Vi stiller norske USA-eksperter aktuelle spørsmål, og her får du svarene. Denne gangen: Reaksjoner på Mitt Romneys valg av Paul Ryan som sin visepresidentkandidat (saken oppdateres).
Paul Davis Ryan (42), leder av budsjettkommitteen i Representantenes hus, og kongressmann fra Wisconsins 1. distrikt.
Bakgrunn: Natt til lørdag ble det kjent at Mitt Romney hadde valgt kongressmannen Paul Ryan (R-Wisconsin, 1. distrikt) som sin visepresidentkandidat, og lørdag morgen stod de sammen på scenen i Norfolk, Virginia.
Spørsmål til panelet: Hva er dine umiddelbare reaksjoner?
Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.
Hallvard Notaker, frilanser og ph.d i historie:
«Romney tar en kjempesjanse. Han har som andre republikanske presidentkandidat på rad brutt det etablerte bud nummer én for den som skal velge visepresidentkandidat: ‘Do no harm’ – sitt stille i båten. Både McCain og Romney har selvsagt hatt gode grunner for å forsøke å endre spillets gang, men det er risikabelt.
Romney har med valget av Ryan lagt grunnlaget for en ganske annerledes valgkamp enn den han har ført i fem år, der han har oppført seg som en superkvalifisert jobbsøker, ikke en visjonær folkefører. Nå har han skiftet strategi – med Ryan flyttes fokus til store, konkrete veivalg og visjonene som begrunner dem. Det er i seg selv farlig, fordi han får mindre nytte av det retoriske bakteppet han har brodert på siden 2007 og antakelig må gjøre en del velgerstrategiske vurderinger fra bunnen av. Appellen endres med strategien.
Dessuten – og mest risikofylt: Fordi Romney selv ikke først og fremst har brukt tiden som kandidat på de store reformforslagene og det ideologiske overblikket som kjennetegner Ryan, vil han få problemer med å begrunne avvik fra det Ryan mener. Han er til en viss grad fanget av Ryans ofte omstridte syn, selv om han selvsagt ikke trenger å kjøpe alle detaljer. Nå vil valgkampen handle mindre om ja/nei til Obama og mer om ja/nei til Romney-Ryan enn det tilfellet ville vært om han hadde gjort som jeg sa (evt. «feilaktig trodde») og valgt den mindre markante Portman. Men han vet naturligvis at det også hadde vært risikabelt. Dette var siste mulighet til virkelig å omdefinere valgkampen, og det har Romney kommet til at han må ta sjansen på.
Skal man kunne si «hva var det jeg sa», må man vel melde kort nå, eller hva det heter. Så: Jeg tror sannsynligheten er størst for at dette var en dårlig idé, Ryans utvilsomme personlige kvaliteter til tross.»
Hilmar L. Mjelde, stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:
«Eit dristig val av Romney. Fordelar ved valet:
1. Som leiande ideolog for Republikanarane sin økonomiske politikk, er Ryan ein dyktig talsmann for den økonomiske politikken Romney står for – mindre stat og meir marknad som oppskrift på økonomisk velstand. Dermed gjev Romney veljarane eit veldig klårt alternativ til Obama, som står for tradisjonelle fellesskapsløysingar.
2. Ryan er veldig populær blant dei mest konservative delane av Det republikanske partiet, som ikkje syns eller trur Romney er konservativ nok. Så med valet av Ryan kan Romney lettare inspirere heile partiet til å stå på for fullt for han i valkampen.
Ulemper:
1. Han vert gjenstand for same og tilsynelatande effektive kritikk som Obama har kome med mot Romney: at Republikanarane står for ein økonomisk politikk som dei rikaste tener på og som amerikanarar flest taper på.
2. Han er heilt ukjent for svært mange veljarar. Det gjer det lettare for Demokratane å forme veljarane sitt inntrykk av han. Demokratane vil framstille han som ekstremist i økonomisk politikk.«
George Gooding, president av Monticello Society:
«Romney har gamblet sjansene sine på Ryan, som McCain gjorde med Palin, men med en gjennomtenkt langsiktig strategi. Han satser på at amerikanere er klare for en saklig, faglig, vanskelig debatt om USAs strukturelle økonomiske problemer og forkaster strategien om at valget skal kun avgjøres av om Obama har gjort en god nok jobb. Det blir mye arbeid for Romney og Ryan å få til denne debatten – og å få amerikanere med på store forandringer i statsbudsjettet. Valget blir nå mer utfordrende for Romney å vinne, men dersom han utnytter potensialet i utfordringen er det muligens den eneste måten han kan vinne på.
For det kan hende at amerikanere i likhet med europeere av mange slag – og velgere generelt – ikke er klare for å ta de tøffe avgjørelsene Romney og Ryan vil be dem om å bli med på. Obama kan raskt fremstå som det trygge alternativet, mens man fortrenger at man er nødt til å ta noen grep for å redde landet.
Romney gjør dette til et tydelig valg, han vil at amerikanerne skal vise verden om de er klare for å møte utfordringene som mange land sliter med, eller om de nok en gang kommer til å nekte å ta oppgjøret som blir verre og verre desto lenger man venter med å ta det.»
Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:
«Paul Ryan er et dristig valg fra en moderat politiker, men det kan være et helt riktig valg. Amerikas comeback team er nå klar til å vinne valget og økonomien blir den viktigste valgkampsaken med valget av kongressmannen fra Wisconsin. Paul Ryan er respektert og et spennende valg som kan gi Romney-kampanjen sårt trengt vitalitet og energi etter en tung og vanskelig sommer. Ryan er ung, kunnskapsrik og er ikke redd for å dele sine politiske visjoner på en nasjonal scene.
Dagene og ukene frem til det republikanske konventet i Tampa blir viktig for Romney-kampanjen. Det vil komme harde angrep på Paul Ryan fra Obama-kampanjen. Angrepene vil innebære at Paul Ryans økonomiske politikk og filosofi er for radikal og ekstrem (allerede i gang). Romney-kampanjen kan ikke gå i Bain-fella og må denne gangen være aggressive og slå tilbake med samme mynt. Hvis det gjøres riktig av Romney-kampanjen tror jeg at Paul Ryan kan bli en ressurs for Mitt Romney, selv om ingen stemmer på en visepresidentkandidat ved valgurnene.»
Hilde Eliassen Restad, seniorforsker ved NUPI og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no:
«Ryan har blitt Det republikanske partiets relativt karismatiske talsmann for lave skatter, budsjettkutt og generelle utsagn om økonomien som får den amerikanske høyresida til å sikle. Han er kjent for å være relativt direkte når han snakker (i skarp motsetning til Romneys ulne utsagn) og står for det han sier (igjen, i motsetning til hans nye sjef).
Da jeg opplevde ham tale i fjor høst var det litt som å se den mest nerdete gutten i matteklassen ha vokst opp til å bli en politisk superstjerne. Han sjarmerte sitt meget konservative publikum og fikk flere kommentarer etterpå om at han burde søke presidentembetet. Ryan er, med andre ord, flink. Han snakker på en overbevisende måte om USAs viktigste tema: økonomien. Det er vel derfor Romney har valgt ham.»
Anders Tvegård, NRKs Washington-korrespondent:
“Et modig valg av Romney, som vanligvis velger ‘trygt.’ Den konservative familiemannen Ryan er uprøvd nasjonalt, men respektert hos basen og ses på som brobygger til Tea Party-aktivistene. Et forsøk på å samle partiet og omfavne uavhengige. Valget av Ryan viser at økonomien blir viktigst i valgkampen. Gir kampanjen en klar retning.»
Mine reaksjoner?
Are Tågvold Flaten, redaktør av AmerikanskPolitikk.no:
«Mitt Romneys valg av Paul Ryan som sin visepresidentkandidat er å regne som en ‘Hail Mary’-pasning: Han ligger bakpå og tar en sjanse på at velgerne er klare for tøffe valg, i tøffe tider.
Valget av Paul Ryan er et tegn på at Mitt Romney er klar over at han trenger en ‘game changer’ — en visepresidentkandidat som kan endre samtaleemnet i valgkampen, og som samtidig fyrer opp den republikanske basen. Romney-leiren satser nå på at VP-annonseringen og det kommende landsmøtet (27.-30. august) vil gi Romney et solid hopp på meningsmålingene i løpet av de neste fire ukene.
Romney går nå bort fra forsøket på å føre en tilnærmet ren anti-Obama kampanje, og satser på at Ryan gir velgerne en klarere idé om hva som er alternativet. Baksiden er at han med Ryan knytter seg til “the Do-Nothing-Congress” og den “radikale” Ryan-planen — begge talepunkter Obama-kampanjen allerede er i gang med å fronte.
Ryans oppgave blir dermed å snakke direkte til det amerikanske folk om harde realiteter og om en president som prøvde, men som nå skylder på andre fordi han ikke turte å foreta de tøffe valgene. Det blir vanskelig, men da det er jo greit for Romney å ha en katolikk i andre enden av ‘Hail Mary’-pasningen sin.»
Saken oppdateres.