Det er et halvt år til mellomvalget i november og duket for mai-utgaven av stalltipsene for Representantenes hus.
Det er som alltid 435 seter på valg i år og alt tyder på at republikanerne fortsatt kommer til å inneha flertallet i Huset i januar 2015.
Jeg benytter tre kategorier for vurderingen av de enkelte valgene:
Trygt betyr at setet vurderes som minst 90 % sikkert for det ene eller andre partiet.
Trolig innebærer at sjansene for endring er mellom 10 % og 45 %.
Svakt, den siste og mest interessante kategorien, betyr at sjansene er max 55-45 for det ene eller andre partiet.
Jeg starter, som vanlig vil være, med de 17 setene jeg tipper som svakt demokratiske; likt antall som i april.
AZ-1 og AZ-9 er samme type valg; potensielt svake representanter og flere sterke republikanere som kjemper om nominasjonen. Anne Kirkpatrick (D) i det 1. har alt tapt en gang før, i 2010. Kirsten Synema (D) i det 9. har lagt seg overraskende langt mot sentrum, men hennes politiske ståsted er godt til venstre for distriktets. I begge distrikt er den republikanske nominasjonen uavklart.
I California er det mer setenes totale politiske historie og ikke minst det at svært mange latinoer tenderer til ikke å møte opp ved mellomvalg som gjør at jeg vurderer en del demokrater til å henge i en tynn tråd. Dette gjelder setene CA-7, CA-26 og CA-36.
Tre republikanere stiller mot kongressmann Ami Bera (D) i det 7. distriktet, mens kongresskvinne Julia Brownley (D) i det 26. trolig får konkurranse fra delstatsrepresentant Jeff Gorell. I det 36. får Raul Ruiz (D) konkurranse fra enten delstatsrepresentant Brian Nestande eller den langt mindre valgbare Ray Haynes, som er tidligere delstatssenator. De to sistnevnte distriktene har begge ca 40% latinoer og er særlig sårbare i mellomvalgår.
I Florida er det to demokratiske seter som jeg regner for svært usikre. FL-18 ble tatt av den forholdsvis ukjente demokraten Sean Murphy mot den meget kontroversielle republikaneren Allen West og kan skifte side med en sterk republikansk kandidat. Dette setet burde vært R+, men en overraskende mangel på fokus fra republikansk side vipper dette til D+ enn så lenge.
FL-26 så også et partiskifte i 2012, der den sittende republikaneren var omringet av diverse økonomiske og etiske skandaler. Dessverre har den demokratiske arvtageren Joe Garcia vist seg å ha en del svin på skogen selv, så dette setet kan godt skifte tilbake. Det er flere kandidater til den republikanske nominasjonen.
I GA-12 er kongressmann John Barrow som vanlig utsatt, og er dessuten en av stadig færre demokrater som sitter i et republikansk sete (R+9). Han har imidlertid blitt ekspert på å vinne mot republikanske motstandere og mot de nåværende kandidatene er han fortsatt knapp favoritt.
I IL-10 kommer Brad Schneider til å få omkamp mot republikaneren han tok setet fra, den sentrumsorienterte Bob Dold. I et mellomvalgår uten hjemmefavoritten Obama på stemmeseddelen kan dette setet fort vippe tilbake.
ME-2, som tidligere var trygt demokratisk, er nå et åpent sete der begge partiers nominasjon er i det blå. En tidligere republikaner vil stille som uavhengig i dette distriktet, noe som kan skade den republikanske kandidaten. Inntil videre holder jeg dette for svakt demokratisk.
MA-6 er det eneste setet i delstaten som på noen måte er utrygt. Kongressmann John Tierny (D) var under alvorlig press fra republikaner Richard Tisei i 2012, og får omkamp i år.
I NV-4 tok Steve Horsford en meget knapp seier over en svak republikaner i sitt første valg i 2012 og viste seg som en svak kandidat. Det er fortsatt uvisst hvem republikanerne stiller med, men Horsford må inntil videre finne seg i å bli vurdert som svært usikker.
Begge seter i New Hampshire må også regnes for usikre. Både Carol Shea-Porter i NH-1 og Anne Kuster i NH-2 har tapt tidligere, og de republikanske nominasjonene er ennå ikke avklart. Dette er en vippestat som er kjent for dramatiske politiske skifter fra syklus til syklus så jeg holder begge for svakt demokratiske.
NY-1 besittes i dag av Tim Bishop, men setet er svært jevnt politisk og han kan få sterk konkurranse fra republikanerne; de har imidlertid ikke avklart nominasjonen ennå.
I NY-18 får Sean Maloney omkamp mot tidligere kongresskvinne Nan Hayworth, som han såvidt beseiret i 2012. Hun har samlet inn tragisk lite penger så langt, men har evnen til å selvfinansiere en valgkamp.
TX-23 er det eneste setet jeg holder som såpass usikkert i hele delstaten; her slåss to republikanere om å få møte Pete Gallego, som tok setet fra en av dem i 2012.
Dernest har vi de 17 distriktene jeg holder som svakt republikanske; en fler enn i april:
I AZ-2 holder jeg Martha McSally (R) som svak favoritt mot kongressmann Ron Barber (D). Dette setet ble avgjort etter omtelling sist gang og republikanerne har blod på tann her. Barber har vært anonym og jeg er slett ikke sikker på at han stiller igjen. Dette setet er en republikansk gevinst.
Jeg holder nå CA-52 som svakt republikansk, bl.a. med bakgrunn i den republikanske borgermesterkandidaten Kevin Faulconers meget sterke oppslutning her den 11. februar. Tidligere borgermesterkandidat Carl DeMaio blir partiets kandidat mot kongressmann Scott Peters. Dette setet er en republikansk gevinst.
CO-6 er et meget utsatt sete. Det gikk knapt for Obama og den klart konservative Mike Coffman tok under 50% i 2012. Demokratene stiller med en tung kandidat; tidligere Speaker i delstatshuset, Andrew Romanoff. Et mellomvalgår, pluss at delstaten har svingt litt til høyre i det siste gjør at jeg fortsatt holder en knapp på Coffman.
I FL-2 er sittende kongressmann Steve Southerland utsatt. Han utfordres av en demokrat med et meget kjent navn, Gwen Graham, som er datter av tidligere senator og guvernør Bob Graham. Inntil Graham beviser at hun har noe mer å fare med enn et kjent navn holder jeg Southerland som favoritt.
Det andre setet i Florida er FL-13, der republikaner David Jolly tok en knapp seier, med under 50% av stemmene i et suppleringsvalg i mars. Det er foreløpig usikkert hvem demokratene nominerer til det ordinære valget i november.
IL-13 holdes i dag av Rodney Davis, som ble plukket ut av partistyret til å erstatte en republikansk kongressmann som valgte å trekke seg etter at nominasjonen var over. Han får konkurranse fra tidligere dommer Ann Callis (D).
IA-3 er det mest jevne distriktet i Iowa. Dersom Tom Latham hadde stilt igjen ville han vært favoritt, men han takker av og det er uklart hvem republikanerne nominerer til å erstatte ham. Demokratene nominerer tidligere delstatssenator Staci Apple.
Michigan får bare flere usikre seter, men bare to er svakt republikanske. I MI-1 tok Dan Benishek (R) bare 48% i 2012, og han får tøff motstand fra tidligere sheriff Jerry Cannon (D).
Den andre svært utsatte representanten er Kerry Bentivolio i MI-11, som var et stort arbeidsuhell da han ble valgt. Han utfordres internt av advokat Dave Trott. Det er fortsatt usikkert hvem demokratene nominerer, men det kan meget vel tenkes at republikanerne vil styrke sine sjanser ved å kaste Bentivolio i primærvalget.
NE-2 besittes av Lee Terry (R) som bare tok 51% i 2012. Han har nå en delstatssenator mot seg, og skal få jobbe hardt for gjenvalget.
NV-3 er motstykket til NV-4, der en demokrat er utsatt. I dette setet sitter Joe Heck, som første gang ble valgt i bølgeåret 2010, og som fikk gjenvalg med såvidt over 50% i 2012. Demokratene stiller med Erin Bilbray, som er medlem av partiets nasjonalkomite.
NJ-3 besittes av Jon Runyan, som ville vært ganske safe om han stilte til gjenvalg. Han takker imidlertid av og etterlater seg et ganske jevnt sete, der republikanernes nominasjon kan få avgjørende betydning. Den meget kontroversielle tidligere senatskandidaten Steve Lonegan stiller mot forretningsmannen Tom MacArthur, og partiet krysser ben og fingre for at sistnevnte skal vinne. Demokratene nominerer fylkesråd Aimee Belgard.
I New York er tre seter usikre; i NY-11 er representant Mike Grimm (R) endelig satt under tiltale, men stiller til gjenvalg. Jeg holder ham fortsatt som svak favoritt. NY-21 vil innebære en republikansk gevinst, men republikanernes nominasjon er foreløpig usikker. Dog har demokratene hatt store problemer med å finne en sterk kandidat, mens to ganske sterke navn stiller for republikanerne. I NY-23 vant Tom Reed (R) en overraskende knapp seier i 2012 og må foreløpig klassifiseres som svak favoritt.
I Virginia har vi VA-10, der Frank Wolf takker for seg. Dette er et jevnt sete som ville vært trygt for Wolf, men som nå er ganske åpent. Demokratene stiller med fylkesråd John Foust, mens republikanerne har nominert delstatsrepresentant Barbara Comstock, som regnes som en stigende stjerne i partiet.
Det aller siste setet med etiketten svakt republikansk er WV-3, der Nick Rahall sitter i det desidert mest republikanske setet (R+14) holdt av en demokrat som stiller til gjenvalg. Her stiller republikanerne med delstatssenator og tidligere demokrat Evan Jenkins. Republikanerne vinner stadig flere verv i denne konservative delstaten, og jeg tror Rahall må gå. Dette er en republikansk gevinst.
Dette er de 15 distriktene jeg holder for trolig demokratiske; to færre enn i april:
CA-3 holdes av John Garamendi (D), som skal være sterk nok til å beseire delstatsrepresentant Dan Logue (R).
CA-24 holdes av Lois Capp (D), som får både intern og ekstern motstand i juni. Hun vinner trolig gjenvalg, men jeg er ikke sikker.
CA-31 blir åpent når republikaneren Gary Miller går av. Jeg har tidligere skrevet om hvordan delstatens valgsystem tillot to republikanere å gå videre fra et demokratisk distrikt – og det samme kan skje igjen nå. Fire demokrater stiller mot tre republikanere; legg det sammen med at republikanerne nesten alltid har høyere prosentvis oppslutning i primærvalget i juni enn i november, og vi har oppskriften på hvordan det kan skje igjen. Jeg holder det for usannsynlig at lynet slår ned to ganger på samme sted, men merkeligere ting har skjedd.
CA-33 er i utgangspunktet et trygt demokratisk sete, men kongressmann Henry Waxman tar ikke gjenvalg. Med ti demokrater, tre republikanere og en drøss tredjepartier og uavhengige kandidater er dette bare for uoversiktelig til at jeg kan utrope det til noe annet enn trolig demokratisk.
I CT-4 har republikanerne litt for sterke kandidater til at jeg våger å holde setet som sikker, mens CT-5 er litt for jevnt.
I Illinois har vi tre seter som har D++ rating. I IL-11 får kongressmann Bill Foster (D) utfordring fra delstatsrepresentant Darlene Senger (R). I IL-12 får kongressmann Bill Enyart (D) utfordring fra en annen delstatsrepresentant, Mike Bost (R). Endelig er det duket for omkamp i IL-17, der kongresskvinne Cheri Bustos (D) møter mannen hun slo ut i 2012, Bobby Schilling (R).
De to setene i Iowa (IA-1 og IA-2) er distrikter som aldri riktig blir helt trygge for noe parti; en helt bevisst handling fra den uavhengige kommisjonen som tegner dem. Nominasjonene er ikke avklart ennå.
I MN-8 er det usikkert hvor godt grep Rick Nolan har på setet og den republikanske kandidaten, kan vise seg å være meget sterk.
NY-24 ble vunnet av Dan Maffei (D) med under 50% i 2012, og jeg tipper han gruser advokat John Katko (R).
OR-5 er politisk jevnt og således åpent for den rette kandidaten, men inntil videre holder jeg Kurt Schrader (D) som favoritt til gjenvalg mot de to republikanerne.
Det siste distriktet er WA-1, der Susan DelBene kan være sårbar for den rette republikaneren.
Til sist kommer de 25 distriktene jeg holder som trolig republikanske; en færre enn i april:
I AR-2 stiller demokratene med borgermester Patrick Henry Hays, mens tre republikanere kjemper om sitt partis nominasjon. Setet er (R+8) og det skal mye til for at republikanerne sløser bort dette åpne setet.
I CA-10 er Jeff Denham på randen til trygg, men jeg vil se an den demokratiske utviklingen først. Likeså i CA-21, der David Valdao vant overraskende stort i 2012. Distriktet har veldig mange latinoer. I CA-25 er det igjen et åpent sete, der to sterke republikanere stiller.
I CO-3 har Scott Tipton (R) fått en seriøs utfordrer i tidligere delstatssenator og lotteridirektør Abel Tapia (D).
IN-2 er fortsatt såvidt utrygt, men det kan godt tenkes det vippes opp til trygt. Jackie Walorski (R) vant med bare 49% her i 2012, men jeg tviler på om noen av demokratene er sterke nok til å gi seriøs konkurranse i år.
I IA-4 virker Steve King (R) ganske trygg, men jeg avventer målinger, samt pengeinnsamling før jeg erklærer ham trygg.
I KY-6 bør Andy Barr (R) få gjenvalg, men jeg vil se an den demokratiske kandidatens styrke først.
I MI-3 får Justin Amash (R) intern konkurranse fra mer moderate Brian Ellis. Demokratene har nominert kinoeier Bob Goodrich. Begge republikanerne starter som klare favoritter.
I MI-6 sitter moderate Fred Upton (R) i et jevnt distrikt, men bør være personlig trygg. Konservative Tim Wahlberg (R) i MI-7 kan måtte jobbe hardere.
I MI-8 går Mike Rogers (R) av og etterlater et potensielt utsatt sete, men en sterk republikaner har meldt seg, så partiet bør holde det. På demokratisk side er det uavklart.
I Montana er delstatens eneste sete åpent, og begge partiers nominasjoner er uavklarte. Dette setet gikk dog republikansk da det var åpent i 2012 så jeg putter det i denne kategorien.
I NY-19 får kongressmann Chris Gibson (R) konkurranse fra den meget velstående investoren Sean Eldridge (D). Det er vanskelig å se hva, bortsett fra en haug med penger, Eldridge har å by på og jeg tror Gibson kommer til å dra dette i land.
I NY-27 slo Chris Collins (R) såvidt ut en sittende demokrat, men setet er republikansk og så langt har ingen sterke demokrater meldt seg.
I North Dakotas eneste sete har kongressmann Kevin Cramer (R) fått seriøs konkurranse fra delstatssenator George Sinner (D).
I Ohio er det to usikre republikanske seter. I OH-6 møter Bill Johnson (R) potensielt seriøs motstand fra tidligere gruppeleder i delstatshuset, Jennifer Garrison.
I OH-14 har vi samme situasjon som i IL-13, med en partioppnevnt representant som ble plukket ut etter at den sittende kongressmannen trakk seg etter at nominasjonen var over. Kongressmann David Joyce (R) får intern motstand fra delstatsrepresentant Matt Lynch, og får i tillegg konkurranse av den velfinansiert advokaten Michael Wager på demokratisk side.
I PA-12 tok Keith Rothfus (R) setet fra en demokrat i 2012, så jeg holder ham som noe usikker foreløpig.
VA-2 er et jevnt distrikt, og demokratene har en seriøs kandidat i veteran Suzanne Patrick. Republikaner Scott Rigell har imidlertid vist at han er dyktig til å manøvrere et jevnt distrikt.
WV-1 og kongressmann David McKinley burde i utgangspunktet vært trygge, men demokratene har nå engang klart å skaffe en ganske tung kandidat her; delstatsrevisor Glen Gainer. WW-2 heller republikansk, men ingen av nominasjonene er avklart.
De tre siste setene er WI-6, WI-7 og WI-8. WI-6 er åpent, og nominasjonene er uavklarte. De to siste er jevne seter der republikanerne vant greit i 2012, så jeg avventer den demokratiske motstanden før jeg gjør noe mer her.
For å oppsummere:
I skrivende stund tipper jeg altså at sluttsummen blir tre seter netto gevinst for republikanerne; de plukker opp AZ-2, CA-52, NY-21, NC-7, UT-4 og WV-3. NC-7 og UT-4 regner jeg nå som trygt republikanske. Demokratene plukker på sin side bare opp ett sete; CA-31.
Sluttsum: 196 demokrater mot 239 republikanere; stillingen uendret siden april.
I mai har jeg 34 seter som lener svakt til et parti og 40 som trolig går til et parti. Jeg holder 359 seter som sikre, men dette tallet vil sikkert øke desto nærmere november vi kommer.
