Ubemannede droner har spilt en viktig rolle i Obamas videreføring av krigen mot terror: Ingen fanger å ta hånd om, og ingen umiddelbar risiko for tap av egne soldater. Effektivt i krig, og i valgkamp.
President Barack Obama og utenriksminister Hillary Clinton i The Situation Room i Det hvite hus. Bildet er fra 2009. (Official White House Photo by Pete Souza).
I forrige uke rapporterte New York Times at president Obama tar den endelige beslutningen, med en såkalt «drapsliste» i hendene, når den innsamlede informasjonen tilsier at en terrormistenkt person er lokalisert på et bestemt sted. Sier presidenten ja – for Obama ønsker selv å ta den endelige beslutningen – igangsettes det et droneangrep, uten at noen amerikanske liv settes i fare. Med mindre den terrormistenkte er en amerikansk statsborger på utenlandsk jord, slik tilfellet var med Anwar Al-Awlaki, som ble drept i Jemen.
Menn i tjenestedyktig alder som også drepes i angrepet klassifiseres ikke som «sivile» (med mindre konkret informasjon tilsier noe annet) ettersom de i følge den rådende logikken ikke burde vært der hvis de faktisk var uskyldige. De sivile tapene i de Obama-sanksjonerte droneangrepene er dermed sannsynligvis høyere enn det som rapporteres fra offisielt hold.
New York Times-artikkelen nevner blant annet detaljene rundt droneangrepet på den pakistanske Talibanlederen Baitullah Mehsud i august 2009. Gjennom den nasjonale sikkerhetsdirektøren John O. Brennan ga Obama C.I.A. klarsignalet til angrepet. Mehsud og kona ble drept, i tillegg til andre familiemedlemmer, i følge noen rapporter.
Tirsdag denne uken godkjente Obama nok et droneangrep, også denne gangen i Pakistan. I følge rapportene ble al Qaidas nestkommanderende Abu Yahya al-Libi drept i angrepet.
George W. Obama
Hilde Eliassen Restad, seniorforsker ved NUPI og bidragsyter på AmerikanskPolitikk.no, har skrevet NUPI-rapporten The War on Terror from Bush to Obama. On Power and Path Dependency (NUPI-notat 798). Obama-administrasjonen la riktignok fra seg Bushbegrepet «the War on Terror» ved overtakelsen av nøklene til Det hvite hus. Men Restad dokumenterer at Obama har trappet opp mange aspekter av krigen, ofte til venstresidens fortvilelse.
Når det gjelder droner, har Obama gått lengre enn Bush.
Dronemoralen
Den 22. januar 2009 forbød Obama tortur med et pennestrøk, men stengningen av Guantánamobasen kom han ingen vei med. Den økte bruken av fjernstyrte og ubemannede droner kan i ettertid sees som en slags løsning på problemet. Finnes det ingen terrormistenkte fanger, behøver man ikke å låse de inne noe sted. Ingen rettigheter som må leses opp, færre klager fra internasjonale menneskerettighets-organiasjoner, ingen seriøse anklager om at han er en moderne versjon av Jimmy Carter.
Og det har vært effektivt. Al Qaida er sterkt svekket.
På tross av at dronene har tatt livet av store deler av lederskapet i al Qaida har Obama allikevel blitt kritisert fra høyre for å være for svak i utenrikspolitikken. I desember i fjor svarte Obama kritikerne på følgende måte:
«Spør Osama bin Laden og 22 av de 30 topplederne i al Qaida som har blitt fjernet fra slagmarken om jeg driver med forsoning.
Eller de som eventuelt måtte være igjen der ute, spør dem om det.”
«Taken off the field,» var ordene Obama brukte, om en slagmark ofte sett ovenfra, videooverført fra droner over Jemen, eller i afghansk eller pakistansk luftrom.
I følge Daniel Klaidmans nye bok Kill or Capture: The War on Terror and the Soul of the Obama Presidency, var Obama meget betenkt over å gå inn for å kunne holde terrormistenkte fanger på ubestemt tid på Guantánamo. «Jeg må tenke på hvordan Mitt Romney ville ha brukt den makten,» skal Obama ha sagt, allerede i juli 2009.
Med den utstrakte bruken av droner har Obama imidlertid satt en annen tvilsom presedens for sine etterfølgere, uansett om de er demokrater eller republikanere.
I krig og valgkamp
Obama står sterkere politisk sett som følge av den økte bruken av droner. Dennis C. Blair, den tidligere nasjonale sikkerhetsdirektøren (som ble sparket i mai 2010), har rett i følgende observasjon, uavhengig av Obamas motivasjon:
”Det er den politisk fordelaktige tingen å gjøre; lave kostnader, ingen amerikanske liv går tapt, og det gir inntrykk av at presidenten er tøff. Det fungerer bra innenrikspolitisk, og det er kun upopulært i andre land. Svekkes den nasjonale interessen, så tar det lang tid før det eventuelt vises.”
Men blir Obama upopulær i Norge av den grunn?
