GOP: Gjeldstaket gjelder ikke de tre neste månedene
POLITICO melder som forventet at Det hvite hus ikke vil blokkere republikanernes gjeldstak-forslag.
Republikanernes forslag innebærer at gjeldstaket forblir det samme – 16,4 billioner dollar – men at gjeldstaket ikke skal gjelde. Dette vil bety at USA i praksis ikke vil ha et gjeldstak de neste tre månedene.
I forrige uke uttalte Obama følgende:
“I’m not going to have a monthly or every-three-months conversation about whether or not we pay our bills. Because that in and of itself does severe damage. Even the threat of default hurts our economy. It’s hurting our economy as we speak. We shouldn’t be having that debate.”
Washington Posts Ezra Klein mener republikanerne omsider har tatt til fornuften, og skriver blant annet følgende:
«it … sets a delightful precedent. Congress will have shown it can make the debt ceiling disappear. For three months, the debt ceiling simply won’t exist. And it won’t exist for exactly the right reasons.
House Republicans are choosing to ‘suspend’ rather than ‘increase’ because it sounds really bad to say you voted for an increase in the debt ceiling.»
Panelet: Obamas tale og de fire neste årene
I går svarte Panelet her på AmerikanskPolitikk.no på følgende spørsmål: “Hva synes du om president Obamas innsettelsestale, og hva sier den om hans andre presidentperiode?”
Panelet bestod denne gangen av redaktør Are Tågvold Flaten samt bidragsyterne våre Alf Tomas Tønnessen, Hilde Eliassen Restad, Carl Straumsheim, Helene Megaard og Leif Knutsen. Svein Melby, Hallvard Notaker, Hilmar L. Mjelde, Steinar Ottesen, Alf Ole Ask, og Ingvild Stub deltok også.
Amerikanernes syn på våpenlovgivning
Washington Post har gjort en undersøkelse der de ser på amerikanernes syn på våpenlovgivningen i ettertid av at Obama foreslo tiltak mot skytevåpenvold. Undersøkelsen er basert på åtte andre spørreundersøkelser, der spørsmålsformuleringen varierer noe fra avis til avis.
Undersøkelsen viser blant annet at 54 % av amerikanerne er for strengere våpenlover (opp fra 39 % i april 2012). 92 % er for mer omfattende bakgrunnsjekker av dem som kjøper våpen, og 75 % er for strengere lovgivning når det gjelder kjøp og salg av våpen mellom privatpersoner. Forbud mot millitærinspirerte halvautomatiske rifler får støtte fra 53-58 % av amerikanerne, imens 51-61 % støtter forbud mot ammunisjonsmagasiner med mer enn 10 kuler.
Når det gjelder hvilke faktorer som medvirker til skytevåpenvold, så nevnes utilstrekkelig bakgrunnsjekking av kjøpere og utilstrekkelig behandling av mentalt syke begge av 56 %. I motsatt ende finner man voldelige TV-programmer og dataspill med 38 %.
Det kan se ut som deler av Obamas forslag har støtte i det amerikanske folket, men forslagene må uansett igjennom det republikanskdominerte underhuset før det blir gjort om til lov.
Med det sagt, så mener bare 32 % av amerikanerne at presidenten burde prioritere strengere våpenlovgivning, framfor 68 % som mener at han burde prioritere landets økonomiske situasjon.
Obama og Bidens spirituelle påfyll
Som en del av innsettelseskalaset besøkte Obama og Biden Washington National Cathedral tirsdag morgen. Under seremonien ba religiøse ledere for protestantiske-, katolske- og ortodokse kristne, muslimer, jøder og sikher for Obama og Biden før deres andre presidentperiode. Dette er en tradisjon som er like gammel som USA selv.
«The reason we come together to pray is because we want the best for our country,” sa kardinal Donald Wuerl da han entret katedralen.
Joe Biden i 2016?
Chris Cillizza (The Fix) argumenterer, i et innlegg med en meget klikkvennlig overskrift, for at Joe Biden allerede er i gang med 2016-valgkampen.
Fra Bidens deltakelse på et innsettelsesball med folk fra Iowa, til invitasjonen til New Hampshire-guvernør Maggie Hassan om å være tilstede på innsettelsseremonien hans på søndag, til hans oppførsel under paraden etter mandagens innsettelse: Biden jobber for å bli president.
Et hinder står selvfølgelig i veien for Biden: Hillary Clinton. Men:
“… if Clinton says no, Biden may have the next best claim to frontrunner status. And, what the past few days have convinced us of is that if Clinton doesn’t run, Biden almost certainly will.”
Hillary er omsider gjeldsfri
Apropos 2016 og medlemmer av Obama-administrasjonen med presidentambisjoner: Fire år etter at Barack Obama ble sverget inn til sin første presidentperiode har Hillary Clinton omsider nedbetalt valgkampgjelden fra 2008 valgkampen.
Årsaken til at det har tatt så lang tid er at Clinton verken har kunnet be om eller akseptere politiske bidrag mens hun har jobbet for Obama-administrasjonen. Dette står stadfestet i the Hatch Act, som imidlertid gjør det klart at andre kan samle inn penger på ens vegne. Det har også tidligere president Bill Clinton gjort med jevne mellomrom.
Du får morgenkaffen servert i innboksen hver morgen ved å klikke her, og du kan delta i samtalen på Twitter ved å bruke hashtagen #morgenkaffen.
Kenneth Flage er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.
