WASHNGTON, D.C.: Valgkampen er over, men nå må Washington, D.C. ta fatt på årets viktigste politiske utfordring. Sammen har de en 52-dagers periode på å få avverget «the fiscal cliff» – det annonserte ”budsjettstupet.”
Tirsdag denne uken ble et langt og utmattende valgår avsluttet. Resultatet ble som spådd at amerikanerne valgte status quo. Ser man bort fra en marginal forskyvning i demokratenes favør i Kongressen, vil maktforholdet i amerikansk politikk nemlig forbli det samme de neste årene. Før Obama tar fatt på sin andre presidentperiode, og før den 113. Kongressen tiltrer i januar, befinner Washington seg i en aldri så liten krise. Obama og Kongressen må komme til enighet innen 1. januar 2013 for å avverge ”the fiscal cliff.”
Veien til stupet
Vi må mer enn et år tilbake i tid for å finne årsaken til situasjonen Washington nå befinner seg i.
I fjor sommer måtte gjeldstaket heves, men dette var det ikke politisk flertall for i Kongressen med mindre man kunne sørge for at man kuttet tilsvarende summer fra budsjetter de kommende årene. Kompromisset ble å heve gjeldstaket, samtidig som man garanterte for at man skulle ”gjemme unna” penger til å betjene dette. Politikerne ble imidlertid ikke enige om hvor kuttene skulle skje. Derfor ble det satt en frist, en markert økonomisk dommedag i kalenderen, den 1. januar 2013. Innen den tid var man nødt til å komme til enighet om hvor i myndighetenes budsjetter de fastsatte kuttene skulle skje, med mindre automatiske kutt skulle inntreffe. I prinsippet skulle denne «sequesteren» tjene som en såpass stor trussel at tverrpolitisk samarbeid ikke kunne unngås.
Det er én del av bildet. Denne deadlinen sammenfaller nemlig med sluttdatoen for president Obamas skattekutt-kompromiss fra 2010. Obama ønsket da som nå å videreføre «Bush sine» skattekutt fra 2003 for de som tjente mindre enn 250 000 dollar, mens de skulle utgå for de som tjente mer. Det lot seg ikke gjøre, og Obama inngikk et kompromiss der skattesatsene ble videreført for alle i to år. Disse to årene er snart ved sin ende, og Obama argumenterer nå på samme måte: Han ønsker å videreføre skattesatsene for de som tjener mindre enn 250 000 dollar, men ikke for de som tjener mer.
Samlet sett kan «sequesteren» og den såkalte ”taxmageddon” få enorme konsekvenser. Skjer skatteøkningen samtidig med de automatiske kuttene i forvars- og velferdsbudsjettene, vil man risikere at den amerikanske økonomien igjen blir sendt utenfor stupet. Tidligere i år advarte Kongressens budsjettkontor (Congressional Budget Office, CBO) om at man kan havne i en ny resesjon dersom man ikke takler situasjonen på en tilfredsstillende måte.
Obamas uttalelser
Det var med dette som bakteppe at president Obama innkalte til «pressekonferanse» i Det hvite hus fredag ettermiddag. Han tok imidlertid ingen spørsmål, noe både Reagan, Clinton og Bush gjorde i deres første opptreden etter å ha vunnet gjenvalg.
”Økonomien vokser, og prioriteringen videre må være jobber og vekst, og vi må belønne de bedriftene som skaper arbeidsplasser her hjemme”, sa Obama. ”Når vi møter vi ‘the fiscal cliff’ over nyttår, vil våre beslutninger ha enorme konsekvenser for økonomien.”
For å møte denne utfordringen, kunne Obama annonsere at han har invitert lederne fra Kongressen, både demokrater og republikanere, til Det hvite hus neste uke.
”Jeg er åpen for kompromiss og nye ideer”, lød presidentens invitasjon, før han fortsatte i en hardere tone: ”Jeg vil derimot nekte å godta noe som ikke balanserer utgifter med inntekter. Det er ikke studenter og pensjonister som skal svi for at folk som meg ikke betaler et øre mer i skatt.”
Skattegrensene for hvor middelklassen går over i rike mennesker har presidenten satt på 250 000 dollar. Om man ikke får gjort noe med de automatiske skatteøkningene som vil inntreffe over nyttår, vil alle få høyere skatter, også de under denne inntektsgrensen. ”Ingen vil at skatter skal økes for denne gruppen. Så la oss utvide middelklassens skattelette med én gang”, oppmuntret Obama. ”Dette vil gi millioner av familier og 98 prosent av små bedrifter den tryggheten de trenger inn i det nye året.”
Etter å ha forklart hvordan dette vil hjelpe økonomien, avsluttet han med en klar oppfordring i forkant av neste ukes møte: «Jeg har pennen … Velgerne vil ha handling, samarbeid og konsensus, og jeg skal levere for dem. Let’s get to work!”
Boehners uttaleser
Kort tid etter Obamas uttalelser innkalte lederen av Representantenes hus, Speaker of the House John Boehner (R), til pressekonferanse. Han var opptatt av hvor viktig det har vært for Kongressen å jobbe for å opprettholde skatteletten for middelklassen. Han vektla mulighetene for å vise handlekraft overfor de amerikanske velgerne i det kommende året, og sa at første prioritet vil være å styre amerikanerne unna det annonserte ”stupet” i januar.
”Jeg håper samtaler kan starte snart. Dette kan være president Obamas mulighet til å ta ansvar, og til å være en leder,» uttalte Boehner.
Noen dører var han derimot ikke helt klar til å åpne. ”Vi tror på å gi innbyggerne våre individuelt ansvar. Problemet med skatteøkning for de rikeste, er at flere av disse er eiere av mindre bedrifter. Øker vi skattene for dem, vil det senke farten på den veksten vi alle ønsker,» sa Boehner.
”Det finnes mange måter å nå målet på, og jeg vil ikke begrense Det hvite hus’ valgmuligheter. Gode ideer finnes overalt, så vi må jobbe sammen for å nå det overordnede målet, som er å fikse skattene,” avsluttet Boehner.
Bunnen av stupet
”Sequesteren”, som er en del av 2011s Budget Control Act, kan beskrives som et skremmescenario som ble utformet slik at ingen av partene utfordrer skjebnen.
Den inneholder uholdbare kutt for begge partiene, og for alle partene. Den medfører at store budsjettkutt inntreffer automatisk like over nyttår. Om partene ikke kommer til enighet om hvor det skal kuttes foretas det automatiske kutt på områder som vil svi for amerikanske velferdsordninger og forsvarsbudsjettet.
Underlagt av fjorårets fremtvungne budsjettlov, vil forsvarsbudsjettet oppleve kutt på nesten 500 milliarder dollar over de neste ti årene , i tillegg til nedskjæringer som allerede har trådt i kraft. Om ikke Kongressen kan finne en annen måte å betjene gjeldsnedbetalinger på før jul, vil dette innebære kutt på opptil 60 milliarder dollar i forsvarsbudsjettet for 2013. Kuttene vil skje både i obligatoriske forsvarsbudsjetter, så vel som innenfor det som kan kalles skjønnsmessige budsjettsområder. Bekymringen knyttes til at arbeidsledigheten igjen skal stige det neste året om sysselsettende programmer knyttet til det amerikanske forvaret må vike.
I tillegg til dette vil også tilsvarende summer kuttes fra utgiftsposter som ikke knyttes til det amerikanske forsvaret. Noen programmer, som Medicaid, Social Security og Children’s Health Insurance Program, er beskyttet fra kuttene. Allikevel er programmer som Medicare utsatt for lave, men merkbare kutt. Dette vil også gjelde for mange andre områder som i dag mottar føderale penger. Eksempelvis kan programmet «Head Start», som forsørger barn fra fattige familier med utdanning, helse og næring, havne under kniven. Få betviler at kutt på 55 milliarder vil komme til å påvirke amerikanske arbeidsplasser og velferdsordninger.
Lørdag morgen har partene 52 dager på å komme til enighet.
Magnus Bergøy er praktikant for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.
