Visepresident Joe Biden beviste i forrige uke hvorfor det står Obama-Biden på gjenvalgskampanjens nye valgkampmateriell.
Visepresident Joe Biden og president Barack Obama, «Obama-Biden 2012.» (Official White House Photo by Pete Souza).
En av Sarah Palins mer uskyldige forsnakkelser i 2008 var å kalle Obamas visepresidentkandidat «O’Biden.» Palins løsning i den TV-sendte visepresidentdebatten ble følgende: «Kan jeg kalle deg Joe?»
Joe har siden blitt latterliggjort for både det ene og det andre, og det har blitt skrevet mye om at Obama kanskje burde bytte ut 69-åringen med Hillary Clinton foran høstens valg.
Dette skal visstnok være et sårt punkt for Biden, og Obama skal derfor ha bestemt seg for å kutte følgende vits fra talen på korrespondentmiddagen for noen uker tilbake: «For fire år siden valgte jeg Joe Biden som min visepresidentkandidat. Fire år senere er jeg nesten sikker på at jeg kommer til å velge Joe på nytt…» I følge manuset skulle Obama deretter blunke lurt til publikum.
Til Ohio
I forrige uke tok visepresidenten turen i Air Force Two til vippestaten Ohio, der Obama sparket igang valgkampen den 5. mai. Biden, som stilte som presidentkandidat både i 1988 og 2008, tok turen innom en brannstasjon, der han blant annet snakket om tragedien som rammet ham i desember 1972.
Et par uker etter at Biden vant senatsvalget i Delaware som 29 åring ble nemlig kona Neilia og deres tre barn meid ned av en trailer midt i julehandelen. Kona og deres ett år gamle datter Naomi omkom, mens de to sønnene overlevde. Biden skulle senere bli sverget inn som senator på sykehuset.
I tillegg til å snakke om sin egen oppvekst og bakgrunn hadde Biden med seg et par nyskrevne taler. Og disse framførte han med en slik entusiasme at en skulle tro valget kun var en uke unna.
«Jeg blir støtt når de snakker om familier slik den jeg vokste opp i. Jeg blir støtt av at de tror vi snakker om misunnelse. At det handler om jobb-misunnelse, velstands-misunnelse, at vi ikke drømmer,» ropte Biden. «Moren og faren min trodde at jeg kunne bli president, og visepresident, dersom jeg bare ønsket det nok. Moren min drømte akkurat like mye som hvilken som helst rikmann drømmer. De forstår oss ikke. De forstår ikke hvem vi er,» fortsatte Biden.
Angrepsbikkje
Sparkene i retning rikingen Mitt Romney var åpenbare, og Biden gled rett inn i rollen som Obamas angrepsbikkje, en rolle som kler ham godt.
Et eksempel er følgende uttalelse, som Biden har gjentatt flere ganger i forbindelse med årsdagen for aksjonen som tok livet av Osama bin Laden: «Takket være president Obama er bin Laden død og General Motors i live. Vi må spørre oss selv om det ikke ville ha vært omvendt dersom Romney hadde vært president.”
Biden kan med andre ord være god å ha når valgkampen tilspisser seg ytterligere. Han tilhører attpåtil en velgergruppe som tradisjonelt favoriserer republikanerne, nemlig eldre hvite menn. Biden har også mange bånd til Senatet takket være sin lange karriere i Kongressens øverste kammer (1973-2008), og det er liten tvil om at han kan ta over dersom Obama skulle falle fra.
Det er sistnevnte moment som sies å være førende i Romneys jakt på sin visepresidentkandidat: Hvem er trygg og erfaren nok til at han eller hun kan ta over fra dag én? Sagt på en annen måte: «Hvem er hvit og kjedelig nok til at fokuset holdes på Obama og økonomien?»
Biden 2016?
Biden har vært såpass effektiv den siste tiden at stadig flere snakker om at kan kanskje burde stille som presidentkandidat i 2016, gitt at Obama faktisk vinner gjenvalg.
I 2016 vil imidlertid Biden være 73 år gammel, like gammel som Ronald Reagan var da han vant gjenvalg i 1984.
Alderen vil dermed være et argument for at han bør trekke seg tilbake – slik Dick Cheney gjorde det i 2008 etter to perioder som visepresident. Biden bør kanskje heller la yngre kandidater kjempe om partiets nominasjon.
Da John Kerry utfordret Bush i 2004 var det en ung demokrat fra Illinois som stjal mye av showet på demokratenes landsmøte, nemlig Barack Obama. Får vi se et kommende demokratisk stjerneskudd på demokratenes landsmøte i Charlotte, North Carolina i begynnelsen av september?
Dersom Biden allikevel stiller vil han måtte kjempe hardt for å vinne, slik visepresident George H.W. Bush erfarte i 1988. Bidens 2016-valgkamp vil i så fall klassifiseres som en «etterfølgers valgkamp», en type valgkamp som i følge Samuel L. Popkins nye bok The Candidate: What it Takes to Win – and Hold – the White House, er langt vanskeligere å lykkes med enn for en utfordrer som Romney, eller som en sittende president som Obama.
Twitter: @AreFlaten / @AmPolitik
«On Message» er Are Tågvold Flatens faste spalte her på AmerikanskPolitikk.no. Den kommer først og fremst til å omhandle valgkamp og det politiske spillet.
