Amerikanske historikere anser ham som en obskur president, men de kan ikke komme unna det faktum at fyren ble født for 224 år siden i morgen. Her er historien om den spesielt upopulære John Tyler.

Én av de kosteligste faktaene om amerikanske presidenter, er at William Henry Harrison holdt en så lang innsettelsesstale, at han døde en måned senere. Det mange ikke tenker på er hvem som stod klar til å ta over etter «Tippecanoe», for det var John Tyler. Harrisons død førte til en merkelig og ny situasjon for landet, siden det var første gang at presidenten døde i sitt verv; det var kort og godt ikke klart hvem som skulle ta over.

Midt i forvirringen roet visepresident Tyler situasjonen, ved å erklære at han fikset biffen – han kunne mer enn gjerne ta over som president. Sverget inn ble han og innsettingstale ble holdt, mens Tyler tiet alle utsagn om en «midlertidig president». Nei, her skulle det styres, og det var klart at «veep»-en var mannen til å ta over. Dette satte standarden for presidentetterfølgere, som ikke ble formalisert i lovform før i 1967. Selv valgte Tyler aldri noen visepresident til å ta over for seg. Hans motstandere kalte ham bare «His Accidency».

Ei ulykke av en fyr

Med et kallenavn som henspiller på at det er en ulykke at du fikk jobben din, er det trygt å fastslå at Tyler neppe er den mest populære mannen som har sittet i Det hvite hus. Hans skruppelløse tilkarring av presidentvervet må ta litt av skylden, men hans politiske ståsted var også til stor irritasjon.

Som whig skulle han kjempe for en sterk føderalstat, men Tyler var tvert i mot for desentralisering og makt til delstatene. I tillegg la han ned veto mot partiets egne saker i Kongressen. Derfor utviste de ham fra partiet, noe som aldri hadde skjedd med en sittende president før. Hele Tylers kabinett, unntatt utenriksminister Webster, sa opp for å straffe ham.

Verre ble det noen år senere, da han ble den første presidenten til å bli stilt for riksrett. Representant John Quincy Adams, tidligere president, hevdet at Tyler hadde brukt sin vetorett upassende. Presidenten ble ikke felt, men han lo likevel ikke sist: Som den første presidenten noensinne, ble hans veto overkjørt av Kongressen – over en ubetydelig sak om skipsbygging. Passende nok skjedde dette på Tylers aller siste arbeidsdag.

Den virile annekterer

To dager før sin siste dag rakk Tyler imidlertid å annektere den selvstendige republikken Texas, selv om Mexico fortsatt hevdet det var deres territorium. Presidenten jobbet steinhardt for dette, og Senatet godtok til slutt annekteringen – selvsagt med syltynn margin. Byen Tyler, Texas ble oppkalt etter ham, og High School-laget John Tyler Lions det samme.

Da han var ferdig som president, flyttet Tyler til plantasjen sin, som han hadde gitt navnet ”Sherwood Forest”. Navnet spilte på Robin Hood, for det var slik godeste John følte seg: som en fredløs banditt, og en anti-helt. Hjemme hadde han imidlertid ren heltestatus, etter å ha satt åtte unger på sin første kone og sju på sin andre. Krabatproduksjonen holdt han på med helt til han ble 70 år gammel.

Selvinnsikt å spore

To år senere stumpet Tyler av. «Den mest upopulære skikkelsen som har hatt offentlige verv i USA», skrev New York Times i sin nekrolog. Det var midt under borgerkrigen, og Tyler hadde blitt valgt inn i sørstatskongressen – noe som skadet hans rykte i Washington kraftig. President Lincoln proklamerte ingen sorg over Tylers død og ingen offisielle flagg i hovedstaden ble vaiet fra halv stang.

Sett i ettertid later Tyler til å ha brydd seg fint lite om hva folk mente om ham. Som Harrisons running mate, var deres felles slagord bare «Tippecanoe … and Tyler Too!» – tidenes mest fengende slogan, men også en bekreftelse på at det var fint lite å si om John Tyler. Allerede som 26-åring uttalte han i en tale i Representantenes hus, som representant for Virginias 23. distrikt, at:

«Popularitet, det har jeg alltid tenkt at kan sammenlignes med en kokett kvinne: jo mer oppmerksomhet du gir henne, dess mer unnviker hun deg».