Mer

    Et møte med to ubestemte velgere

    WASHINGTON, D.C.: Valgdagen nærmer seg, og det snakkes igjen om at de «ubestemte velgerne» kan avgjøre valget. Jeg tok en prat med to av dem for å høre hva de hadde å si om valget.

    Det finnes fortsatt folk som er usikre på hvem de skal stemme på, dersom de i det hele tatt stemmer. Bildet er er Grand Central Station i New York. Foto: edenpictures.

    I følge Business Insider ser den prototypiske ubestemte velgeren slik ut: Hvit kvinne mellom 18 og 29 år uten høyere utdannelse. Hun arbeider, hun er enslig, og hun identifiserer seg ikke med de to største partiene.

    Forhåndsstemmingen har allerede pågått lenge i flere stater, og en uke før selve valgdagen er det jevnt. De fleste vet hvem de skal stemme på, men på tross av den massive medieoppmerksomheten er det fremdeles en gruppe velgere som ikke har bestemt seg enda.

    Denne gruppen representerer i følge Reuters 6 prosent av elektoratet, mens Business Insider opererer med 8 prosent.

    Dette er de ubestemte velgerne

    Business insider har presentert en oversikt over hvordan den gjennomsnittlige ubestemte velgeren ser ut. Disse antagelsene er basert på demografiske undersøkelser gjennomført og presentert av POLITICO og George Washington University. Undersøkelsen er basert på et utvalg bestående av 1000 sannsynlige velgere.

    I følge disse undersøkelsene vil den ubestemte velgeren i hovedsak være en hvit enslig kvinne mellom 18 og 29 år. Hun er i arbeid, men har ikke universitetsutdannelse og har en relativt lav inntekt. Hun identifiserer seg som protestant, men går sjelden i kirken og har heller ikke fulgt med på presidentdebattene.

    To ubestemte velgere

    RachealAnn Johnson (24), er ferdig utdannet interiørdesigner og jobber nå som fulltidsansatt hos Brown and Saenger.

    I sommer giftet hun seg med sin ungdomskjæreste. Hun er katolikk, men lite praktiserende ettersom hun selv sier at hun sjelden går i kirken.


    Emily Klamm (23) er også ferdig utdannet og arbeider som event-planlegger hos Visit Fargo-Moorehead.

    Hun er enslig og bor alene i leilighet. Klamm er katolikk, men heller ikke hun praktikserer religion på regelmessig basis etter hun flyttet hjemmefra.


    Både Johnson og Klamm har sett noen av presidentdebattene, men de har enda ikke bestemt seg for hvilke av de to kandidatene de foretrekker, og om de i det hele tatt ønsker å stemme.

    Følger ikke med på valgkampen

    I 2008 lå valgdeltakelsen på 56,9 % blant den stemmeberettigete befolkningen. Dette var en økning fra presidentvalget i 2004, da 55,4 % av den stemmeberettigede befolkningen stemte.

    Den unge delen av befolkningen har fått mye oppmerksomhet fra de to kandidatene. Begge kandidatene lover økt sysselsetting, og Obama har lagt vekt på viktigheten av mer bærekraftige studielån.

    Både Johnson og Klamm er i kandidatenes målgruppe, men hverken Obama eller Romney har klart å engasjere de to unge velgerne.

    I 2008 avla Johnson sin første stemme, og hun ga den til Illinois-senatoren Barack Obama. Klamm stemte ikke.

    Begge innrømmer at de ikke følger særlig mye med på valgkampen, noe som henger sammen med at de hverken interesserer seg noe særlig for politikk, eller hva de to kandidatene har på hjertet.

    ”Jeg har fulgt mer med på valget i år enn jeg har tidligere, men jeg føler fremdeles ikke at jeg vet nok til å kunne stemme. Jeg føler jeg må undersøke mer. Det å søke opp informasjon om valget er ikke noe jeg prioriterer. Det har jeg ikke tid til,” sier Klamm.

    ”Jeg gidder ikke å gå av veien for å finne informasjon om valget. Jeg ser lokale nyheter og Good Morning America, og får mest informasjon derfra,” sier hun.

    ”Jeg får tilsendt en del informasjon fra kollegaer også, og så leser jeg avisoverskrifter på nett. Er det noe som interesserer meg der, så leser jeg saken, men ikke noe utover det,” utfyller Klamm.

    Drittslenging fremfor politikk

    Når jeg spør om de har sett noen av TV-debattene, og hva de eventuelt tenkte i etterkant, får jeg klar tale fra Johnson.

    ”Jeg så visepresident-debatten og ble direkte irritert. Debatten fikk meg til å ville stemme på demokratene. Republikanerne og Ryan fremstår som egoistiske og ignorante, de er mer opptatt av å slenge dritt om hverandre enn om å snakke politikk. Politikere har så høye tanker om seg selv, og om republikanerne vinner blir jeg bekymret for hva andre land vil tenke.”

    Klamm sier seg enig. ”De er mer opptatt av å sette den andre kandidaten i dårlig lys enn å snakke om politikk.”

    TV-skjermene fylles av reklamer for og mot kandidatene, og også de negative reklamene irriterer dem. ”Når jeg ser reklamene skifter jeg kanal,” sier hun.

    Fotball og presidentdebatt

    Mandag kveld i forrige uke var det duket for årets siste presidentdebatt, og temaet var utenrikspolitikk. Jeg tok med meg de to ubestemte velgerne på Public Bar i Washington, D.C. for å se debatten.

    Dette var første gangen de skulle delta på et slikt arrangement, og forventningene var så som så før debatten startet.

    Johnson hadde ingen formening om hva debatten ville medbringe. ”Jeg vet ikke hva jeg forventer. Jeg regner med at de kommer til å snakke om utenrikspolitikk, og at det blir en god del småkrangling.”

    Blikkene skiftet mellom debatten og den pågående fotballkampen som også ble sendt på Public bar, og de mistet fort interessen.

    ”De snakker jo ikke om utenrikspolitikk” sa Johnson. Etter debatten følte hun allikevel at hun fått hadde mer informasjon om de to kandidatene enn hun hadde før debatten.

    «Jeg føler jeg må stemme, og jeg heller mer mot Obama. Romneys utenrikspolitikk, spesielt med tanke på Kina, skremmer meg. Jeg har jo bodd i Kina [hun deltok på et utvekslingsprogram, og bodde 2 måndeder i Shanghai], og vet hva som foregår der.»

    Klamm var skuffet over debatten. ”Dette var bare masse tull og løgner. … Jeg føler ikke jeg fikk vite noe mer i dag. De snakket jo ikke om utenrikspolitikk. Det er lettere for meg å stemme på Obama enn på Romney, men det er fordi Obama har mer erfaring enn Romney. Om han får fire år til kan det jo hende han klarer å utføre mer enn han har gjort til nå,” sa hun.

    Usikker på egen deltakelse

    Årets valg blir omtalt som et av historiens viktigste, mye grunnet den økonomiske situasjonen USA i dag befinner seg i. Den økonomiske turbulensen har enda ikke truffet North Dakota, som i september var den delstaten med lavest arbeidsledighet i USA. Verken Johnson og Klamm møtte problemer i det de skulle ut i arbeidslivet. Johnson fikk jobb som interiørdesigner allerede før hun var ferdig utdannet, og Klamm fikk den første stillingen hun søkte på.

    ”Etter finanskrisen ble mye produksjon flyttet ut av landet” forklarer Johnson. ”Min bedrift valgte å kutte noen avdelinger, de beholdt de øverste lederne og nybegynnerne, og kuttet stillinger i midtsjiktet. De beholdt oss nyutdannede, vi som er billig i drift.”

    ”Jeg har møtt mennesker som har flyttet fra vestkysten og til North Dakota som følge av finanskrisen,” sier Klamm. ”Det er som et omvendt gullrush, mye på grunn av all oljen som finnes der oppe.”

    De er enige om at egen interesse rundt valget kanskje hadde vært høyere dersom de følte de hadde mer å tape. ”Dersom jeg stemmer i år kommer det til å handle om verdier, men jeg er ikke sikker enda,” sier Klamm.

    ”Jeg er mer demokratisk enn jeg er republikansk, og har egentlig bestemt meg for å stemme. Dersom jeg stemmer er det med tanke på fremtiden, og den verdenen jeg ønsker at mine fremtidige barn skal vokse opp i. Kina vokser mer og mer, og dette bekymrer meg.”

    Fremdeles usikker på egen deltakelse

    Både Johnson og Klamm identifiserer seg mer med demokratene enn republikanerne, men er grunnleggende uenige med innholdet i Obamas helsereform.

    ”Jeg foretrekker egentlig Obama, og liker ham godt, men jeg støtter ikke Obamacare,” sier Johnson.

    ”Vi kommer ikke til å kunne dra nytte av det uansett, jeg vil ikke at mine skattepenger skal brukes på mennesker som ikke gidder å jobbe,” sier hun. Klamm er enig med Johnson. ”Alle har mulighet til å studere, de kan ta opp studielån. Jeg har gått på skole hele livet, og nå er jeg i jobb. Jeg vil heller spare selv enn å gi penger til de som ikke ønsker å jobbe.”

    I det de to unge kvinnene forlater Washington, D.C. på vei hjem til North Dakota, er de mer innstilt på å stemme enn da de ankom.

    ”Jeg ønsker å stemme, men jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det,” sier Klamm. ”Det er uansett en større sannsynlighet for at jeg kommer til å stemme lokalt, fremfor på en av presidentkandidatene. … Uansett hva jeg stemmer pleier North Dakota å helle mer mot republikanerne tror jeg, så da har vel ikke min stemme så mye å si.”

    ”Jeg kommer til å stemme, og jeg tror det blir på Obama, men vi får se, jeg er ikke sikker,” avslutter Johnson.

    Heidi Waage Rasmussen er praktikant for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.

    Heidi Waage Rasmussen
    Heidi Waage Rasmussen
    Praktikant for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.

    Les også