Foto: New York Daily News
Foto: New York Daily News

WASHINGTON, D.C. — For to uker siden luktet Verdens Mektigste By en god story i Ferguson, Missouri. Nå har saken gått ut på dato.

VerdensMektigsteByJournalistene som rasket seg til Ferguson like etter 18 år gamle Michael Brown ble skutt lørdag 9. august fikk seg litt av et scoop. Ikke nok med at de foreviget et samfunn som gjorde opprør og politiets brutale respons, men de fikk selv oppleve å bli arrestert og tåregasset.

To uker senere er Ferguson på forsiden av alle nyhetsmagasiner. TV-kanalen MSNBC brukte nesten seks timer på Ferguson-dekning forrige helg. På sosiale medier går #ferguson fortsatt raskere enn man kan følge med.

Saken er ennå ikke oppklart, og mediene har fortsatt en viktig rolle å spille i byen. Men etter hvert som reportere går tom for nyheter og nye vinkler, er det mange som har stilt det følgende spørsmålet: Hvordan ble Ferguson et mediesirkus?

Etter de første sendingene fikk flere reportere lyst til å skrive “Ferguson” i ingressen. Politiet i byen, som hadde mer enn nok med å kontrollere nattlige opptøyer, fikk fort en ny gruppe uforutsigbare mennesker å gjete.

Politiets tiltak gjorde det straks mindre lukrativt å være reporter i Ferguson. Først kom portforbudet, som tvang lovlydige innbyggere og reportere til å gå og legge seg før midnatt. Det ble erstattet med en merkelig kan-ikke-stå-stille-i-fem-sekunder-i-strekk-regel. Unntaket var pressesonen, en parkeringsplass noen kvartaler unna spenningen.

Ikke rart noen journalister ble lei av å (prøve å) dekke Ferguson. “Fri presse” er tross alt ikke synonymt med “heng på parkeringsplassen.”

På torsdag hadde Ryan P. Schuessler fått nok. Fotojournalisten, som hadde hjulpet Al Jazeera med å dekke opptøyene, forlot Ferguson etter å ha ramset opp diverse oppførsler han hadde sett fra sine kolleger.

Reportere som ga seg selv hovedrollen. Journalister som kom til Ferguson for å smiske. Kamerafolk som dominerte informasjonsmøter for byens innbyggere. Store mediehus som betalte for sine egne pressesoner som de trygt kunne rapportere fra.

“Det er nå hundrevis av journalister fra hele verden i Ferguson for å filme det som har blitt et spetakkel,” skrev Schuessler i et blogginnlegg.

“I løpet av de første dagene ble jeg ønsket velkommen av Fergusons innbyggere. De var glade for at journalister var tilstede. I løpet av de siste to dagene har de oversett meg fullstendig…. De trenger tid til å komme seg gjennom dette som et samfunn, uten kameraene. “Vi bør alle skamme oss,”  skriver Schuessler. “Jeg kan ikke gjøre dette lenger.”