroversielle kandidat, den sterkt konservative delstatssenatoren Glenn Grothman og jeg justerer derfor dette fra trolig til svakt republikansk. Demokratenes kandidat er fylkesråd Mark Harris.

D-TROLIG

Dette er de 14 distriktene jeg holder for trolig demokratiske; i sum ett færre enn i juni:

CA-3 holdes av John Garamendi (D), som skal være sterk nok til å beseire delstatsrepresentant Dan Logue (R).

CA-31 blir åpent når republikaneren Gary Miller går av. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delstatens valgsystem tillot to republikanere å gå videre fra et demokratisk distrikt i 2012. Republikaner Paul Chabot tok en klar førsteplass, men i sum tok republikanerne færre stemmer enn demokratene i primærvalget. Derfor er borgermester Pete Aguilar (D) klar favoritt i november.

I CA-36 får Raul Ruiz (D) konkurranse fra delstatsrepresentant Brian Nestande. Også her var demokraten rundt 50% i primærvalget, noe som i utgangspunktet lover godt for november. Nestande har heller ikke kommet på offensiven og har ikke samlet inn mye penger.

CT-4 er Jim Himes (D) blitt stadig tryggere, men han får konkurranse i år fra tidligere delstatssenator Dan Debicella.

Elizabeth Esty (D) i CT-5 vant med ganske knapp margin i 2012, men republikanerne stiller med forretningsmann Mark Greenberg, som tapte de to siste nominasjonene. Han anses som en svak kandidat, men vi får avvente valgkampen før vi eventuelt erklærer dette setet trygt.

I Illinois har vi to seter som har D++ rating. I IL-11 får kongressmann Bill Foster (D) utfordring fra delstatsrepresentant Darlene Senger (R).

Dessuten er det duket for omkamp i IL-17, der kongresskvinne Cheri Bustos (D) møter mannen hun slo ut i 2012, Bobby Schilling (R).

IA-1 blir ledig, siden Bruce Braley (D) sikter mot Senatet. Delstatsrepresentant Pat Murphy vant den demokratiske nominasjonen. På republikansk side stiller eiendomsutvikler Rod Blum. Setet heller såpass klart demokratisk at de starter som favoritter, men ikke så mye at det kan erklæres uten videre trygt.

IA-2 er samme type distrikt. Her stiller David Loebsack (D) til gjenvalg mot lege Marianette Miller-Meeks, som han har slått to ganger før.

ME-2, er et åpent sete som jeg i utgangspunktet klassifiserte som svakt demokratisk. Jeg vipper det opp til trolig demokratisk etter at nominasjonene nå er avklart. For demokratene stiller delstatssenator Emily Cain, mens republikanerne nok nominerte en kandidat som er i det mest konservative laget, tidligere finansminister Bruce Poliquin.

MN-7 er et helt nytt sete i denne sammenhengen, siden jeg hittil har holdt det for trygt demokratisk. Den moderate Collin Peterson har holdt det siden 1991, men får denne gangen såpass sterk konkurranse fra den republikanske delstatssenatoren Torry Westrom at jeg ikke lenger kan utelukke at setet vipper.

NY-4 var i utgangspunktet trygt demokratisk, men partiets stigende stjerne, fylkesanklager Kathleen Rice har så langt ført en dårlig valgkamp, og var faktisk nær ved å tape nominasjonen. Republikanerne nominerte en dvask kandidat, advokat Bruce Blakeman, men han har i det minste penger nok til å gjøre dette til en seriøs valgkamp. Jeg tror fortsatt Rice tar dette, men med tanke på hvor svak hun var i primærvalget kan ikke dette setet lenger regnes som trygt. Trolig demokratisk.

NY-24 ble vunnet av Dan Maffei (D) med under 50% i 2012, og jeg tipper han gruser advokat John Katko (R).

Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene kan være sårbar for republikaneren Pedro Celis. Han kom seg imidlertid bare såvidt videre til andre runde og har hittil igjen å vise seg som en trussel.

R-TROLIG

Til sist kommer de 15 distriktene jeg holder som trolig republikanske; seks færre enn i juni.

I CA-10 er Jeff Denham på randen til trygg, men demokratene nominerte sin sterkeste kandidat, bonde Mike Eggman. Likeså i CA-21, der David Valdao vant overraskende stort i primærvalget mot de to demokratene. Amanda Renteria gikk for øvrig videre, men hun har bratt oppoverbakke i dette distriktet.

IL-13 holdes i dag av Rodney Davis, som ble plukket ut av partistyret til å erstatte en republikansk kongressmann som valgte å trekke seg etter at nominasjonen var over i 2012. Han får konkurranse fra tidligere dommer Ann Callis, som imidlertid har vist seg som en langt svakere kandidat enn demokratene hadde håpet på da hun ble nominert. Dette setet vippes derfor opp fra svakt til trolig republikansk.

IN-2 er fortsatt såvidt utrygt, men det kan godt tenkes det vippes opp til trygt. Jackie Walorski (R) vant med bare 49% her i 2012, men jeg tviler på om tidligere delstatsrepresentant i Missouri, Joe Block, er sterk nok.

I IA-4 virker Steve King (R) ganske trygg, men demokratene nominerte veteran Jim Mowrer og har hypet hans kandidatur opp i skyene.

I MI-6 sitter moderate Fred Upton (R) i et jevnt distrikt, men bør være personlig trygg mot professor Paul Clements. Konservative Tim Wahlberg (R) i MI-7 kan måtte jobbe hardere mot tidligere delstatsrepresentant Pam Byrnes.

I MI-8 går Mike Rogers (R) av og etterlater et potensielt utsatt sete, men tidligere delstatssenator Mike Bishop bør holde det for partiet. På demokratisk side stiller fylkeskasserer Eric Schertzing.

I MI-11 ble kongressmann Kerry Bentivolio (R) slått ut i primærvalget. Advokat Dave Trott er imidlertid klar favoritt til å holde setet mot tidligere UD-ansatte Bobby McKenzie for demokratene.

I Montana er delstatens eneste sete åpent, men jeg tipper tidligere delstatssenator Ryan Zinke (R) beseirer tidligere kongressrådgiver John Lewis.

I NY-19 får kongressmann Chris Gibson (R) konkurranse fra den meget velstående investoren Sean Eldridge (D). Det er vanskelig å se hva, bortsett fra en haug med penger, Eldridge har å by på og jeg tror Gibson kommer til å dra dette i land.

I Ohio er det to usikre republikanske seter. I OH-6 møter Bill Johnson (R) potensielt seriøs motstand fra tidligere gruppeleder i delstatshuset, Jennifer Garrison.

I OH-14 har vi samme situasjon som i IL-13, med en partioppnevnt representant som ble plukket ut etter at den sittende kongressmannen trakk seg etter at nominasjonen var over. Kongressmann David Joyce (R) vant knapt i nominasjonsvalget i mai, og møter den velfinansierte advokaten Michael Wager (D).

VA-2 er et jevnt distrikt, og demokratene har en seriøs kandidat i veteran Suzanne Patrick. Republikaner Scott Rigell har imidlertid vist at han er dyktig til å manøvrere et jevnt distrikt.

WV-1 og kongressmann David McKinley (R) burde i utgangspunktet vært trygge, men demokratene har nå engang klart å skaffe en ganske tung kandidat her; delstatsrevisor Glen Gainer.

For å oppsummere:

I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir fire seter netto gevinst for republikanerne i forhold til i 2012. De plukker opp AZ-2, CA-52, NY-21, NC-7, UT-4 og WV-3. (NC-7 og UT-4 regner jeg nå som trygt republikanske.)

Demokratene plukker på sin side bare opp to seter; arbeidsuhellet CA-31 og det skandalerammede NY-11. Det gir netto fire seter gevinst for republikanerne.

Sluttsum: 197 demokrater mot 238 republikanere; det samme resultatet som i juni.

I september har jeg 34 seter som lener svakt til et parti og 29 som trolig går til et parti. Jeg holder 372 seter som sikre; fem fler enn i juni.