Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Hvordan kommer de siste ukenes hendelser og tornadoene i Oklahoma til å prege Obama-administrasjonen og Washington i tiden framover?
Bakgrunn: President Barack Obama har vært igjennom et par vanskelige uker. Flere saker har rettet fokuset mot saker han og administrasjonen helst skulle vært foruten. Stikkordene her er Benghazi, IRS, og justisdepartementet – med avsløringer, spekulasjoner, forskjellsbehandling fra skattemyndighetene og hemmelig innsyn i journalister og nyhetsbyråers telefonregistre.
Noen lukter blod i vannet og nevner Obama i samme setning som Nixon og Watergate. Andre snakker om storm i vannglass og politisk motiverte pekefingre rettet mot en president som ikke er direkte innblandet.
Spørsmål: Hvordan kommer de siste ukene til å prege Obama-administrasjonen og Washington i tiden framover, og hva slags rolle kommer tornadoene i Oklahoma til å spille oppe i det hele?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten.
Anders Tvegård (@AndersTvegard), NRKs USA-korrespondent:
«Tornadoene setter alt i perspektiv noen timer, men uværet kommer ikke til å lette på de mørke politiske utsiktene. Selv nødhjelp og pengeprioritering til gjenoppbyggingen av Moore, Oklahoma, kan bli en drakamp i Kongressen. Sandy var en siste påminnelse om uenighetene.
Presidentens medarbeidere har fått beskjed om å holde stø kurs midt oppe i uroen og ikke bruke mer enn 10% av sin tid på skatte- og overvåkningsskandalene. Republikanerne bruker også Benghazi for å sverte en mulig Hillary Clinton-kampanje for 2016. Jeg tror flere av Obamas politiske prosjekter, som en grundig og omfattende immigrasjonsreform, kan stå i fare med den fortsatte uenigheten og det dårlige samarbeidsklimaet i Washington.
Samtidig er det greit å merke seg av skandalene i Washington ikke er det store samtaleemnet utenfor the beltway. Der er folk relativt optimistiske med tanke på framtida og økonomien, og klandrer ikke Obama i nevneverdig grad ennå.»
Jan Arild Snoen (@jasnoen), kommentator for Minerva:
«IRS og Bengazi vil først og fremst sementere den sterke konfrontasjonen mellom republikanere og demokrater, og derfor gjøre det enda vanskeligere å inngå kompromisser. Men uavhengige velgere liker heller ikke dette. For dem har skattesaken mest betydning – skatt er noe amerikanere flest er opptatt av, i motsetning til hva som skjer i Nord-Afrika. AP-overvåkning er det stort sett pressen selv som er opptatt av, men den har likevel indirekte betydning, fordi en del journalister som har sympatisert med Obama uten å være helt frelst, vil være mer åpne for å kritisere ham fremover.
Jeg mener at sammenligninger med Watergate er overdrevne, og at disse sakene ikke har all verdens betydning. Men allerede på forhånd lå det an til at demokratene kommer til å slite i mellomvalgene til Kongressen neste år. Det som kan redde dem er at den økonomiske oppgangen vi nå ser tendenser til forsterkes. Et nytt valgnederlag vil bekrefte at Obama allerede er en lame duck, siden han er nødt til å vinne tilbake Huset for å få sine saker igjennom. Han har forsøkt å legge press på republikanerne ved å appellere direkte til folket, men det har ikke virket og sjansene for at det skal virke fremover reduseres når hans administrasjon blir knyttet til skandalesaker.
Slik det nå er, er kompromisser bare mulig dersom Obama holder seg unna og lar demokratene i Kongressen lede an. Når det gjelder innvandringsreformen kan han for eksempel bare skape problemer, ikke bidra til en løsning.
Tornadoen vil ha minimal betydning. Ødeleggelsene er mindre enn Katrina og Sandy, det er veldig vanskelig å sikre seg mot slikt, og opprydningen etterpå kommer trolig til å fungere tilfredsstillende.»
Ingvild Stub (@istub), Minervas Washington-korrespondent:
“De siste ukenes avsløringer om administrasjonens diskusjoner om Benghazi, IRS’ håndtering av søknader om skattefritak for velferdsorganisasjoner og Justisdepartementets inngripende etterforskning av en lekkasje er alle tre svært negative for administrasjonen, ingen tvil om det. Imidlertid mangler de alle noen avgjørende elementer for å ligne på Watergate. Det mest iøynefallende er at det finnes få eller ingen spor som knytter presidenten direkte eller Det hvite hus til noen av skandalene (dette er ikke første, og kommer ikke til å bli siste, gang republikanerne forsøker å sammenligne en skandale under en demokratisk president med Watergate. Det faktum at sammenligningen trekkes betyr imidlertid ikke at den har noe særlig for seg).
Det kom nok som en overraskelse på enkelte at Benghazi har noe gjennomslag i media nå. Det har vært avholdt en rekke høringer og meningsmålinger viser at amerikanere er lite opptatt av denne saken. E-postene som har skapt fornyet interesse for saken viser klart at det var stor debatt om hvordan angrepet skulle omtales og hva som skulle sies om advarsler og beredskap i forkant av angrepet, men de viser også at debatten primært gikk mellom CIA og State Department, og med hovedformål å unngå å bli sittende med skylden for angrepets tragiske utfall. Det hvite hus var lite involvert. I den grad Benghazi skulle forbli et problem, vil det primært gjelde for Hillary Clinton, men selv der tror jeg republikanerne vil ha vansker med å få gjennomslag.
IRS-saken er i substans mer alvorlig. IRS-staben som vurderte hvorvidt såkalte velferdsorganisasjoner var for involvert i politisk aktivitet til å kvalifisere for skattefritak, valgte svært problematiske kriterier for å plukke ut organisasjoner for særlig gjennomgang, noe som gikk klart ut over organisasjoner på høyresiden. Det er imidlertid lite eller ingenting som tyder på at det hvite hus eller politiske myndigheter i det hele tatt var involvert i beslutningen. Om noe, illustrerer denne saken det regulative tomrommet som har oppstått etter at Citizens United-dommen åpnet for mer politisk aktivitet fra velferdsorganisasjoner. IRS kunne hatt behov for klarere retningslinjer og tydeligere politiske signaler om hvordan regelverket skulle praktiseres, men til det er debatten om finansiering av politisk virksomhet altfor betent. Denne saken kommer til å forbli viktig i det politiske ordskiftet i lang tid fremover, i ikke ubetydelig grad fordi det remobiliserer en høyreside hvis forfølgelsesvanvidd neppe vil bli mindre av at de nå faktisk ser ut til å ha vært forfulgt.
Den verste saken er etter min mening den hemmelige uthentingen av telefonlogger fra Associated Press. Det var Justisdepartementet (DOJ) som sto bak, og deres etterforskningsvirksomhet er helt adskilt fra Det hvite hus. Likevel er dette saken som er mest påtagelig et politisk ansvar, og selv med et regelverk som åpner for slik uthenting har DOJ tatt hardt i. Journalisters private nummer, sentralbordnummer og felles telefonlinjer knyttet til APs kontor i Kongressen har blitt gjenstand for slik uthenting. I tillegg skjedde uthentingen uten at AP ble informert. Medieinteressen for en sak som handler om overtramp mot mediene er selvsagt enorm (noen i DOJ burde kanskje ha merket seg den gamle formaningen: ‘Never pick a fight with people who buy ink by the barrel’).
Saken utfordrer både pressefriheten og ikke minst kildevernet på en måte som må være pinlig for en president som har en fortid som foreleser i konstitusjonell rett. Den er imidlertid vanskeligere for republikanerne å utnytte politisk.»
Carl Straumsheim (@Carlfss), journalist og bidragsyter for AmerikanskPolitikk.no stasjonert i Washington, D.C.:
«Det er kynisk å anslå hvordan Obama-administrasjonen kan tjene på at flere titalls mennesker omkom i en naturkatastrofe, men Obama har tjent godt på å være en samlende figur tidligere. Bare se på mediedekningen etter Hurricane Sandy, da til og med New Jersey-guvernør Chris Christie (R) roste Obama opp i skyene.
Det er nå cirka en uke siden skandalene herjet som verst, og Obama har unnsluppet med mer enn bare livet i behold. Selv om nesten ni av 10 amerikanere mener at skandalene er viktige har nesten ingen forandret sin mening om Obama. Landet er, som så ofte i løpet av Obamas tid som president, delt på midten.
Det er nok i stedet mediene, som hauset opp skandalene, som endrer mening, noe som kan føre til strengere dekning i fremtiden.»
Hilmar L. Mjelde (@HilmarLMjelde), stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:
«Historien gjentar seg: slik Nixon utfordret New Deal-regimet, har Clinton og Obama utfordret Reagan-regimet. Slike utfordrerpresidenter blir forsøkt fordrevet av motstanderne, om mulig med riksrett.
Alternativt kan det som skjer nå også ses som at Kongressen og partiene – revitalisert etter republikanernes comeback i 1994 – (gjen)hevder seg overfor presidentembetet som institusjon: den moderne presidenten (dvs. fra FDR og utover) dominerer det politiske systemet, bruker sin makt til det fulle og søker stadig å utvide den. I krigstid kan han bli nesten keiserlig. Som ‘Tricky Dick’ Nixon sa: ‘When the president does it, that means that it is not illegal.'»
Anders Romarheim (@andersrom), forsker ved Institutt for forsvarsstudier:
«Orkanen i Oklahoma er en stor tragedie, som makabert nok kom på et politisk beleilig tidspunkt for Obama. Riktignok kostet Katrina-responsen Bush dyrt, men Obama vil trolig ikke gjøre de samme feilene. Han kjenner dessverre ekstremvær-respons ganske godt etter Sandy. Obama stod midt i tre kriser som han uansett ville overkommet. Men å få medienes fokus totalt oppslukt av Oklahoma fremskynder den prosessen. Lame duck-problematikk kommer fort utover i den historisk vanskelige andre perioden. Jeg frykter at ydmykelsen og nederlaget over Gun Control kan fremstå som en toneangivende prolog når historien om Obamas andre periode skal skrives.»
George Gooding (@GeorgeGooding), president av Monticello Society:
«Pressen er mest opptatt av overvåking av journalister, amerikanere er mest opptatt av IRS-saken og Hillary Clinton bør være mest obs på Benghazi dersom hun har tenkt å stille i 2016.
Der stormen Sandy gav Obama en myk landing rett før valget, vil ikke Oklahoma kunne skjerme Obama fra disse pågående skandalene. Overvåkningen av journalister viser seg å være større og større i omfang for hver dag som går, og kjennskapet til IRS sine handlinger kryper stadig nærmere presidenten.
Felles for begge disse er at det allerede er bevis for at Det hvite hus gjemte detaljene rundt disse sakene til etter valget, noe som kan få en del velgere til å føle seg lurt. Dette kan prege kongressvalget i 2014, slik «Culture of Corruption» gjorde for Republikanerne i 2006.
Med Republikanerne allerede i kontroll i Representantenes hus, blir ikke status quo vesentlig endret med tanke på Obamas evne til å få gjort ting i hans siste periode.
Men det kan tenkes presidenten føler han da mister muligheten til å vinne tilbake kongressen og få gjennomført mer av egen politikk hans siste to år.»
Steinar Ottesen (@SteinarOttesen), redaktør av PolitiskeNyheter.no:
«Meningsmålingene indikerer at president Obama holder stand foreløpig, men tallene kan fortsatt falle. Skandalene de siste ukene har ledet til at en presset president har mistet nesten alt av håp og forandring mantraene fra 2008. Dette vil nok prege samarbeidsklimaet mellom Obama-administrasjonen og Kongressen, som allerede var fastlåst. Hva som skjer med innvandringsreformen kan være en pekepin på veien videre i Washington for begge partiene. Videre har dette gitt republikanerne et grunnlag for at mellomvalget neste år blir et referendum om president Obama, noe som kan gjøre at republikanerne vinner flere seter i Representantenes hus og har en mulighet for å vinne tilbake flertallet i Senatet.
Hvis man ser kynisk på det og tenker kun politikk er tornadoene i Oklahoma positivt for en hardt presset president, selv om dette selvsagt ikke er viktig når man ser på ødeleggelsene og tap av mennskeliv. Tornadoene i Midtvesten gjør at Barack Obama kan fremstå ‘presidential’ og hvis redningsarbeidet fungerer godt kan det gi Obama samme opptur som etter stormen Sandy. De tragiske hendelsene i delstaten Oklahoma gjør at fokuset blir flyttet delvis bort fra skandalene i Washington de siste ukene, og mediebildet får en annen vinkling. Obama-administrasjonen må håndtere denne krisen nesten perfekt for at ikke president Obama har fått en verst tenkelig start på sin andre presidentperiode.»
Og hva med meg?
Are Tågvold Flaten (@AreFlaten), redaktør av AmerikanskPolitikk.no:
«De siste ukene har bidratt til å polarisere det politiske klimaet i Washington, D.C. ytterligere, uten at Obamas tall har falt. Republikanerne har fått materiale til talepunkter helt fram til neste års mellomvalg, mens mange journalister ser administrasjonen i et annet lys som følge av den pågående Associated Press-saken. Det gjør Obamas jobb vanskeligere.
Det ser imidlertid ut som det verste har blåst over. Tornadoene i Oklahoma markerer samtidig en liten pause fra fokuset på disse sakene. I mellomtiden ruller innvandringsreformen videre mens økonomien viser flere tegn på bedring. Dette er lysene i enden av tunnelen på Obamas vei mot å sikre ettermælet før 2014-valgkampen setter til for fullt.
I et slikt perspektiv er det sakene vi ikke har hørt så mye om i det siste som kan komme til å forme Obamas neste år ved makten. Det avhenger imidlertid av at Obama og medierådgiverne er like frampå i ukene som kommer som i løpet av de siste dagene. De må ta kritikken på alvor, uansett om de mener anklagene er urimelige og at Watergate er et upassende og utvannet begrep.»
Kopiering eller videre bruk av materiale fra AmerikanskPolitikk.no er ikke tillatt uten direkte avtale.
