Arizona-guvernør Jan Brewer og president Barack Obama under en samtale i Det hvite hus. (Official White House Photo by Pete Souza).
Grensestaten Arizona tok i 2010 selvstendige og kontroversielle steg for å løse problemet med «ulovlig innvandring.» De føderale myndighetene protesterte, og nå har Høyesterett sagt sitt.
Arizonaloven, kjent som S.B. 1070 (delstatssenatets navn på lovforslaget), har lenge vært en torn i øyet for Obama-administrasjonen. De republikanske politikerne i Arizona, ledet an av guvernøren Jan Brewer, mente nemlig de måtte ta selvstendige steg ettersom de føderale myndighetene i deres syn ikke tok innvandringsproblematikken på alvor. Arizona, som grenser til Mexico i sør, er en av delstatene som har merket de største ringvirkningene av det som i USA omtales som «ulovlig innvandring.»
– Hvis meg papirene
Lovendringen var ment å avskrekke ulovlig innvandring, i tillegg til å legge til rette for deportering av ulovlige innvandrere som allerede befant seg i Arizona.
Loven innebar blant annet at (1) delstatspolitiet kunne sjekke innvandringsstatusen til folk de holdt tilbake (evt. i varetekt) før de ble sluppet fri. Loven ville videre (2) gjøre det ulovlig i henhold til Arizonas lover å oppholde seg i staten ulovlig, noe som kunne medføre bøter og fengselsstraffer. Det ville også (3) bli ulovlig for ulovlige innvandrere å arbeide eller søke arbeid i staten. Et siste kontroversielt punkt i loven (4) ville gi politiet lov til å arrestere folk uten arrestordre dersom de fant rimelig grunn til å anta at det var begått overtramp som kunne legitimere deportasjon.
Høyesterettsdommen
Obama-administrasjonen reiste sak for å stanse håndhevelsen av disse fire punktene. De argumenterte for at Grunnloven kun gir de føderale myndighetene retten til å kontrollere innvandring, og at håndhevelse av Arizonaloven ville gå stikk i strid med denne retten.
Kevin Russell, som skriver for SCOTUSblog, påpeker at Høyesterett i Arizona et al v. United States nå har gitt de føderale myndighetene medhold fem mot tre (Elena Kagan holdt seg på sidelinjen) i punkt 2, 3, og 4 som er nevnt overfor.
Flertallet erklærte med andre ord at Arizona ikke har rett til å handle på egenhånd i disse tilfellene.
Flertallet sa imidlertid at lavere rettsinnstanser har handlet utover sine fullmakter ved å forhindre delstatspolitiet i å kunne sjekke innvandringsstatusen til folk de oppholder. Russell påpeker at flertallet var nøye med å fremheve at lovteksten forbyr stopp av mistenkte basert på rase og nasjonalitet, og at loven legger opp til at samtlige handlinger skal skje i henhold til føderale lover og rettigheter. De holdt imidlertid døra på gløtt for at det omtalte punktet kan bli erklært ugyldig på et senere tidspunkt.
Justice Anthony Kennedy konkluderte på følgende måte for flertallet:
“Arizona may have understandable frustrations with the problems caused by illegal immigration … but the State may not pursue polices that undermine federal law.”
Seier for Obama?
Kort tid etter høyesterettsdommen uttalte president Obama at avgjørelsen gjør det klinkende klart at Kongressen omsider må ta steg i retning av en «omfattende immigrasjonsreform.» Presidenten tok selv et prøvende steg i den retning med en midlertidig løsning for barn av innvandrere som oppholder seg ulovlig i USA på fredag i forrige uke.
Mitt Romney har i ettertid slitt med å finne et passende svar.
Kort tid etter avgjørelsen mandag formiddag var det mange som mente Obama trakk det lengste strået (også ute på høyresiden), mens andre hevdet høyesterettsdommen var et nederlag for presidenten. Arizona-guvernør Jan Brewer tilhører sistnevnte gruppe, og hun mener fortsatt «hjertet» av loven består. De som er uenige med Brewer påpeker imidlertid at de mest sentrale delene av loven nå er strøket.
Twitter: @AreFlaten
