Vi byr på videobonanza med smertefulle milepæler for USAs presidenter – og én visepresident.

President Gerald Ford får starte ballet, som med sin skjebnesvangre kneskade falt sammen både her og der. Det var i alle fall dette han skyldte på, da han falt så lang han var ned flytrappen til Air Force One – på statsbesøk i Østerrike i 1975. Flere fall skulle følge, til og med et opp trappen også. Dette fikk SNL til å få blod på tann, og slik skapte Chevy Chase seg sin karriere. Et kjipt rykte å få for den tidligere modellen og fotballstjernen fra Michigan.

President Jimmy Carter var ikke snauere da han ble «lost in translation» i Polen i 1977, som følge av en ubrukelig tolk. Han startet med å si til polakkene at han «ville ligge med dere». Så fulgte han opp med å si at han ville lære om det polske folks ønsker om fremtiden; tolken fortalte at han begjærte dem. Carter snakket om at han var glad for å reise fra USA en kort stund; tolken sa at han hadde forlatt landet til evig tid. Så rundet Carter av med noen russiske gloser – til en nasjon som ble skvist av Sovjets tommel. Deilig!

Å kaste opp på et statsoverhode

Mange mener nok sønnen er den flaueste, men president George H. W. Bush var ikke stort bedre. På Tokyo-visitt i 1992 inntok han noe alvorlig dårlig sushi og endte opp med å spy utover den japanske statsministeren, Kiichi Miyazawa. Så falt nummer førtito bevisstløs sammen, og en oppmerksom Barbara Bush måtte trå til. Senere skyldte Papa Bush på at han hadde influensa. For japanerne har middagens kleine og heslige slutt aldri blitt visket ut av minnet, og ordet bushusuru betyr «å gjøre en Bush» eller «å spy».

Papa Bush sin visepresident, Dan Quayle, er foreviget gjennom alle sine gullsitater.

Som running-mate i 1988 mente han at det virkelige spørsmålet var «whether we’re going to go forward to tomorrow or past to the – to the back!». Om Holocaust slo han på den moralistiske tonen: «The Holocaust was an obscene period in our nation’s history…this century’s history…We all lived in this century. I didn’t live in this century». Og i sammenligningen av kapabiliteten til Warszawapakt-landene og NATO, mente han at «there is nothing that a good defense cannot beat a better offense. In other words a good offense wins». Å sammenligne seg selv med Jack Kennedy var heller ikke noe sjakktrekk.

Flekkede møbler og søvnige møter

Bill og Hillary Clinton forlot Det hvite hus på kontroversielt hvis, da det ble kjent at de hadde stjålet flere husholdningsartikler – inkludert porselen, tallerkener, gulvtepper, TV-er og sofaer. I ettertid betalte de tilbake for møbler til en verdi nær 30.000 dollar. Men som Jimmy Fallon poengterte: prisverdien var langt lavere fordi den hadde «flekker».

Vi har alle vært der: i et kjedelig møte, etter en natt med lite søvn, der man kanskje har vært ute på en liten snurr. Mange ganger klarer man å lure seg til noen små minutter, uten at noen andre merker det. Men Bill Clinton var ikke så heldig i 2008, under minnestunden til selveste Dr. Martin Luther King jr. Da fikk hele verden være vitne:

Ryggmassasje, banning og skoangrep

Vi er ikke helt ferdige med George W. Bush. Vi må selvsagt ha med episoden da han stormet inn på G8-møtet i 2006 og tok et kraftgrep rundt Angela Merkels skuldre. Den tyske rikskansleren protesterte momentant, liksom en katt som ser enn hund den virkelig ikke liker, mens Bush selv kikket en annen vei – slik bare proffe mannssjåvinister gjør. I Jon Stewarts ord: «The chancellor of Germany disengaged herself from the president of the United States using a move she learned in date rape prevention class».

På det samme G8-møtet tok Bush i bruk shit-ordet i samtale med Tony Blair, for å beskrive Syrias manglende evne til å få kontroll over Hezbollah. I hans egne ord, med en gigantisk vårrull i munnen: «What they need to do is get Syria to get Hezbollah to stop doing this shit, and it’s over». At rommet var tettpakket med mikrofoner og kameraer i det 21. århundre, kom nok som et sjokk. Måten Bush fortærer vårrullen på er også under enhver kritikk.

Skoangrepet på Bush i Irak ble også kjapt en klassiker. En journalist kastet nemlig ikke bare én, men begge sine sko i retning presidenten og straks gikk videoen som en farsott på nettet – med paier og snøballer istedenfor sko. Som Jimmy Kimmel sa: «This is the country we thought had nuclear weapons. It turns out they have a pair of size 9 Hush Puppies instead.»

Kanskje det pinligste øyeblikket i hans presidenttid er likevel den afrikanske dansevideoen, hvor Bush sin rytmeløse kropp overraskende nok ikke er verst. For det er særlig trommescenen som er ille:

BONUSKLIPP!

Det vondeste videoklippet av dem alle: «Dubjas» politiske strateg, Karl Rove, som blir tvunget til å rappe og danse – samtidig. Putefaktoren er så høy at en vil få lyst til å stikke ut øynene sine etterpå. Du er herved advart!