Det minst dårlige alternativet

Obama ligger ikke nød­ven­digvis så dårlig an mot Romney som en fersk Gal­lup­må­ling til­sier (Offi­cial White House Photo by Pete Souza).

Mens Rom­ney­leiren kan juble over Gal­lups nyeste menings­må­ling, viser CNN en annen side av saken; Obama gis en ledelse på ni pro­sent­poeng, mens kun hver tredje Rom­ney­velger fak­tisk stemmer for den tid­li­gere guver­nøren, og ikke bare imot den sit­tende presidenten.

Dette kan beskrives som isvann i blod­årene til Mitt Romney. Etter at Gallup tid­li­gere denne uken offent­lig­gjorde en menings­må­ling som gav ham en ledelse på to pro­sent­poeng, viser CNNs menings­må­ling at Rom­ney­kam­panjen frem­deles har store hull å fylle for å ta igjen Obama.

En ledelse på ni pro­sent­poeng er alli­kevel ikke det verste Romney tar med seg fra menings­må­lingen; CNN avdekker også at så mange som 62 % av dem som sier de vil stemme repub­li­kansk, gjør det som en stemme mot Obama, ikke for Romney.

Er dette godt eller dårlig nytt for Romney? His­to­rien gir oss argu­menter på begge sider av saken. 

Når anti­pa­tier hjelper sei­er­herren

En menings­må­ling i for­kant av valget i 2000 avdekket at så mange som 45 % av det som senere ble Bus­hvel­gere, anså sin stemme som en stemme mot Al Gore, og ikke for George W. Bush. Det virker unød­vendig å minne om utfallet av valget.

Oktober 1999:

• Bush vel­gere: 53 % for Bush, 45 % mot Gore
• Gore vel­gere: 61 % for Gore, 36 % mot Bush

I for­kant av valget i 1992, da Bill Clinton noe over­ras­kende slo George H. W. Bush, var det klare tendenser til at Clinton tjente på at han ikke var George Bush sr.

Juni 1992:

• Bush vel­gere: 68% for Bush, 28% mot Clinton
• Clinton vel­gere: 50% for Clinton, 46% mot Bush

Når anti­pa­tier fører til mang­lende entusiasme

I 2004 var det sterke mot­strøm­ninger til George W. Bush blant demo­kra­tiske vel­gere, men som kjent gikk alli­kevel Bush sei­rende ut av duellen. John Kerry klarte ikke å utnytte stem­ningen til sin fordel, og var kan­skje ikke karis­ma­tisk og likendes nok på egenhånd.

Sep­tember 2004:

• Bush vel­gere: 80% for Bush, 17% mot Kerry
• Kerry vel­gere: 41% for Kerry, 55% mot Bush

En lig­nende situa­sjon er å spore i 1984, med en tydelig tendens til anti­pa­tier mot Reagan blant Mon­dal­sym­pa­ti­sører. Men det endte alli­kevel med brak­seier til den sit­tende presidenten.

            Juli 1984:

• Reagan vel­gere: 80 % for Reagan, 15 % mot Mondale
• Mon­dale vel­gere: 49% for Mon­dale, 47% mot Reagan

Hvorfor Mitt Romney bør tenke mer på John Kerry og Walter Mon­dale enn på George W. Bush og Bill Clinton:

Når Kerry tapte mot Bush var det blant annet fordi han manglet evnen til å vir­kelig begeistre poten­si­elle vel­gere – en situa­sjon Mitt Romney nok vil kjenne seg igjen i. Og Romney har ’dår­li­gere’ tall enn Kerry i så måte (55 vs. 62 prosentpoeng).

Det kan hevdes at det går en grense et sted – på et eller annet tids­punkt går anti­pa­tier til mot­stander over i mang­lende entusiasme.

I vårt meget begren­sede utvalg, virker den til å ligge på rundt 50 %. Er halv­parten av støtten din grunnet mishag mot din kon­kur­rent, er du i trøbbel, kan vi våge oss til å hevde.

Da er i så fall Mitt Romney i kjempe­trøbbel, ettersom CNNs menings­må­ling jo avdekket at så mange som 62% av poten­si­elle Rom­ney­vel­gere stemmer repub­li­kansk som en pro­test mot Obama. Lika­bi­lity fort­setter med andre ord å være et pro­blem for Mitt Romney.