Vi stiller norske USA-eksperter og USA-kjennere aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hva sier president Obamas femte State of the Union om året som kommer?
Bakgrunn: Tirsdag leverte president Barack Obama sin årlige State of the Union-tale foran en samlet sesjon av Kongressen.
Spørsmål:Hva synes du om talen, og hva sier den om året som kommer?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Svein Melby (@svmelb), seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“President Obama kom til makten med en visjon om å endre Washington og modernisere USA. Ikke minst skulle han gjennomføre et kunnskapsløft og gi USA en ny mulighet til å opprettholde sin lederposisjon i en globalisert økonomi.
I tråd med dette lanserte han i sin SOTU-tale i 2011 begrepet ‘Our Sputnik Moment’ om behovet for et kompetansemessig krafttak med økt vekt på utdanning, forskning og innovasjon. Men i nattens tale var alle hans visjoner borte. Etter år med stillingskrig i Washington og en stadig bitrere partipolitisk polarisering, fremstod Obama som en resignert leder som i stedet snakket om de små ting som han kan gjennomføre uten Kongressens medvirkning. Og det er i sannhet ikke veldig mye. Han snakket pent om det kompromiss som har banet veien for at man faktisk har fått vedtatt et statsbudsjett. Men det han ikke sa er at dette budsjettet innebærer at ingenting endres, og at USAs økonomiske hovedproblem bare sementeres. For det er et budsjettforlik der kuttene rammer nettopp de postene som kan bidra til langsiktig kompetansebygging, mens velferdsordningene som sluker 60 % av de føderale utgiftene og skattesystemet ikke røres. Det var her Obama skulle endre ting slik at utdanning, forskning og infrastruktur ble tilført nye midler, men nå har han altså gitt opp. Det virker nesten som USA nå går inn i en treårs periode med et forretningsministerium.
Det er valgår og spørsmålet om de økonomiske ulikhetene og manglende mobilitet blir et hovedtema. Presidentens fokus på disse problemene er nok gjort i den formening at dette er vinnersaker for demokratene. Men også ledende republikanere fokuserer på det samme. Partienes prinsipielt ulike tilnærminger til disse spørsmål vil trolig dominere debatten utover. Er USA fortsatt et sentrum-høyre land er dette en debatt GOP fort kan tjene på, men har det politiske tyngdepunktet flyttet seg i liberal retning kan en populistpreget debatt om ulikhetene bidra til at demokratene i alle fall beholder flertallet i Senatet. Det blir uansett et spennende politisk år.»
Alf Tomas Tønnessen (@toenness), førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
“I talen argumenterte president Obama på en god måte for at USA er på rett kurs, og underbygget dette med at flere økonomiske tall er oppløftende sammenlignet med situasjonen for fem år siden. Obama virket optimistisk, men ikke spesielt visjonær. Talen var etter min mening relativt ordinær og uten for mange høydepunkter og nye idéer som vil bli husket. Jeg ønsker likevel å fremheve øyeblikket der han omtaler alenemoren Amanda Shelley fra Arizona, som ble dekket av helseforsikring 1. januar og som måtte opereres få dager senere. Hadde dette skjedd en uke tidligere, ville Amanda risikert økonomisk ruin. Obama slo fast: ‘That’s what health insurance reform is all about, the peace of mind that if misfortune strikes, you don’t have to lose everything.’ Obamas eksempel kan være en inspirasjonskilde til demokrater som trenger støtte til å forsvare helsereformen i mellomvalgene til høsten. Han ba republikanerne akseptere helsereformen eller komme med konkrete planer selv, og kom med talens beste one-liner: ‘But let’s not have another 40- something votes to repeal a law that’s already helping millions of Americans like Amanda.’
En konkret idé han lanserte, var en ny mulighet for pensjonssparing kalt MyRA, som skal sikre avkastning.
Obama uttrykte tilfredshet med det tverrpolitiske samarbeidet om budsjettavtalen før jul, men det er høyst usikkert om avtalen bærer bud om at 2014 blir ‘a year of action,’ slik presidenten håper. Obama fokuserte spesielt på heving av den føderale minstelønnen og immigrasjonsreform, men John Boehner var ikke blant dem som klappet for dette, og dette symboliserer den politiske striden og motstanden presidenten møter blant republikanere i Representantenes hus.»
Carl Straumsheim (@carlfss), Washington-basert journalist og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Obama virket ikke som om han var påvirket av stundens alvor — dette var en tale en president i medgang like så godt kunne ha gitt. Min umiddelbare reaksjon var at dette var Obamas beste på flere år, kanskje hans aller beste.
Obama er kanskje i trøbbel om dagen, men Kongressen er enda mer upopulær. Det sørget han for å nevne så ofte han kunne. Kongressen stengte føderal sektor. Kongressen kuttet stønad til 1,6 millioner arbeidsledige. Kongressen har ikke satset nok på utdanning.
Det er sikkert en lettelse å kjefte på Kongressen en gang i året på direktesendt TV, men sannheten er den at Obama trenger et flertall både i Representantenes hus og Senatet for å få gjennomslag for mye av det han vil, enten det er minstelønn eller penger til infrastruktur. Det er kanskje derfor talen først og fremst er en symbolsk hendelse. Obamas forslag hørtes ut som fjorårets handleliste — innvandringsreform og bredbånd for barneskoleelever, for eksempel — men det gjenspeiler hvor lite som ble gjennomført i fjor. I år er det valg, så jeg regner med at vi hører noen av de samme sakene gjentatt i januar 2015.»
Hilmar L. Mjelde (@HilmarLMjelde), stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:
«Vi er vant med å høre fine taler fra Obama, og vi forventer oss det hver gang han taler. Men velformulerte taler betyr lite når de strukturelle betingelsene ikke er til stede for at Obama skal få politisk gjennomslag: meningsmålingene viser at folket er misfornøyde med innsatsen hans, og republikanerne kontrollerer Underhuset i Kongressen. Så det er ingen grunn til å forvente at en tale skal gi ham politisk suksess fremover.
Skal Obama få gjennomført ting resten av presidentperioden sin, må det skje gjennom dekreter. Det er vanlig at presidenter utsteder stadig flere dekreter når de sliter på meningsmålingene og mot slutten av presidentperioden. Men store reformer må vedtas i Kongressen, så Obama vil bare kunne utrette småtteri resten av presidentperioden, med mindre demokratene skulle få flertall i begge kamrene etter kongressvalget til høsten (lite sannsynlig). Obama kan i beste fall håpe at republikanerne ser seg tjent med en innvandringsreform for å vinne flere latinervelgere.»
Leif Knutsen (@leifern), konsultent og skribent som har fulgt amerikansk politikk siden 1976:
“Det viktigste spørsmålet vi aldri vil få et helt klart svar på er dette: Er Obama mer opptatt av fremdrift i sin egen agenda før lame-duck fasen overtar, eller av å legge til rette for demokratisk suksess i valgene fremover?
Hvis han er mest opptatt av å sine egne prestasjoner var talen langt fra imponerende: det var ingen store beslutninger, programmer, eller omstillinger men snarere en lang rekke fortellinger som var interessante og tildels inspirerende, men som ikke kunne overbevise noen om at en president som virkelig kan. USAs økonomi forbedrer seg sakte men sikkert, men begge sider har store innvendinger mot gjenværende reformer.
Hvis han på den annen side var opptatt av å legge til rette for sitt parti de to nærmeste valgene, kan det være han utrettet mer. Bildet av landet kunne godt hatt overskrift ‘oppløftende tendens, mye arbeid gjenstår’, og her kan både kandidater til kongress, president, og guvernør tatt opp et stort utvalg temaer å banke republikanerne over hodet med: Det er altfor mange som lider utfortjent nød, industri trenger en renessanse, finansmarkedene trenger reform, og verden trenger sårt en nye amerikansk utenrikspolitisk doktrine. Blant mye annet.
Jeg tror at Obamas ettermæle vil ligne Trumans: omstridt og undervurdert i samtiden, men stadig mer respektert i ettertiden. Obama er antagelig ikke så opptatt av at en eventuell demokratisk president i 2016 erklærer seg som arvtager til ham, men det er mye i talen som viser til at han ser at USAs fremtid ligger i mange, mange små grep og hardt arbeid. Denne talen kan vise seg å være mer viktig enn berømt slik.
Som en fotnote må jeg si at jeg alltid må lese disse talene to ganger, for første gang blir jeg revet med av USAs ukuelige idealisme. En tidligere kollega av meg sa for noen måneder siden at ‘det er utrolig naivt å tro at USAs storhetstid er over’, og jeg tror han har rett.»
Elin Sørsdahl (@ElinsTVno), nyhetsanker/reporter, og tidligere USA-korrespondent, TV2:
«En offensiv og energisk Obama, som leverer en godt framført tale som vanlig. Og som fortsatt forsvarer sin helsereform med glød. Noterer at Obama plukker opp tråden fra innsettelsestalen i januar 2013, om innvandringsreform og klimaendringer. Snakker også om at kvinner har rett til lik lønn for likt arbeid, så han nesten framstår som en sosialdemokrat, slik han gjorde i siste innsettelsestale. Han tar også et nytt oppgjør med USAs våpenkultur, uten at mange klapper for det. Og han mener det er en god ide å stenge Guantanamo-basen dette året.. har vi hørt det før?
Hans utstrakte hånd til republikanerne virker fortsatt lunken, selv om han startet talen med å refse både sine egne og motstanderne, for manglende evne til samarbeid og handling. Truer også med å kjøre over Kongressen, hvis det ikke er klima for samarbeid og det er jo ikke akkurat noen hygge-lunsj-invitasjon.
Obamas problem er fortsatt vanskelighetene med å få til konstruktive kompromisser i Kongressen. Det vil ikke bli lettere fram mot mellomvalget i november. Tvert imot.
Obamas største utfordring er fortsatt økonomien og at store deler av middelklassen sliter, til tross for små positive skritt i gjenopphentingen av USAs økonomi.
Utenrikspolitisk ligger han fortsatt på den pragmatiske linjen, med forsvar for sin dialog-politikk med Iran og nedtrapping av amerikanske militære operasjoner rundt i verden.
Talen er preget av at det nærmer seg valg i USA. Det blir mer interessant å se reaksjonene fra egne rekker på talen, enn på de forutsigbare reaksjonene fra republikanerne. Vil Obama være en velgermagnet for demokratiske kongressrepresentanter i utsatte valgkretser? Litt usikker på det.»
Heidi Taksdal Skjeseth (@heidits), Dagsavisens USA-korrespondent:
«Jeg synes det var en solid tale, men uten de store høydepunktene. Obama var svak på utenrikspolitikk og konsentrerte seg som forventet om hjemlige spørsmål som økonomi, jobb, ulikhet og helsereform.
At Obama brukte så lite av talen til å snakke om innvandringsreformen, var trolig for å gi republikanerne mer tid og rom til også å gjøre innvandring til sin sak, og med det øke sjansene for en reform i løpet av året. At 2014 er et valgår, gjør det vanskelig for Obama å presse gjennom kontroversielle lover.»
Vegard Kristiansen Kvaale (@vegardkvaale), Dagbladets USA-korrespondent:
«Det var en tale som ventet etter at 2013 ble et marerittår for Obama. Å legge så stor vekt på å bekjempe voksende forskjeller er en god sak for demokratene fram mot mellomvalget til høsten. Det oppildner grasrota i partiet, og det er en sak som opprører stadig flere amerikanere ettersom middelklassefamiliene har fått det betydelig tøffere de siste tiåra.
Obama gjorde dessuten en god jobb med å selge sitt budskap, og det er tydelig at han har intensjoner om å få gjort mest mulig med eller uten støtte fra Kongressen. Nettopp dette kan imidlertid bli oppfattet som en trussel til republikanerne, og gjør neppe noe for å bedre samarbeidsklimaet.
Samtidig var talen uten de store nyhetene, overraskelsene eller historiske høydepunktene. Derfor er det vanskelig å se at den vil bli husket i lang tid framover, eller at den gjorde stort for å endre folks inntrykk av presidenten på lengre sikt.»
Og hva med meg?
“2013 var et begredelig år for presidenten. Det var imidlertid en optimistisk og fremtidsrettet Obama som entret Kongressen for å levere sin femte State of the Union-tale tirsdag kveld. Med tanke på Det hvite hus’ uttalte mål om å gjøre 2014 til et ‘handlingens år’ fungerte talen som en god retorisk start på Obamas snuoperasjon.
Hvor mye handling det faktisk blir, og hva ordet handling egentlig innebærer i denne sammenhengen, er noe annet.
Obama tok for seg en omfattende smørbrødliste i talen og staket ut kursen for 2014 som om stillstanden som preget Kongressen i 2013 er noe han kan velge å overse i visse tilfeller. Selv om noe riktignok kan hukes av ved å signere et knippe presidentdirektiv («executive orders»), må han fortsatt forholde seg til en kongress i valgkampmodus i året som kommer.
På tross av dette så tror jeg 2014-versjonen av talen vil få mer å si for 2014 enn det 2013-versjonen hadde å si for 2013. Ikke fordi Obama vil få gjennomført mer av prioriteringene sine i år enn i fjor, men fordi tonen og tilnærmingen er koblet tettere til Obamas politiske begrensninger. (Jeg skriver mer om talen her).
