Den 6. november er det duket for valg i 435 kongressdistrikter, og det ser ut til at republikanerne beholder flertallet i Representantenes hus.
Til tross for at det er kampen om stolen i Det ovale kontor som har opptatt de fleste journalister og øvrige interesserte de siste månedene, er det også langt mer som står på spill denne høsten. En tredjedel av plassene i Senatet står på spill, mens det samme gjelder samtlige av de 435 setene i Representantenes hus.
Som Astrid Øvre Helland skrev tidligere i dag er det lite som tyder på store endringer i Senatet, der demokratene sitter med flertallet, og det samme gjelder i Representantenes hus. Republikanerne beholder flertallet i underhuset når den 113. Kongressen sverges inn i januar 2013.
Fastlåst situasjon
Etter at demokratene mistet sitt flertall i Representantenes hus i 2010, har misnøyen vært stor når det gjelder den politiske effektiviteten i USA. Både presidenten og Kongressen har måttet tåle kraftig kritikk for den tidvis fastlåste situasjonen.
Hva kritikk mot Obama angår, har han blitt omtalt som lite samarbeidsvillig. Kritikken går blant annet ut på at han skal mangle evnen til å ”strekke seg over midtgangen” for å finne en felles plattform som de to partiene kan samarbeide om. Når det gjelder Kongressen, så har flere, og da spesielt demokrater, rettet en pekefinger mot det republikanske flertallet i Representantenes hus. Anklagen er her at de har motarbeidet samtlige av demokratene og Obamas forslag, kun fordi det er motstanderens forslag.
”Det er ekstraordinært at vi i en tid med en gjeld på 16 billioner dollar, og der vi trues av enorme skatteøkninger, har en Kongress som ikke engang klarer å bli enige om et budsjett. Det har vært en utrolig skuffende periode, med svært få bragder”, uttalte Mains republikanske senator, Susan Collins tidligere i høst. Collins (59) søker ikke gjenvalg før i 2014, mens Maines andre Senator, Olympia Snowe (65), har valgt å trekke seg tilbake. Snowe har kommet med lignende uttalelser tidligere, og pekte på stillstanden og det splittede Washington som en av grunnene til at hun ikke ønsker å søke gjenvalg.
Bakgrunnstall
Av de 435 setene i Representantenes hus, ble det i 2010-valget en endring i maktbalansen på 63 seter i republikanernes favør. Mellomvalget i 2010 endte med 242 røde og 193 blå seter i ”underhuset”.
Foran valget har tallene blitt redusert til 240 republikanske og 190 demokratiske representanter, mens man minst må ha 218 seter for å sitte med flertallet.
Begge partiene har flere kongressmenn som ikke stiller til gjenvalg, mens andre har tapt kampen om å representere partiet i primærvalg som en konsekvens av de nye distriktsgrensene. Nytegningen av distriktene etter folketellingen i 2010 har i enkelte tilfeller ført til at sittende representanter har måttet kjempe mot hverandre.
Med det sagt, så er det 21 demokrater og 19 republikanere som ikke stiller til gjenvalg, mens tallene for sittende demokrater og republikanere som har tapt nominasjonskampen er 7 og 6.
Dette medfører at vi sitter igjen med 377 sittende representanter som nå kjemper om gjenvalg, hvorav 215 er republikanere, og 162 er demokrater.
Røde tall
I 2010 vant republikanerne 63 blå seter i Representantenes hus, og veltet dermed en solid demokratisk majoritet i Kongressens underhus. President Obama beskrev nederlaget som «a shellacking», noe vi vel kan omtale som en «filleristing» på norsk.
Som et resultat av at flere representanter enten ikke stiller til gjenvalg, eller allerede har tapt, vil det bli relativt store utskiftinger i Representantenes hus etter høstens valg. Dette vil derimot ikke innebære noe majoritetsskifte, men snarere utskiftinger innenfor partigrensene, om man skal tro den siste tids meningsmålinger.
Anslagene til Real Clear Politics viser en klar republikansk ledelse.
Republikanerne står med 195 ”sikre representanter”, 16 ”sannsynlige” og 15 plasser som ”heller” mot å blir representert av republikanere.
På demokratenes side er tallene 154 sikre, 11 sannsynlige og 18 som heller i blå retning.
I midten finner vi 26 ”vippeseter” som meningsmålingene ikke gir noen klar indikasjon på. Blant disse finner vi eksempelvis distrikter i tradisjonelle ”blå stater” som New York og California, i tillegg til distrikter i vippestater som Flordia, Iowa og Ohio.
Disse anslagene forsterkes på nettstedet 270ToWin.com og hos New York Times. Republikanerne er ”sikret” i underkant av 200 seter i alle de tre anslagene, mens demokratene ligger et sted mellom 150 og 160 sikre seter.
Utsiktene er med andre ord langt lysere for republikanerne, og med et tilsynelatende bredt fundament med ”sikre seter” blir det fort to nye år med majoritet i Representantenes hus for John Boehner og ”The Grand Old Party”.
– Mulig, men ikke sannsynlig
Også anerkjente Sabato’s Crystal Ball er i tråd med de nevnte anslagene, og denne uken spådde Larry Sabato og Kyle Kondik ved University of Virginias Center for Politics at republikanerne vil beholde majoriteten i Representantenes hus. Det blir sannsynligvis flere blå seter de neste to årene, men endringen vil neppe være stor nok til å gi demokratene flertallet.
Basert på de siste analysene og meningsmålingene er det ikke nok for demokratene å vinne de setene som anses som sikre, sannsynlige eller lenende i deres favør. Vinner «de i tillegg samtlige av de setene som lener i republikanernes retning, vil de ha 220 seter, altså to flere enn hva som gir et marginalt flertall,” skriver Kondik.
”At demokratene nærmest skal feie til seg alle de setene som lener i republikansk retning er mulig, men ikke sannsynlig,» fortsetter han.
”Det vil bli nok av dramatikk i individuelle valgkamper rundt om i landet, og det finnes en stor variasjon av mulige utfall. Men vi tror ikke lenger at noe demokratisk majoritet i Representantenes hus er et av disse”, avslutter Kondik.
Og det er redaksjonen her på AmerikanskPolitikk.no enig i.
Magnus Bergøy er praktikant for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.
