Mer

    Romney: Håp er ikke en strategi

    WASHINGTON, D.C.: Mandag var Mitt Romney på plass i Lexington, Virginia for å snakke om utenrikspolitikk. Han var ikke nådig i sin kritikk av presidenten.

    Foto: Romney for President

    Etter forrige ukes debatt har Romney fått en solid oppsving på meningsmålingene, og republikanernes presidentkandidat ønsker å smi mens jernet er varmt. Obama har på sin side mottatt stadig mer kritikk for hvordan USA har reagert på Libya-angrepene 11. septembe i år. Tatt i betraktning presidentens brede utenrikspolitiske erfaring, og Romneys tilsvarende manglende erfaring, har utenrikspolitikk lenge blitt ansett som et sikkert kort for Obama.

    De siste ukers hendelser har derimot vært med på å endre denne oppfatningen hos noen. Timingen for Romneys tale var med andre ord svært god, og han sparte ikke på kruttet foran 500 kadetter og andre tilskuere ved Virginia Military Institute i vippestaten Virginia mandag formiddag.

    – Ikke råd til fire nye år

    ”Om vi ser på Midt-Østen i dag – Iran er nærmere atomvåpen enn noensinne. Konflikten i Syria truer med å destabilisere hele regionen, med voldelige ekstremister på marsj. En amerikansk ambassadør og tre andre døde, trolig takket være grupper med tilknytning til Al-Qaida. Det er klart at sannsynligheten for konflikt er større i dag enn den var da presidenten ble innsatt for fire år siden”, sa en offensiv Romney.

    ”USAs sikkerhet og vårt mål om frihet har ikke råd til fire nye år som de forrige fire årene”, fortsatte den tidligere Massachusetts-guvernøren.

    Fokus på Midt-Østen og Israel

    Romney har tidligere kritisert Obama for hans manglende vilje til å møte Israels statsminister Benjamin Netanyahu tidligere i høst, noe han også benyttet muligheten til i Lexington på mandag. ”Dessverre har ikke presidentens politikk representert våre beste eksempler på internasjonalt lederskap. Og ingen steder er dette mer tydelig enn i Midt-Østen. … Forholdet mellom presidenten og Israels statsminister, vår nærmeste allierte i regionen, har vært utsatt for store påkjenninger. Presidenten har eksplisitt uttalt at målet hans er å skape forskjell mellom USA og Israel, og han har lyktes i det. Dette er en farlig situasjon som har ødelagt håpet for folket i Midt-Østen, og har vært med å modiggjøre våre felles fiender, spesielt Iran”.

    Mitt Romney sammen med Israels stats­mi­nister Ben­jamin Netanyahu fra deres møte i Israel i august. Skjerm­bilde fra Israe­liPM sin video av møtet.

    – Håp er ikke en strategi

    Mitt Romneys tilsynelatende ubesluttsomhet er noe Obama og hans tilhengere har brukt for alt det er verdt under valgkampen. I Lexington var rollene snudd på hodet, og det var Romney som etterlyste handling foran ord.

    ”Jeg vet presidenten håper på et tryggere, friere og et mer velstående Midt-Østen. Jeg deler dette håpet. Men håp er ikke en strategi. Vi kan ikke støtte våre venner og bekjempe våre fiender når ordene våre ikke følges opp av gjerninger”, sa Romney. ”Jeg vil ikke nøle med å pålegge Iran nye sanksjoner, eller med å forsterke de sanksjonene som allerede er på plass. … Av hensyn til fred, blir vi nødt til å gjøre det klart ovenfor Iran at deres kjernefysiske prosjekt ikke vil bli tolerert. Dette må skje gjennom handling, ikke bare ord. Avgjørelsene vi tar i dag vil avgjøre vår evne til å beskytte USA i morgen”, fortsatte en kritisk Romney.

    USA må lede an

    Mens Romney dedikerte mesteparten av den 23 minutter lange talen til situasjonen i Midt-Østen, var budskapet om at USA må handle mer også gjeldene for andre deler av verden.

    ”Midt-Østen lengter etter amerikansk lederskap – og det er ikke unikt for denne regionen alene. Det er en følelse som deles av USAs venner og allierte i andre deler av verden også: I Europa, hvor Putins Russland kaster en skygge over nye demokrati og hvor våre eldste allierte har blitt fortalt at USA ’svinger unna’ dem. … Akkurat som i Midt-Østen er spørsmålet: Hvor står USA?”, sa Romney til forsamlingen.

    Romney understrekte viktigheten av at USA må opprettholde sin status som supermakt, også utenrikspolitisk. Alternativet, vil ifølge Romney bli en ”mørkere verden”.

    ”Jeg mener at hvis USA ikke leder an, vil andre gjøre det – andre som ikke deler våre interesser og verdier – og verden vil bli mørkere, for våre venner og for oss. … Våre venner og allierte verden over vil ikke ha mindre amerikansk lederskap. De vil ha mer – mer av vår moralske støtte, … mer handel, mer av vår hjelp til å bygge frie samfunn med en voksende økonomi. Så mange mennesker verden over ser fortsatt på USA som menneskehetens beste håp. Så mange mennesker har fortsatt troen på USA. Vi må vise dem at vi fortsatt har troen på oss selv”, sa Romney.

    – Ingen toppkarakter

    Romneys kritikk av Obama og krav til utenrikspolitisk reform ble ikke møtt med lovord fra alle hold.

    ”Det er veldig mye retorikk, men når man ser på hva han spesifikt vil gjøre for å endre tingenes tilstand, får du inntrykk av at ikke vet hvordan han skal gå frem”, sa tidligere utenriksminister og demokrat Madeleine Albright, som rådgiver Obamas gjenvalgskampanje.

    ”Han er veldig overfladisk … For dem som ikke kan så mye om utenrikspolitikk høres han ganske bra ut, men det er egentlig bare veldig flatt”, fortsatte Albright. ”Jeg er en professor. Hvis en av studentene mine hadde levert inn dette, ville jeg gitt ham en C, fordi det ikke inneholder noe spesifikt overhodet”, vitset Bill Clintons utenriksminister.

    James Lindsay, medlem av politisk uavhengige Council on Foregin Relations, var også kritisk til Romneys tale.

    ”Denne talen inneholder absolutt ingenting. Han stokker rundt på ord, noe som har vært varemerket hans siden han entret valgkampen. … Han unngikk å svare på to spørsmål: Hva vil han gjøre annerledes, og hvorfor skal vi forvente at det han gjør faktisk kommer til å fungere”, sa Lindsay.

    Romney hadde neppe forventet at hans politiske motstandere skulle være enig i mandagens tale. Støtte får han derimot fra sine partifeller, som slakter regjeringens håndtering av Libya-angrepet.

    Libya-angrepet

    Onsdag er det duket for Kongresshøring om angrepet i Benghazi.

    Republikaneren Jason Chaffetz, kongressmann fra Utah, har ikke høye forventninger.

    ”Jeg tror høringen kommer til å by på mye fornektelse (fra demokratene). Da de etterspurte … mer personell, ble ikke forespørselen bare avslått, men de minsket også antall folk på åstedet. Når det ble etterspurt forbedret infrastruktur, ble også dette avslått”, sa Chaffetz til Fox News.

    Chaffetz la til at han mente avgjørelsen om å avslå konsulatets forespørsler var ”en koordinert handling mellom Det Hvite Hus og … utenriksminister (Hilary) Clinton”.

    USAs FN-ambassadør Susan Rice gikk først ut og sa at angrepet var ”spontant”, noe som senere har blitt trukket tilbake. Dette har fått John McCain til å se rødt.

    ”Fem dager etter angrepet sendte de ut FN-ambassadøren vår til alle de store nyhetskanalene … og sa at dette var en spontan demonstrasjon satt i gang av en hatefull video … Hvis du går ut på nasjonalt fjernsyn uten å fortelle det amerikanske folk sannheten, er det en form for politisering av nasjonal sikkerhet som ikke er akseptabel”, tordnet republikanernes forrige presidentkandidat.

    Kan bli avgjørende

    Den siste presidentdebatten, som går av stabelen 22. oktober, skal utelukkende dreie seg om utenrikspolitikk. Da kan situasjonen i Midt-Østen bli avgjørende for hvordan Mitt Romney kommer ut av debatten, og også for utfallet av valget.

    ”Det tjueførste århundret kan, og må bli et amerikansk århundre”, avsluttet Romney i Lexington. Spørsmålet er hva republikaneren vil gjøre for å forsikre at dette blir mer enn bare en tale.

    Du ser hele talen her:

    httpv://youtu.be/0LLukykDuq4

    Vebjørn Barlaup er praktikant for AmerikanskPolitikk.no høsten 2012.

    Les også