Mer

    Bakgrunn: Presidentens ed

    Mandag skal Barack Obama igjen legge hånden på Bibelen og si de høytidelige ordene som markerer starten på en presidentperiode. Eden er nesten like berømt som de 43 mennene som har avlagt den.

    Obama-Oath2009
    Obama gjentar presidenteden under den 56. innsettelsesseremonien på Capitol Hill i Washington, D.C. 20. januar 2009. Foto: U.S. Navy Petty Officer 1st Class Chad J. McNeeley.

    De berømte stavelsene er å finne i artikkel II, seksjon 1 av den amerikanske grunnloven og lyder som følger:

    «I do solemnly swear (or affirm) that I will faithfully execute the Office of President of the United States, and will to the best of my Ability, preserve, protect and defend the Constitution of the United States.»

    Den eneste som har valgt å benytte ordet «affirm» istedenfor «swear», var Franklin Pierce i 1853. Det antas at valgmuligheten finnes av religiøse grunner ettersom noen grener innenfor kristendommen ikke liker ordet «sverge.»

    Mandag legger Obama hånden på både Abraham Lincolns og Martin Luther King, Jr. sin bibel. Bush 41. og 43. brukte begge en familiebibel, mens Bill Clinton benyttet seg av en King James-versjon han hadde fått av bestemoren.

    httpv://youtu.be/HR-2Di6u0yg

    «So help me, God»

    «So help me God», de fire ordene som normalt avslutter eden, er fremdeles gjenstand for mye debatt. De fleste antar at det var George Washington som la til ordene da han ble sverget inn som USAs første president. Flere historikere mener imidlertid det var Chester S. Arthur som startet tradisjonen i 1881.

    Tillegget har også skapt juridisk debatt. Så sent som i 2008 ble det fremmet et søksmål som hevdet at setningen «So Help Me God» kunne oppfattes som en del av grunnlovsartikkelen, noe den altså ikke er.

    4x Obama

    Opplesningen av eden har ikke alltid gått like knirkefritt for seg.

    I 2009, da Chief Justice John Roberts leste opp eden som skulle gjentas av Barack Obama foran nesten to millioner mennesker i Washington, D.C., fomlet han litt med ordene. Obama gjentok noe usikkert etter Roberts med visshet om at det ikke gikk helt som det skulle.

    For sikkerhetsskyld møttes Roberts og Obama på nytt den påfølgende dagen. Denne gangen gikk alt etter planen.

    Obama må avgi sitt løfte to ganger denne gangen også. Loven sier tydelig at presidentperioden tar slutt den 20. januar i det fjerde året. Deretter skal en ny president sverges inn om ikke den samme presidenten innsettes på nytt.

    I år faller den 20. januar på en søndag. Offentlige institusjoner som tas i bruk ved «The Inaguration» er derfor stengt. Dermed må Obama begynne sin nye periode i en liten seremoni i Det Hvite Hus. Dermed skal det hele gjøres på nytt igjen mandag 21. januar med en betraktelig større forestilling på Capitol Hill.

    Dette har kun hendt ved fire anledninger tidligere. Da med Presidentene Rutherford B. Hayes i 1877, Woodrow Wilson i 1917, Dwight D Eisenhower i 1957 og Ronald Reagan i 1985.

    «Som om solen, stjernene og alle planetene falt over meg»

    Det er ikke alltid parader og kanonsalver når en ny president tar eden. Hele åtte visepresidenter har måttet avsi presidenteden etter sin forgjengers død. Det er liten tvil om at det å gå fra stillingen som visepresident til å bli verdens mektigste mann, er et stort sprang.

    Missouris Harry Truman hadde bare vært visepresident i noen måneder da budskapet om at den folkekjære presidenten gjennom 12 år, Franklin Delano Roosevelt, hadde gått bort. Dagen etter skal Truman ha uttalt følgende til noen reportere:

    «Jeg vet ikke om noen av dere har opplevd å få en høystakk over dere… Men da de fortalte meg i går hva som hadde hendt føltes det som om solen, stjernene og alle planetene falt over meg»

    LBJ-SwornIn
    John F. Kennedys visepresident, Lyndon Baines Johnson, blir sverget inn som president ved siden av Jackie Kennedy ombord Air Force One.

    Mange drar nok også kjensel på det ikoniske fotografiet av visepresident Lyndon B. Johnson som tas i ed på Air Force One i 1963. Bilde et tatt bare noen timer etter attentatet på John F. Kennedy og har blitt et symbol på visepresidentens viktigste oppgave: Å være i live når sjefen dør.

    Minneverdige hendelser

    Flere spesielle hendelser har funnet sted i forbindelse med innsettelsen av en ny president. Her er noen av dem:

    – Innsettelsen som tok livet av presidenten

    En kraftig snøstorm hindret ikke den nyvalgte president William Henry Harrison å holde en nesten to timer lang innsettelsestale. For å bevise at han fremdeles var en hardfør general brukte han hverken skjerf eller votter.

    Forkjølelsen han pådro seg utviklet seg raskt til en lungebetennelse og han døde bare 31 dager ut i sin presidentperiode. Det har gitt Harrison den lite flatterende rekorden som den presidenten i USAs historie med færrest dager i jobben.

    – Den berusede visepresidenten

    Også visepresidenten skal avgi sin ed og da som regel før presidenten. I 1865 var det Andrew Johnsons tur til å gjøre nettopp dette. Allerede da han reiste seg for å rekke hånden i været merket folk at noe var galt.

    Johnson hadde vært syk i lengre tid før innsettelsesdagen og hadde derfor forsøkt å lindre sykdommen med noen glass whiskey. Etter å ha stammet seg gjennom eden insisterte han på å holde en kort tale. Snart ble det klart for alle hvor beruset den ferske visepresidenten var og han ble raskt dratt ned fra podiet.

    – Presidenten ingen hadde valgt

    Gerrald Ford ble utnevnt som Richard Nixons visepresident da Spiro Agnew trakk seg etter beskyldninger om skattesnusk. President Richard Nixon trakk seg like etterpå som følge av Watergateskandalen, på et tidspunkt da Gerald Ford bare hadde vært et drøyt halvår i Det Hvite Hus. Da Ford avla eden i The East Room ble han den første som noensinne har vært både president og visepresident uten å være valgt av folket.

    – Reagan holdt seg inne

    USAs 40. president var blitt hele 73 år gammel da han skulle avlegge eden for andre gang i 1985. Reagan hadde innført tradisjonen med å ha denne seremonien på vestsiden av Capitol Hill. Det ble sagt at republikaneren fra California ønsket å se hjemover da han skulle tale til folket. Andre mener Reagan flyttet seremonien slik at han kunne bruke The Mall, og bygningene der, retorisk i talen sin.

    Om Reagan fryktet å lide samme skjebne som forgjengeren William Henry Harrison vites ikke, men den gigantiske plattformen som hadde blitt bygget for arrangement ble stående ubrukt. Kulden tvang hele seremonien innendørs med noen få utvalgte vitner mens amerikanere flest måtte se begivenheten på tv. Hele 15 millioner dollar skal ha gått tapt:

    httpv://youtu.be/YjHTAM7Zi1s

    AmerikanskPolitikk.no har to mann på plass i Washington, D.C. i anledning Obamas innsettelsesseremoni.

    Amund Thomassen er praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.

    Amund Thomassen
    Amund Thomassen
    Praktikant for AmerikanskPolitikk.no våren 2013.

    Les også