Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Klarer Mitt Romney å komme seg ut av Bain Capital-fella, og hvordan?

En svett Mitt Romney på the Iowa State Fair i fjor sommer. Foto: Are Tågvold Flaten / AmerikanskPolitikk.no.

Bakgrunn: President Obama er på offensiven om dagen, og Mitt Romney sliter med å snu fokuset over på noe annet enn Bain Capital, sin egen skattesats, utenlandske bankkontoer og så videre. Styrte han egentlig Bain Capital mellom 1999 og 2002? Tjente han penger på selskapets outsourcing? Tjente han penger på at amerikanere mistet jobbene sine? Obama er i ferd med å definere Romney på sine egne premisser, før Romney makter å gjøre det selv.

Spørsmål til panelet: Kommer Mitt Romney seg ut av Bain Capital-fella, og hvordan?


Hilmar L. Mjeldesti­pen­diat, Insti­tutt for saman­lik­nande poli­tikk, Uni­ver­si­tetet i Bergen:

«Tida før valkampen offisielt opnar i september (Labor Day) brukar kandidatane til å definere motparten negativt, i tillegg til organisasjonsbygging. Her har President Obama ein fordel: me ser at han no brukar embetet som det President Theodore Roosevelt for over 100 år sidan omtalte som ‘the bully pulpit’ – ein unik posisjon til å dominere den politiske dagsordenen. Med utspel og vedtak om ekteskap for homofile, eit slags amnesti for ulovlege annangenerasjons innvandrarar til eit konstant fokus på Romney, har Obama dominert dagsordenen totalt sidan april. Han brukar George W. Bush- rådgjevaren Karl Rove sitt mest effektive triks – angrip motstandaren der han er antatt sterkast og pulveriser dermed kandidaturet hans. I Romney sitt tilfelle er den antekne styrken hans bakgrunn frå næringslivet.

Det er overraskande at Romney, som har brukt dei siste seks-sju åra til å drive presidentvalkamp, ikkje har klart å formulere noko betre motsvar. Han opptrer tvert imot unnvikande og litt unnskyldande, og pustar dermed til elden: er det noko i fortida hans som ikkje toler politisk dagslys? Romney må snart formulere eit ikkje-unnskyldande og konsist argument om kvifor hans bakgrunn er det USA treng no, om han ikkje skal bli 2012 sitt svar på John Kerry.»


Hallvard Notaker, frilanser og ph.d. i historie:

«Romneys problemer med Bain og hans personlige finansforvaltning har to viktige aspekter. Det ene er skaden de gjør på ham selv, og særlig på hans evne til å koble egen suksess til gjenopprettelse av felles, amerikansk storhet. Det andre handler om selve grunnlaget for valgkampen som folkeavstemning om Obama: Samtalen handler nå om Romney, ikke om Obama.

Romney trenger at det er motsatt. Hvordan kommer han seg ut? Det første aspektet må han bøte på med informasjon og åpenhet av et eller annet slag, slik at noe av spenningen som er skapt, blir utløst. Han må gi noe for å ta luven av dette. Da legger han til rette for den andre oppgaven, nemlig å snu samtalen slik at Obama igjen fremstår som ‘problemet’. Men helt ut av Bain-problemene kommer ikke Romney, de har vært der lenge og kommer til å være der. Hans beste håp er kanskje at folk blir lei anklagene og synes de går for langt, slik det til en viss grad ble etter South Carolina i valgkampen i vinter.»


Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda:

«Velgerne lar seg neppe begeistre av at Romney nå går i forsvarsposisjon og klager over at Obama angriper ham. I tillegg er det heller ikke noe godt argument fra Romney å hevde at Obama straffer suksess. Obama kan lett tilbakevise dette.

Det er foreløpig usikkert hvordan dette slår ut. Det er tvilsomt om Romney rammes like hardt av disse angrepene som han ble da Ted Kennedy angrep ham i senatsvalget i Massachusetts, selv om det er blitt sådd en betydelig tvil om Romneys evner til å skape mange nye jobber. Hvis de økonomiske nyhetene og ledighetstallene blir overraskende negative de neste par månedene, kan fokuset fort skifte tilbake og gi Romney fordeler. Jeg tror debattene mellom kandidatene kan bli avgjørende i kampen om uavhengige velgere. Det er viktig at Romney der presenterer et troverdig alternativ til Obamas politikk og er mer konkret enn han har vært til nå.»


George Gooding, president av Monticello Society:

«Propaganda om Romneys tid i Bain kommer til å vedvare resten av valgkampen, men han har allerede begynt å komme seg ut av fellen han satt seg fast i nylig. Romney må bare gjøre det Obama har gjort i månedsvis: finne på distraksjoner. Obama har nettopp hjulpet Romney litt ved å utlede litt for mye om hans filosofi rundt hvem selvstendig næringsdrivende bør takke for at de har klart å etablere seg, nemlig fellesskapet. Dette kommer sannsynligvis til å balle på seg og lede til at Obama fremstilles som kommunist og sosialist i noen segmenter av amerikanske medier.

Helt konkret kan Romney enten snu Bain-angrepene tilbake på Obama og påpeke at hans motstandere mener at han ledet ikke en men to store bedrifter/prosjekter samtidig, og gjorde stor suksess med begge. OL i London starter snart, så da passer det fint å minne velgerne på at Romney reddet OL i Salt Lake City mellom 1999 og 2002 – samme tidsperiode som Demokratene mener Romney også bestemte alt som foregikk hos Bain.

En relatert sak er Romneys selvangivelser og at Demokratene egentlig forsøker å presse ham til å offentliggjøre disse for minst 12 år tilbake slik at de dekker denne kritiske Bain-perioden de har gravd opp skittpakker om. Her kan Romney gjøre en deal med Obama: jeg slipper selvangivelsene mine hvis din administrasjon gir kongressen det de har bedt om i «Fast and Furious»-saken. Sistnevnte kan Romney påpeke er av større interesse for folket enn hva han tjente i 1999 – og er i tillegg bruk av «executive privilege» som Obama kritiserte Bush for å bruke.

Her finnes mange kreative veier ut av fellen, Romney kan velge og vrake sin vei ut av det.»


Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:

«Mitt Romney burde vært bedre forberedt på dette. Bain Capital var også en gjenganger under senatsvalget mot Ted Kennedy i Massachusetts i 1994 som endte med valgnederlag. Obama-kampanjen og Super PACen Priorities USA har klart å illustrere det samme bildet som Kennedy-kampanjen klarte i 1994 angående Bain Capital. Bain kan bli det samme for Romney som Swift Boat var for John Kerry i 2004, men jeg tror ikke dette vil skje. Romney-kampanjen må slå hardere tilbake og ikke holde igjen, selv om den økonomiske fremgangen er svak og arbeidsledigheten fortsatt er på 8,2 prosent. På nåværende tidspunkt er dette viktigere enn å hamre løs på presidenten om den amerikanske økonomien, det kan Mitt Romney gjøre fra konventet og helt frem til valgdagen.

Å ha utenlandske bankkontoer er ikke uvanlig og i realiteten har ikke Mitt Romney selv ansvaret. Det er et investeringsselskap (blind trust fund) som styrer investeringene og Romney har ingen kontroll eller innsyn. Problemet er det politiske budskapet. Hvor mange «vanlige» amerikanerne i middelklassen har bankkontoer i utlandet? Igjen må kampanjen slå tilbake med kraftigere skyss og endre narrativet. Middelklassen har ikke bankkontoer i utlandet, men middelklassen har heller ikke en jobb i den tøffe økonomien som president Obama har hovedansvaret for.

Når det gjelder betaling av skatt burde Mitt Romney lagt alle kortene på bordet sommeren 2011 (selv om dette ikke alltid er standarden). Når skaden har skjedd bør papirene offentliggjøres fortest mulig, førstkommende fredag er en god mulighet (Take Out The Trash Day). Det blir noen negative nyhetssykluser, men det er bedre enn at det skal være mistanke om hva egentlig Romney skjuler. Problemet for Romney-kampanjen er at det kan være noe verre enn å ikke offentliggjøre hvor mye Mitt Romney har betalt i skatt, for eksempel at han ikke betalte skatt i 2008-2009 under finanskrisen som noen uoffisielle rapporter har hevdet. Hvis det ikke er noe å skjule er dette svakt politisk håndverk av Romney-kampanjen.

Bain Capital, utenlandske bankkontoer og ikke offentliggjøre hvor mye han har betalt i skatt tegner et bilde av at Mitt Romney har noe å skjule og at han ikke forstår den vanlige mannen i gata. Obama-kampanjen allerede har utnyttet dette med negativ politisk reklame rettet mot den republikanske presidentkandidaten. På nåværende tidspunkt handler valget om Romneys bakgrunn, ikke president om Obamas fire år i Det hvite hus med en svak økonomi og en arbeidsledighet på over 8 prosent, som etter min mening er vinnerargumentet for Romney. Fordelen for Romney-kampanjen er at dette skjer i juli og ikke i oktober. Det store spørsmålet er om det allerede har skapt et signifikant inntrykk hos velgere? Obama-kampanjen har håp om at dette er tilfellet og det er bakgrunnen for den negative og stygge valgkampen som har preget presidentvalget de siste ukene.»


Og hva mener jeg?


Are Tåg­vold Flaten, redaktør av AmerikanskPolitikk.no:

«Oxford-ordboka definerer det engelske ordet bane slik: ‘a cause of great distress or annoyance’ – en passende beskrivelse av Romney-kampanjens forhold til Obamas beskrivelse av hans bakgrunn i Bain Capital for øyeblikket. Men det betyr ikke at Bain behøver å bli Romneys bane (undergang).

I kjent Karl Rove-stil hamrer Obama og valgkampmanageren Jim Messina løs på Romneys største styrke (businessergaringen), og Romney har foreløpig ikke noe godt eller overbevisende svar. Han spiller for øyeblikket forsvar og kontrer tilsynelatende desperat i det Obama kommer med uheldige uttalelser som ‘the private sector is doing fine’, eller ‘you didn’t build that.’ Den økonomiske situasjonen og de dårlige jobbtallene har også vært som gavepakker for Romney å regne.

Men det er fortsatt tidlig, og som både Nate Silver og Romneys egen pollster påpeker har ikke Obama økt ledelsen merkeverdig på tross av den siste tidens  Bain-fokus. Silver stiller derfor spørsmålet om Romney-leiren har overreagert, og at denne overreaksjonen kan bidra til å gjøre vondt verre: Obamastrategien går jo også ut på at Romney skal ‘glemme’ at Bain er et av hans sterkeste kort! Et sterkere kort er imidlertid Salt Lake-OL, som George er inne på overfor.

Og det er allerede tegn til at dette også er det planlagte ‘svaret’, selv om det er økende press på at flere av Romneys selvangivelser må slippes før han kan skifte tema med hell.

Men tilbake til OL. Romney skrev i 2004 boka Turnaround, som tok for seg snuoperasjonen fra han tok over i 1999, til lekene ble arrangert i 2002. Romneys visepresidentkandidat skal spille en rolle i dette sceneskiftet, og Romney og hans nummer to beskrives derfor allerede som ‘America’s Comeback Team.’ Budskapet er at Romney nok engang skal snu skuta. Med amerikanske gull i London kan han attpåtil snakke om sin egen OL-innsats i samme slengen. Den patriotiske ‘Mr. Turnaround’ som gikk ut av privat næringsliv for å hjelpe USAs OL ut av grøfta. Det har vært Romneys hovedbudskap i valgkampsammenheng helt siden guvernørvalgkampen i 2003, og det er det også i år. Det at han ikke har snakket mye om Salt Lake City-OL etter at han sikret seg nominasjonen er et sikkert tegn på at det kommer snart.»

Illustrasjon av Renate Tonstad Flaten / AmerikanskPolitikk.no.