Mer

    Panelet: Obamas styrker, svakheter og sjanser mot Romney

    Vi stiller norske USA-eksperter aktu­elle spørsmål, og her får du sva­rene. Denne gangen: Hva er Barack Obamas største styrker og svakheter, og hvordan kan han slå Romney til høsten?

    Obama og tilhengerne hans, i Columbus, Ohio, 5. mai 2012. Foto: Are Tågvold Flaten / amerikanskpolitikk.no.

    Bakgrunn: Den 5. mai sparket president Obama offisielt igang sin gjenvalgskampanje i vippestaten Ohio. Mottoet er «Forward,» mens kampanjens talepunkt er at republikanerne vil ta landet tilbake til rotet Obama måtte rydde opp i da han tok over. Har Obamaleiren lært de riktige lærdommene fra nederlagene til Ford, Carter og Bush 41, og av seirene til Reagan, Clinton og Bush 43?

    Spørsmål til panelet: Hva er Barack Obamas største styrker og svakheter, og hvordan kan han slå Romney den 6. november?


    Alf Tomas Tønnessen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda:

    «Obamas største styrke er at han i kraft av å være sittende president har mulighet til å sette dagsorden, og han har gjentatte ganger vist seg handlekraftig, blant annet ved å revitalisere bilindustrien og å eliminere trusselen fra Osama bin Laden. Hans personlige popularitet, sindige væremåte, gode humør og karisma vil være en styrke i valgkampen og i debattene mot Romney.

    Obamas svakhet er at han lovet langt mer enn han har klart å holde, og han kan bli et offer for de konkrete målsettingene om sysselsetting og begrensning på budsjettunderskudd som han tidlig la fram. Skuffelsen mange føler, kan bidra til å svekke valgoppslutningen blant viktige minoritetsgrupper i vippestater. Helsereformen er upopulær blant mange uavhengige velgere, og mange frykter en enda sterkere føderalmakt og en uhåndterlig statsgjeld.

    Obama kan slå Romney hvis han lykkes i å overbevise nok velgere om at landet tross alt er på rett kurs, og at han har de riktige løsningene for å styrke USAs infrasktruktur, utdanning og helsevesen. Han må mobilisere nok velgere i viktige vippestater som Florida, men han kan likvel tåle å tape flere av statene fra 2008-valget og likevel vinne. Han kan vinne hvis mange sentrumsvelgere frykter en for høyreorientert politikk som Paul Ryans budsjett legger opp til, og Obama kommer til å bruke mye energi på å knytte Romney både til Bush og Ryan.»


    Svein Melby, senior­forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    «Obamas fremste styrke er hans personlige kvaliteter som fremragende og kjølig analytiker, kombinert med en inspirerende og visjonær stil. Han er en sjelden vare som konsept-politiker, og er på sitt beste når han trekker opp de store linjer i samfunnsdebatten og den hovedvei USA bør følge.

    Men paradoksalt nok ligger også hans største svakhet i at han helt feilvurderer de amerikanske forutsetningene for at USA kan makte den omfattende transformasjon som han legger opp til, og som han anser som helt nødvendig. Obama mener nemlig at USA må underkastes en gjennomgripende omorganisering der føderalregjeringen spiller hovedrollen og dynamoen. Hans opplegg forutsetter at USA er en ganske vanlig nasjonalstat, men USA er en idestat og kan aldri fortsette å være USA hvis ikke dette idegrunnlag bevares. Og det setter snevre grenser for føderalregjeringens plass.

    At Obama ikke har oppnådd veldig mye på det økonomiske området og at folk flest mener de har det verre enn når han tok over vil trolig være den mest åpenbare forklaring hvis han taper. Men jeg tror altså at hvis Romney vinner så er det fordi han nesten personifiserer det amerikanske idegrunnlag, og at han vil gi amerikanske velgere en trygghet gjennom et løfte om å føre landet tilbake på velkjente spor.

    Obamas vinnermuligheter ligger selvsagt i en positiv økonomisk utvikling, eller i det minste at folk gjenvinner en tro på morgendagen som de nå mangler. Samtidig ligger det en mulighet i å fremstille Romney som en kynisk overklasseperson uten kontakt med vanlige folks problemer. Men gjennom en negativ valgkamp rettet mot Romneys person og ved å sette grupper opp mot hverandre spiller etter min mening Obama fra seg sitt beste kort, nemlig mannen som tar tak i de store problemene og som fronter vanskelig fellesløsninger. Han skulle ha omfavnet Simpson-Bowles og derigjennom okkupert sentrum, og på det viset effektivt definert republikanerne som ytterliggående. På dette viset hadde Obama også kunne utnyttet sine positive egenskaper og fortsatt fremstått som den ansvarlige og visjonære politikeren som folk følte godt ved å stemme på i 2008. Men nå har han spilt fra seg dette kortet og gjort seg helt avhengig av økonomien og en negativ valgkamp rettet mot personen Romney. Det kan fort bli hans skjebne».


    Jan Arild Snoen, kom­men­tator for Minerva:

    «Styrker: Fremdeles en bedre taler, selv om folk er litt lei ham. Han er mer likandes enn Romney. Det er vanskelig å slå en sittende president.

    Svakheter: Forventningene var urealistiske og Obama har ikke levert. Han ligger lengre unna det politiske sentrum i USA enn Romney – det mener ihvertfall velgerne.

    Hvordan vinne: Den økonomiske utviklingen er viktig, men stort sett utenfor Obamas kontroll. Bør dreie fokus vekk fra økonomien og over på verdispørsmål, og skremme med at Romney vil rasere velferdsstaten.»


    Hilmar L. Mjelde, stipendiat, Institutt for samanliknande politikk, Universitetet i Bergen:

    «Obama sin største styrke er at han er ein sittande president som stiller til gjenval etter partiet sine første fire år ved makta (=lav regjeringsslitasje), med presidentembetet som viktigaste valkampressurs. Han flyr dermed rundt på Air Force One og kombinerer i praksis offisielle oppdrag med valkamp (jf. turen til Afghanistan nyleg).

    Største svakheit – eller rettare sagt sårbarheit – er økonomien. Arbeidsledigheita bør fortsatt falle inn mot valet.

    Med ein god valkamporganisasjon, som fremmar bodskapen hans og mobiliserer veljarane, kan han slå Romney, gitt at den økonomiske situasjonen ikkje forverrar seg dramatisk.»


    Anders Romar­heim, forsker ved Insti­tutt for for­svars­stu­dier:

    «Obama er incumbent og alle vet hvem han er. Siden Carter er det kun Bush sr. som ikke fikk gjenvalg. Videre er han en utmerket campaigner, langt bedre til det enn to govern. Til sist er han godt likt av mange. Obama er klart mer populær enn politikken sin.

    Den store svakheten er fremfor alt økonomien og arbeidsledigheten. Det er krevende å vinne på et budskap om at ting kunne ha vært verre.»


    George Gooding, pre­si­dent av Mon­ti­cello Society:

    «Obamas største personlige svakhet er at han i realiteten er en veldig ideologisk og kynisk politiker, i motsetning til kandidaten vi ble presentert for i 2008; velgerne har merket dette og vil få påminnelse om det hver dag frem mot valget. Presidentens største potensielle styrke er ironisk nok hans tidligere motstander Hillary Clinton, med henne som visepresidentkandidat slår han garantert Mitt Romney. Utover det potensielle er nok Obamas største fordel at han og Demokratene er veldig sterke i en rekke folkerike delstater som gjør det vanskelig for Romney å vinne nok valgmenn. Romney må vinne i nesten alle delstatene som er på vippen for å bli president.»


    Steinar Ottesen, redaktør av PolitiskeNyheter.no:

    «President Obamas største styrker er at Obama-valgkampen har en meget omfattende valgkamporganisasjon og et nyteknologisk valgkampapparat som Romney-kampanjen ikke er i nærheten av. Presidenten samler inn langt større summer, men dette jevner seg ut hvis man tar med Super PACene i beregningen. Økonomien er svak, men den er i bedring og president Obama har klart å skape flere millioner jobber, som kan være et godt narrativ for kampanjen. Aksjonen som drepte Osama Bin Laden vil også hjelpe han i kampen om å være en sterk«Commander in Chief». I tillegg har presidenten noe alle presidenter har, «The Bully Pulpit» som gjør det langt lettere å få oppmerksomhet fra media og kontrollere nyhetssyklusene enn «bare» en presidentkandidat.

    Den største svakheten for Barack Obama er den svake amerikanske økonomien, selv om det er forbedringer på mange fronter, unntatt den viktigste fronten, sysselsetningen. En arbeidsledighet på over 8 prosent kan koste presidenten seierene i viktige vippestater som Ohio, Florida og Pennsylvania. Mitt Romney har erfaring fra finanssektoren og økonomi er den saken som velgere kan ha større tiltro til en president Romney enn en president Obama. Mantraet om håp og forandring er borte og Obama må denne gangen gjennomføre en «vanlig presidentvalgkamp», noe som er til forhold for «The Grand Old Party».

    Presidenten sin oppslutning er bedre enn man skulle tro med en slik høy arbeidsledighet og han er godt likt på det personlige plan. Barack Obama har en langt lettere vei til 270 valgmenn som kreves for å vinne valget, vinner Obama de samme statene som John Kerry i 2004 pluss Ohio blir han gjenvalgt. Obama har flere steder han kan vinne enn Mitt Romney, som etter min mening må vinne både Ohio og Florida. Klarer i tilegg presidenten å tegne et bilde av at Mitt Romney er for konservativ og vil tilbake til politikken under George W. Bush, blir det vanskelig for uavhengige velgere i vippestatene å stemme på Romney, og lettere å stemme på en mer moderat Obama.»


    Steinar Solås Suvatne, bidragsyter på amerikanskpolitikk.no:

    «Obama kan ikke be velgerne spørre seg om de har det bedre nå enn da han først flyttet inn i Det ovale kontor, så han må klare å selge følgende budskap; at han og hans politikk er den riktige ledestjernen nå som økonomien (sakte men sikkert) bedres i USA. Kanskje er Reagans gamle «Its morning in America» et tankekors Obamas strateger kan ha i mente?

    Hans største problem slik jeg ser det er at han representerer en noe ekspensiv politikk (etter amerikansk målestokk) og Romney kan gjøre saken sort/hvit og si at det nåværende regimet bruker for mye av statskassa. I tillegg tror jeg faktisk Romney scorer bra på sin næringslivserfaring. Mange i USA vil nok hevde at det er i privat næringsliv man kan finne langvarige løsninger for landet, og da sitter Romney, med sin svært vellykkede businesskarriere, med et ess i ermet. Men klart, tegningene av Mitt Romney som superkapitalist – en pengevampyr – gjør at Romney vil måtte bruke dette kortet med moderasjon. Han sliter allerede nok med å fremstå sympatisk som ståa er nå.

    Obama slår Romney.

    Og det gjør han fordi han har lyktes med sin utenrikspolitikk, fordi økonomien tross alt er på bedringens vei, og fordi Mitt Romney lider av samme problem som John Kerry gjorde i 2004; han er rett og slett ikke likendes nok, han genererer ikke nok entusiasme. Og er det en ting Obama er flink på, så er det å skape entusiasme rundt seg.»


    Og hva mener jeg?


    Are Tåg­vold Flaten, redaktør av amerikanskpolitikk.no:

    «Styrker: Obama har Air Force One og en presidents evne til å sette agendaen. Han er bedre likt enn Romney, og er i sitt ess når han kan drive valgkamp. Presidenten har fridd målrettet til et knippe demografiske grupper, har peilet inn et knippe vippestater, og har meget dyktige strateger som styrer skuta. De vet hva som må til, og har finstudert Romneys styrker og svakheter i løpet av en lang og skitten nominasjonskamp. Her har både Perry, Gingrich og Santorum bidratt rikelig.

    Svakheter: Først og fremst helsereformen, som sees som føderalt overtramp av mange på høyresiden. Saken har en voldsom mobiliseringskraft for grasrota i partiet. «Forward» budskapet fungerer for de som allerede mener presidenten er inne på noe. Men for republikanerne og uavhengige velgere som lener i deres retning vil Obamas vei fremover kun minne om at presidenten er på vei i feil retning. Usikkerheten rundt økonomien, som Obama ikke kan gjøre stort med, kan til envher tid tippe i Romneys favør. Det innebærer at veien til 270 valgmenn er smal, selv om Obama er favoritt som sittende president.

    Obama gjør foreløpig alt for å sette fokus på personen Romney («Hvem er egentlig denne mannen?»), Romneys rike støttespillere, og baksiden ved Romneys erfaring fra Bain Capital. Grunnen er at velgerne foreløpig tror Romney kan gjøre en bedre jobb med økonomien. Messina, Axelrod og Plouffe er igang med et Roveiansk angrep på Romneys sterkeste kort, noe som er smart. Del to av denne strategien er «Mediscare», med utgangspunkt i Romneys støtte av Paul Ryan og «hans» budsjett. Obama må jobbe hardt for at velgerne ikke stemmer for eller i mot ham, men på personen Obama eller personen Romney. Det blir ikke pent, men det kan fungere.»


    Hva mener du?

    Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller hashtagen #ampolitikk på Twitter

    Are Tågvold Flaten
    Are Tågvold Flaten
    Statsviter og redaktør av AmerikanskPolitikk.no. Programleder av podkastene "Valgkampsirkuset" og "Amerikansk politikk". Forfatter av "Sirkuset - Clinton, Trump og tidenes valgkamp".

    Les også