Det er to og et halvt år igjen til det første nominasjonsvalget går av stabelen i Iowa. Kan meningsmålingene si oss noe allerede nå, og hva sa de på samme tidspunkt i forkant av de fire foregående nominasjonsvalgene?
La meg si det først som sist: To og et halvt år er en evighet i amerikansk politikk, og det er fryktelig tidlig å snakke om 2016. Før den tid skal Washington igjennom et opprivende mellomvalg, og president Obama skal begynne å tenke på presidentbiblioteket sitt. Men bookingen av billetter til Des Moines, Iowa og Manchester, New Hampshire er allerede igang, og det samme gjelder posisjoneringen mellom de (potensielle) kandidatene. Hva er status, med 127 uker igjen til vi skriver 2016?
Hillary Clinton er soleklar favoritt på demokratisk side. Den demokratiske nominasjonskampen har derfor blitt omtalt med betegnelsene BHD og AHD: «Before Hillary’s Decision», og «After Hillary’s Decision». Det påvirker særlig visepresident Joe Biden, for ikke å snakke om de mindre kjente navnene på demokratisk side. På republikansk side er det langt jevnere, med et friere spillerom i fraværet av en republikansk Hillary-skikkelse og en partifelle i Det hvite hus. Også her har spekulasjonene pågått lenge – Marco Rubio? Rand Paul? Chris Christie? Jeb Bush? Paul Ryan? Ted Cruz? Bobby Jindal? Rick Santorum? Susana Martinez? Pete King!? Donald Trump !??- og de kommer bare til å tilta i styrke.
Det kan derfor være greit å ta et steg tilbake, og la meningsmålingene tale. De gir en fin ramme til spekulasjonene, på tross av feilmarginer, ulike utvalg, og ymse metodikk.
Potensielle republikanske presidentkandidater, to og et halvt år før den formelle starten på nominasjonskampen. Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger. Prosent. Vinneren av nominasjonen i 2000, 2008 og 2012 er markert med fet skrift.
Hvis vi ser på lederen av de tidlige målingene i 1997, 2005 og 2009, så viser målingene seg som en god indikator for det endelige utfallet på republikansk side.
George W. Bush, John McCain og Mitt Romney ledet alle på meningsmålingene to og et halvt år før nominasjonsvalgene de gikk seirende ut av. I 2013 er det dødt løp i toppen, med fire kandidater på 14-15 %. Kentucky-senator Rand Paul ligger et halvt hestehode foran konkurrentene.
Det er også verdt å merke seg fraværet av kandidater som kom til å prege den påfølgende nominasjonskampen i flere av meningsmålingsgjennomsnittene. Her er John McCain (ble Bush sin sterkeste utfordrer i 2000), Mike Huckabee (vant Iowa i 2008), Rick Santorum (vant Iowa i 2012), og Ron Paul (satte sitt preg på 2012 valgkampen) noen eksempler.
Målingene inkluderer også eksempler på store navn som ikke stilte, slik som tidligere visepresidentkandidat Jack Kemp (stilte ikke i 2000), Condoleezza Rice og Jeb Bush (stilte ikke i 2008), og Sarah Palin og Rudy Giuliani (stilte ikke i 2012).
Hva med målingene på demokratisk side?
Potensielle demokratiske presidentkandidater, to og et halvt år før den formelle starten på nominasjonskampen. Gjennomsnitt av nasjonale meningsmålinger. Prosent. Vinneren av nominasjonen i 2000 og 2004 er markert med fet skrift.
Sammenhengen mellom valgutfallet og de tidlige målingene er langt lavere på demokratisk side, med visepresident Al Gore som et passende unntak. John Kerry lå for sin del langt bak i 2001, og Barack Obama var ikke engang med på målingene våren og sommeren 2005.
«Democrats fall in love, Republicans fall in line,» sies det gjerne.
Howard Dean, som satte sitt preg på 2004-valgkampen, er ikke å se på målingene i 2001, og de demokratiske målingene inkluderer også eksempler på store navn som ikke stilte, slik som Al Gore og Hillary Clinton i 2001 (stilte ikke i 2004), og John Kerry i 2005 (stilte ikke i 2008).
Tilbakeblikket på de demokratiske og de republikanske målingene vitner om usikkerheten som driver de evinnelige spekulasjonene. Perspektivene åpner også for nye spekulasjoner, i påvente av at det faktisk skjer noe.
Iowa og New Hampshire, de to første delstatene i nominasjonssirkuset, kommer til å spille en sentral rolle i disse skriveriene. Bill O’Connor, lederen av det republikanske lokallaget i Strafford County sør-øst i New Hampshire, sier det er to grunner til at politikere kommer på besøk.
Enten så går de med tanker om å stille som presidentkandidat, eller så ønsker de å sette igang rykter om at noe er på gang.
Newark-borgermester Cory Booker (D), som er favoritt til å vinne New Jerseys suppleringsvalg til Senatet i høst, valgte for sin del å starte 2016-snakket ved å nevne at hans 94 år gamle bestemor bor i Des Moines, Iowa, mens familien har røtter i byen Buxton i samme stat.
Det har foreløpig gitt ham 1 % på den ferskeste Iowa-målingen, og 3 % på den siste nasjonale målingen. Sirkuset er allerede igang.
Saken er også publisert hos Minerva.
