Onsdag gjennomførte senator Rand Paul (R-Kentucky) en nesten 13 timer lang «filibuster» av kommende CIA-direktør John Brennan.
Paul startet filibusteren onsdag klokken 11.47 lokal tid (17.47 norsk tid), og ga seg ikke før 00.39 natt til torsdag (06.39 norsk tid).
Paul holdt det dermed gående i 12 timer og 52 minutter, og fikk selskap av 13 republikanere og én demokrat i løpet av dagen og kvelden.
«Det gjør vondt i beina mine. Det gjør vondt i føttene mine. Alt er vondt akkurat nå,» sa han til pressen etterpå.
Da han omsider ga seg hadde han oppnådd akkurat det han ønsket: Økt oppmerksomhet rundt Obama-administrasjonens droneprogram, med et særlig fokus på prosedyrene rundt rundt angrep på amerikanske statsborgere.
“Jeg tror vi trygt kan si at Barack Obama fra 2007 ville ha stått her nede og argumentert mot droneprogrammet sammen med meg dersom han var her i Senatet,» sa Paul.
Styrket posisjon
Han fremmet samtidig sin egen posisjon innad i partiet, og det var overraskende å se hvordan det som først virket som en solo-operasjon utviklet seg til å bli en begivenhet der flere prominente republikanere – deriblant flere 2016-navn – stakk nesa innom for å bli sett (på C-SPAN) sammen med Paul.
De republikanske senatorene Ted Cruz (Texas), Marco Rubio (Florida), Mike Lee (Utah), Pat Toomey (Pennsylvania), John Thune (South Dakota), John Barrasso (Wyoming), Tim Scott (South Carolina), John Cornyn (Texas), Jerry Moran (Kansas), Ron Johnson (Wisconsin), Jeff Flake (Arizona), Mitch McConnell (Kentucky) og Saxby Chambliss (Georgia) spilte alle en liten rolle i Pauls filibuster. Fra demokratisk side deltok Ron Wyden (Oregon).
Nederlandsk ord for sjørøver
Begrepet «filibuster» stammer fra et nederlandsk ord for sjørøver, og det ble populært på 1850-tallet for å beskrive forsøk på å unngå at Senatet fikk stemme over et lovforslag.
Tidligere Senator Strom Thurmond (D og deretter R-South Carolina, 1956-2003) innehar rekorden for å ha holdt det gående lengst (blant annet ved å lese i telefonkatalogen).
Den 28.-29. august 1957 snakket han i 24 timer og 18 minutter. Den fiktive Senator Smith fra den legendariske filmen Mr. Smith Goes to Washington holdt det gående enda lenger.
En filibuster kan avsluttes ved at 60 senatorer (av de totalt 100) stemmer for å avslutte debatten (kalles cloture i henhold til Senate Rule XXII).
Det er derimot en myte at man hele tiden må snakke for å holde filibusteren i gang.
En senator fra partiet som søker å unngå at det stemmes over et lovforslag kan rett og slett sette seg ned etter å ha tatt ordet, for så å følge med på hvem som kommer og går. Den eneste måten å bringe debatten videre på er ved å samle 60 stemmer.
Bob Dove (Senate parliamentarian fra 1966 til 2001) sier følgende:
«Du kan ikke tvinge senatorene til å snakke under en filibuster … Utsettelse i Senatet er ikke vanskelig å oppnå, og cloture er den eneste måten man kan stanse prosedyren på.»
En tradisjonell filibuster, der man står oppreist og snakker, og snakker, og snakker – slik som Paul gjorde – er med andre ord mer enn demonstrasjon av politisk vilje – og ønske om å fronte en sak – enn en siste utvei for å hindre Senatets gang. Det er ikke like virkningsfullt å ta ordet, for så å sette seg, mens man nekter å gi ordet til en annen. En tradisjonell filibuster er derimot et fascinerende politisk teater.
John Brennan blir ny CIA-direktør, men han kommer også til å huskes som mannen som ble «filibustret» av Rand Paul.
